I dag avgjorde retten at Krekar får oppnevnt en såkalt «særskilt advokat», som verken han, eller hans egen forsvarer får snakke med. Han får heller ikke vite hvilken skjult informasjon om ham som den spesialoppnevnte advokaten får del i.
Det er den profilerte forsvareren Aase Karine Sigmond som har fått denne jobben, skriver Aftenposten.
NRK har bedt om innsyn i listen over hvem som kan ta på seg slike topphemmelige oppdrag, men blir avvist.
«Sorenskriveren har besluttet at sikkerhetsloven §§ 11 og 12, og offentlighetslova § 13 skal anvendes slik at det ikke gis innsyn i listen», skriver kommunikasjonssjef i Oslo tinghus, Irene Ramm i en e-post.
– Merkelig
Advokat Jon Wessel-Aas er hoderystende til hemmelighetskremmeriet. I sakene der det brukes «særlig advokat», er det allerede en stor grad av hemmelighet og derfor svekket rettssikkerhet, forklarer juristen med spesialkompetanse på ytringsfrihet.
Advokat Jon Wessel-Aas mener det er vanskelig å forstå hvordan en offentliggjøring av listen «i noen grad kan medføre skadefølger for Norges ellers dets alliertes sikkerhet, forholdet til fremmede makter eller andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser».
Foto: Bing Hodneland Advokatselskap DA– Det fremstår som merkelig og etter min vurdering rettslig uholdbart at selve listen over hvem som kan oppnevnes som «særskilt advokat» i disse sakene, skal være unntatt offentlighet, sier Wessel-Aas til NRK.
Listen over de sikkerhetsklarerte advokatene, også kalt «skyggeadvokater», er stemplet «begrenset».
– Begrunnelsen er at antall og omfang av disse sakene kan si noe om aktiviteten på dette området. Hvor mange saker som behandles og hvem (antallet) som behandler dem, er derfor besluttet unntatt offentlighet, sier Ramm.
Hun utdyper at det er viktig at personer som behandler disse sakene ikke blir utsatt for press og unødig eksponering.
- LES OGSÅ:
– Absurd
Wessel-Aas mener begrunnelsen er lite overbevisende. Høyesterett har for lengst slått fast at det er i strid med ytrings- og informasjonsfriheten å unnta offentlige dokumenter fra innsyn, når innholdet har offentlig interesse.
Unntaket er når det er nødvendig av hensyn til nasjonal sikkerhet, og det er nettopp sikkerhetsloven som brukes for å hindre NRK innsyn.
«Skyggeadvokaten» plikter uansett å være til stede, ikke bare i den skjulte, men også i den åpne delen av en rettssak.
Pressen identifiserte derfor raskt Harald Stabell som «særlig advokat» i den første saken som nå føres etter det nye regelverket om rikets sikkerhet. Den gjelder Talibanministeren Abdul Rauf Mohammad som saksøker staten fordi han ble utvist.
– Det illustrerer det absurde i at listen holdes hemmelig fordi det som regel vil bli kjent i den enkelte saken, sier Wessel-Aas.
