Ellen Ihle-Hansen

Ellen Ihle-Hansen er Philips Manshaus’ stemor og Johannes mor.

Foto: Anders Hammer / NRK

Terroristen Philip Manshaus’ stemor advarer: – Ikke vent med å slå alarm

PST frykter mer terror etter pandemien. Stemoren til Philip Manshaus ber folk ha lav terskel for å reagere på hatefulle ytringer.

Frykter du at noen som står deg nær er i ferd med å bli radikalisert, må du ikke bare håpe på det beste, men kontakte myndighetene.

Advarselen kommer fra Ellen Ihle-Hansen som både er mor til drapsofferet Johanne Zhangjia Ihle-Hansen og stemor til Philip Manshaus.

– Hvis man opplever at barna har hatefulle utsagn og ekstreme, politisk holdninger, så må man sette seg ned og prate med dem. Man må være interessert i hva de driver med, hva de ser på nettet. Og man må ta det skikkelig på alvor, sier Ellen Ihle-Hansen.

Grafikk: Tom Bob Peru Aronsen/NRK

Vil hjelpe andre

Både familie og venner var bekymret for Manshaus’ høyreekstreme holdninger før han 10. august 2019 skjøt stesøsteren Johanne og gikk til angrep på Al-Noor-moskeen i Bærum.

I moskeen hadde han som mål å drepe så mange muslimer som mulig, men ble overmannet av snarrådige moskemedlemmer.

I juni 2020 ble Manshaus dømt til 21 års forvaring med en minstetid på 14 år.

Ellen Ihle-Hansen

Ellen Ihle-Hansen leser politiforklaringen til stesønnen. – Vi skjønte ikke, kunne ikke forstå at han kunne ha et sånt potensiale, sier hun.

Foto: Anders Hammer / NRK

Ihle-Hansen har valgt å være med i NRK Brennpunkts nye dokumentarserie «Philips vei til terror» for å hjelpe andre som er tett på mennesker de frykter kan være i ferd med å bli radikalisert.

Advarselen er klar:

– Jeg føler at jeg går ut offentlig og på en måte kler meg litt naken, fordi jeg sier at man må reagere veldig tidlig. Som ikke vi gjorde da, som jeg føler at vi burde gjort, sier Ihle-Hansen.

Var redd for stebroren

Johanne ble født i Kina. Da hun var ni måneder gammel, ble hun adoptert og hentet til Norge. Ellen Ihle-Hansen var blitt kjæreste med Philip Manshaus’ far. Og hun og Johanne flyttet inn sammen med Philip, hans to eldre brødre og far på Eiksmarka i Bærum.

Johanne som barn

Johanne og Philip delte rom som barn. Ellen forteller at han hadde mye mareritt, og ville ikke sove alene.

Foto: Anders Hammer / NRK

Da Johanne var 17 år, ble hun drept hjemme i sengen av fire dødelige skudd avfyrt av Philip Manshaus. Drapet var ment å være et ledd i det Manshaus har forklart skulle bli en rasekrig.

Sommeren 2019 hadde Johanne sendt en rekke bekymrede meldinger til kjæresten sin i Portugal. Hun var blitt redd for stebroren.

Han hadde kalt henne en ape, gikk i skyteklubb og spilte av hatprat på nettet. En skuddsikker vest som han hadde bestilt, ble levert med bud på Eiksmarka. Tilfeldigvis var det Johanne som tok imot den.

Dagen før Johanne ble drept – meldte hun til kjæresten:

9. august 2019

Johanne:Han hører på en tale om hvor skitne og ekle kinesere er som rase. Kan du forstå hva jeg gjennomgår? Dette er galskap.

Hakekors på veggen

Ellen Ihle-Hansen skildrer hvordan hun konfronterte Manshaus med rasistiske bemerkninger Johanne hadde fortalt om. Men han bare avfeide det, og hevdet Johanne overdrev.

Familien oppdaget at Manshaus skjulte et hakekors og avisutklipp om terrorangrep og masseskytinger under et norsk flagg på rommet. Det gjorde Ihle-Hansen enda mer bekymret.

– Det var den siste uken broren hans fortalte meg hva som var på rommet hans. Når jeg gikk inn og så på det, da kjente jeg at dette greier ikke vi å hanskes med, nå trenger vi hjelp.

Illustrasjon: Tom Bob Peru Aronsen

Etter en prat med faren, plukket Manshaus ned utklippene og hakekorset fra veggen. Han forsto at stemoren vurderte å kontakte Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Derfor ønsket han å få det til å se ut som om han hadde endret kurs og ikke lenger var høyreekstrem.

– Han ble veldig blid. Spesielt mot meg. Han var litt i overkant sitt gamle jeg de neste dagene. Helt til dette skjedde. Men han har jo forklart selv at det var fordi han var redd for at politiet skulle bli trukket inn og han skulle bli avslørt. Så han lurte oss.

Søkende og intens

Fra begynnelsen av tenårene hadde Manshaus vært uvanlig søkende. Med hud og hår kastet han seg inn og ut av ulike miljøer, mens han skiftet både klesstil og oppførsel.

I løpet av noen få år gikk han fra å ha en guttekjæreste i emomiljøet på Oslo S, til å delta på møter sammen med kristenkonservative i Den læstadianske forsamling.

I juli 2019 var Manshaus med på et rekrutteringsmøte med ledende nynazister i Den nordiske motstandsbevegelsen i Oslo.

I egne notater hyllet Manshaus da terroristen Anders Behring Breivik.

Takk Herren for Breivik, uten han hadde det kanskje vært langt verre. Sammen skal vi tilintetgjøre disse menneskene som har trosset vår Herres vilje med sin grådighet, løgneri, raseblanding og horeri. Disse er avskyelige.

Fra Philip Manshaus’ notater

Venner trakk seg unna

Under rettssaken mot Manshaus våren 2020 kom det fram at venner hadde opplevd hans rasistiske kommentarer som så ubehagelige at de opprettet en ny chatgruppe uten ham.

En kamerat som ble kjent med Manshaus da han gikk på videregående, fortalte at han merket endringer fra sommeren 2017.

Mens han tidligere hadde eksperimentert med narkotika, tok Manshaus nå avstand fra rus. Han framsto som mer pessimistisk og nedstemt enn tidligere.

Utover i 2018 ga Manshaus uttrykk overfor venner og familie for jødehat, frykt for masseinnvandring, og motstand mot å blande ulike etnisiteter og kulturer.

Flere av Manshaus’ venner trakk seg unna. De meddelte de andre i gjengen at de ikke ønsket å delta på sammenkomster om han skulle komme.

På en fest i midten av juni 2019 tilspisset konflikten seg da Manshaus møtte opp og igjen kom med rasistiske utsagn.

Kameraten som vitnet om dette, sier imidlertid at han aldri trodde at Manshaus faktisk kunne komme til å skade noen.

PST varslet

19. juni 2018, over et år før drapet og angrepet, kom det en bekymringsmelding til PST om Manshaus.

Varsleren fortalte at Manshaus hadde gitt uttrykk for høyreekstreme og konservative holdninger, og at venner kalte ham «nynazisten».

Et par måneder tidligere hadde Manshaus meldt seg inn i en skyteklubb. Varselet var detaljert og fokuserte også på Manshaus’ psyke. Han ble beskrevet som å ha sterk selvtillit som sto i kontrast til usikkerheten i oppveksten hans.

Fordi PST ikke vurderte det som at Manshaus hadde planer om å utøve vold, ble han ikke kalt inn til en bekymringssamtale.

– Vi får mange tips. Og det å vurdere tipsene og jobbe videre med dem er en krevende oppgave. Men hvis vi får en voldelig intensjon, da er det jo ingen tvil. Men det var det ikke i det tilfellet her, sier PST-leder Hans Sverre Sjøvold.

Stemor Ihle-Hansen mener familien i 2018 burde ha blitt informert om PST-varselet.

– Jeg må jo være ærlig og si at jeg skulle ønske vi kunne blitt informert om det. Det kan jo tenkes at vi hadde reagert litt annerledes, hadde vi visst at andre også var veldig bekymret for at det var så alvorlig, sier hun.

Philip Manshaus

Philip Manshaus møtte NRK i Ila fengsel og forvaringsanstalt, 31. mai 2021.

Foto: Anders Hammer / NRK

Viser til nettet

NRK Brennpunkt møtte Philip Manshaus i fengselet i slutten av mai 2021.

Da uttrykte han ingen anger for drapet eller moskeangrepet. Han kviet seg for å snakke om oppveksten, som han mener ikke er relevant for hva han gjort.

– Vi har møtt stemoren din Ellen, som dypt savner Johanne. Hva tenker du om det?
– Jeg kommer ikke til å kommentere noe på familieforhold ellers.

– Det virker som om du var veldig søkende i oppveksten, altså du var innom...
– Ja... neste spørsmål.

– Du vil ikke snakke om ulike miljøer du har vært en del av tidligere?
– Nei, jeg ser ikke på det som at det bærer noen relevans for budskapet mitt.

Philip Manshaus

Philip mistet moren sin i selvmord da han var fire år.

Foto: Anders Hammer / NRK

Philip Manshaus sier det er åpenbart at det var gjennom nettet han tilegnet seg holdningene som fikk han til å gå fra ord til handling.

På nettet leste han innlegg, så på YouTube-videoer og deltok i diskusjoner. Politiets kartlegging av nettaktiviteten hans, bekrefter mange søk etter nynazistisk propaganda.

– Jeg brukte bare ett år nesten, et og et halvt år, på å komme frem til de meningene som jeg gjorde. Og det representerer egentlig bare hvilken slagkraft som nettet egentlig har, sier han.

– Nettet er en slags supermotorvei for ideer. Hvor ideer og meninger kommer i kontakt i en slik hastighet som bare aldri er sett maken til i historien, sier Manshaus.

Foto: Thomas Søbstad/NRK

Mer ekstremisme under pandemien

Da PST la fram sin trusselvurdering tidligere i år, slo de fast at pandemien fører til mer radikalisering blant høyreekstreme.

PST-sjef Hans Sverre Sjøvold pekte på at tiltakene mot korona-viruset skaper økonomisk usikkerhet og arbeidsledighet, og har bidratt til økt sosial isolasjon.

– I tillegg ser vi at høyreekstreme i dag henter inspirasjon fra en bredere ideologisk plattform og er langt mer transnasjonale enn tidligere, sa Sjøvold.

Ellen Ihle-Hansen

Ellen Ihle-Hansen fant fram telefonnummeret for å varsle PST, men rakk ikke å kontakte dem før stesønnen drepte datteren hennes.

Foto: Anders Hammer / NRK

Hjemme i huset på Eiksmarka i Bærum hadde de håpet at Manshaus’ høyreekstremisme ville gå over, slik som de mange tidligere fasene hans.

– Det er ikke lett å se objektivt på ungene sine. Man står dem egentlig litt for nær. Og da må man bare rett og slett bruke hjelpeapparatet. Spørre om hjelp. Hva skal jeg gjøre?

– Bare reager tidlig. For blir det for sent, så kommer man ingen vei, sier stemor Ihle-Hansen.

Se Brennpunkt-serien «Philips vei til terror»:

Et høyreekstremistisk terrorangrep rammer Bærum. Gjerningsmannen er den lokale 21-åringen Philip Manshaus.

1. episode: 10. august 2019. Et høyreekstremistisk terrorangrep rammer Bærum. Gjerningsmannen er den lokale 21-åringen Philip Manshaus.

En søkende Philip Manshaus trekkes mot vidt forskjellige miljøer. Noen av dem rundt han begynner å bli urolige for holdningene hans.

2. episode: Oppvekst. En søkende Philip Manshaus trekkes mot vidt forskjellige miljøer. Noen av dem rundt han begynner å bli urolige for holdningene hans.

Mange har vært bekymret for Philip Manshaus. Hvorfor er det ingen som stopper ham?

3. episode: Erkjennelse. Mange har vært bekymret for Philip Manshaus. Hvorfor er det ingen som stopper ham?