Regjeringen med ny strategi: Slik vil de beskytte Norge mot terror

Ti år etter 22. juli kommer regjeringen med en ny strategi mot terror. Blant de prioriterte tiltakene er tydeligere advarsler og råd til de som kan bli utsatt for angrep.

Monica Mæland foran politihelikoptre på politiets beredskapssenter

Justisminister Monica Mæland kommer med den nye kontraterrorstrategien like før det har gått ti år siden 22. juli-terroren.

Foto: Jørn Tveter / NRK

Etter 22. juli-terroren ble håndteringen gransket av Gjørv-kommisjonen.

Kommisjonen konkluderte blant annet med at myndighetenes evne til å beskytte ungdommene på Utøya sviktet. Granskingen viste at gjerningspersonen kunne vært stanset tidligere.

Etter dette har mange ressurser gått til å styrke beredskapen og evnen til å håndtere terrorangrep. Politiet har blitt omorganisert med større operasjonssentraler, politiet har fått nye helikoptre og mange andre omfattende tiltak.

Politihelikopeteret LN-ORA parkert

22. juli 2011 kom det eneste operative politihelikoptret seg aldri opp i lufta. Nå har politiet tre nye politihelikoptre stasjonert på Politiets nasjonale beredskapssenter utenfor Oslo.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

I den nye kontraterrorstrategien fra regjeringen skriver de at alle anbefalingene fra 22. juli-kommisjonen ansees fulgt opp.

– Jeg mener at Norge er bedre rustet enn noen gang både til å kunne forebygge og håndtere terrorsituasjoner, men denne jobben blir vi aldri ferdig med, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) til NRK.

Hun legger nå fram en oppdatert strategi mot terror.

Strategien inneholder totalt 32 ulike tiltak knyttet til å forebygge, beskytte, avverge og håndtere terror.

Avverging, forebygging og beskyttelse

Forrige gang norske myndigheter la fram en strategi mot terror var som en stortingsmelding om terrorberedskap. Den strategien var et svar på 22. juli-kommisjonens rapport og inneholdt mange konkrete tiltak knyttet til å håndtere terrorangrep.

Hender som holder dokumentet Nasjonal kontraterrorstrategi 2021

Den nye strategien legges fram i disse dager.

Foto: Jørn Tveter / NRK

Den nye strategien har færre sider og mindre konkrete tiltak knyttet til beredskap fra politi og forsvar for å håndtere angrep.

Tre av fire ekstra prioriterte tiltak handler om å forebygge, avverge og beskytte mot terror.

De høyest prioriterte tiltakene er:

  • Tette hull i regelverket for PST knyttet til teknologi
  • Bedre varsling og råd til de som kan være mål for terrorangrep
  • Bedre samarbeid lokalt om håndtering av terrorangrep
  • Hjelpe terrordømte som kommer ut av fengsel tilbake til samfunnet

– Den viktigste investeringen vi gjør er å forebygge slik at hendelser ikke skjer. Det handler både om at vi skal være forberedt, men og at ulike aktører som kan være utsatt for trusler er godt informert for på den måten å sikre seg, sier Monica Mæland.

Vil varsle og hjelpe de som kan bli terrormål

Evalueringen etter terrorangrepet mot Al-Noor-moskeen i Bærum avdekket at moskeer og andre ikke hadde fått vite at trusselen mot muslimske miljøer fra høyreekstreme var skjerpet.

Dette er ett av punktene som nå er høyt prioritert i den nye strategien.

– Vi er veldig tydelig i denne strategien på at politiet og PST i større grad må informere bedre og tydeligere overfor aktører som kan være trusselmål. Det skal sette dem i stand for å ha en bedre trusselforståelse, men også for å sikre seg bedre, sier justisministeren.

I strategien ligger det tiltak både om at myndighetene må dele informasjon om trusler, men også at det skal gis råd om hvordan de som er utsatt kan beskytte seg bedre. Noen grupper kan også få økonomisk støtte til sikkerhetstiltak.

Roger Berg foran politihelikopter

Assisterende sjef for PST, Roger Berg, mener det er potensiale for å få inn flere tips som kan avverge terror.

Assisterende sjef for PST, Roger Berg, vedgår at bedre kommunikasjon fra myndighetene kan være viktig.

Blant annet fordi det trengs for å styrke tilliten, samarbeidet og dermed også skaffe PST flere tips.

– Det er en terskel for å varsle. Så vi kan ikke bare si at befolkningen skal bli flinkere til å varsle oss. Vi må også legge til rette for at det skal være lett å varsle. Det er en viktig del av denne strategien. Da må også vi bli mindre hemmelige, og dele mer informasjon av det vi har for å øke kunnskapsnivået på disse områdene, sier Roger Berg til NRK.

Heller ett tips for mye enn ett for lite

Tidligere i sommer advarte moren til drepte Johanne Zhangjia Ihle-Hansen og stemor til Philip Manshaus andre foreldre i en NRK Brennpunkt-dokumentar.

Advarselen var klar:

Ellen Ihle-Hansen

Ellen Ihle-Hansen fortalte til NRK Brennpunkt om tegnene på radikalisering.

Foto: Anders Hammer / NRK

– Jeg føler at jeg går ut offentlig og på en måte kler meg litt naken, fordi jeg sier at man må reagere veldig tidlig. Som ikke vi gjorde da, som jeg føler at vi burde gjort, sa Ellen Ihle-Hansen til NRK.

Justisministeren mener kommunikasjon begge veier er viktig for å forebygge og avverge terror.

Derfor merket hun seg budskapet fra Ellen Ihle-Hansen.

– Det gjør jo et utrolig sterkt inntrykk. Derfor er vår veldig klare oppfordring at alle som er bekymret tar kontakt – heller en gang for mye enn en for lite. Det er veldig viktig at politiet og PST får informasjon, og på et tidlig tidspunkt som mulig, sier Mæland.

Hun forteller at det skal bli enklere å tipse myndighetene og be om hjelp. Nærstående kan også ta kontakt med de regionale sentrene for vold og traumatisk stress for å få råd og hjelp.

Det lages også veiledere om hvordan man enkelt skal kunne varsle myndighetene.

Oppdatert 15. juli 2021 kl. 10.08: Lagt til lenke til kontraterrorstrategien slik den er publisert på regjeringen.no.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger