NRK Meny
Normal

Rapport: – Arbeidsinnvandringen bremser lønnsveksten

Økte lønnsforskjeller, mindre lønnsvekst og lavere produktivitet. Slik har arbeidsinnvandringen påvirket deler av norsk arbeidsliv, viser en ny rapport.

Bygningsarbeid

PÅVIRKER LØNNINGENE: Rapporten fra Senter for lønnsdannelse og Statistisk sentralbyrå har tatt for seg store mengder statistikk på individ- foretaks- og næringsnivå i de ulike bransjene. Den konkluderer med at innvandring har ført til mindre lønnsvekst, særlig i bygg og anlegg (illustrasjonsfoto).

Foto: Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix

– Innvandrerne har blitt sysselsatt til lavere lønnsnivåer enn nordmenn. Dermed har lønningene falt isolert sett. Vi finner klarest effekt innenfor renhold og byggebransjen, sier prosjektleder Roger Bjørnstad.

Roger Bjørnstad, sjeføkonom i Pöyry management consulting

Sjeføkonom Roger Bjørnstad ved Samfunnsøkonomisk analyse har ledet arbeidet med rapporten.

Foto: Johan B. Sættem

Da EU utvidet seg østover i 2004 fryktet mange sosial dumping. Ville arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa få lavere betaling og dårligere arbeidsvilkår enn nordmenn? Hvordan ville innvandringen påvirke lønnsnivået her hjemme?

En omfattende rapport, utført av Senter for lønnsdannelse og Statistisk sentralbyrå på oppdrag fra arbeidsminister Robert Eriksson, konkluderer nå med at EU-utvidelsen førte til et «tilbudssjokk» i deler av arbeidsmarkedet.

Ned åtte prosent

Resultatet ble en dempet lønnsvekst.

Rapporten anslår at innvandringen samlet sett har bremset lønnsutviklingen i byggenæringen og renholdsbransjen med åtte prosent fra 2004 til 2014.

Dersom man ser bygg og anlegg under ett er utslagene enda sterkere. Beregninger viser at innvandringen har bremset lønnsveksten i bransjen totalt med nesten 19 prosent.

– Vi er litt usikre på hvorfor effekten er så stor når vi også inkluderer anlegg, men det kan tyde på at det er smitteeffekter. Altså at når lønnskostnadene i deler av en bransje går ned, så smitter det over til lønningene i beslektede bransjer også, sier Bjørnstad.

Rapporten har først og fremst sett på hvordan allmenngjøringen av tariffavtaler, der hele bransjer tvinges til å følge tariffavtalen, har spilt inn. Svaret forskerne kom fram til er at dette grepet «kun i begrenset grad motvirket endringene».

– En del bransjer har fått sterk sysselsettingsvekst blant innvandrere, og det har redusert lønnsveksten. Samtidig er det da innført tarifflønn i bransjene for å hindre sosial dumping. Det har dempet utslaget av lønnsnedgangen, sier Bjørnstad.

Økte lønnsforskjeller

Én av hovedgrunnene til at lønnsveksten reduseres, er at de nye innvandrerne stort sett er å finne nederst på lønnsstigen.

Dermed øker også lønnsforskjellene innad i bransjene.

I 2012 hadde en norsk arbeidstaker i byggenæringen en medianlønn per time på 200 kroner. For en arbeider født i et såkalt EU10-land (Polen, Estland, Latvia, Litauen, Bulgaria, Kroatia, Romania, Slovakia, Tsjekkia eller Ungarn) var timelønnen 170 kroner.

Analysene i denne rapporten har bekreftet at den sterke veksten i arbeidsinnvandring det siste tiåret har ført til redusert vekst i sysselsettingen blant konkurrerende nasjonal arbeidskraft, svekket lønnsvekst og økte lønnsforskjeller i berørte næringer og yrkesgrupper.

Roger Bjørnstad og Jon Erik Dølvik / Virkninger av allmenngjøring av tariffavtaler, s 128

Arbeidsinnvandringen tok av etter at E10-gruppen gradvis fikk tilgang til det norske arbeidsmarkedet. Rapporten viser til at den samlede bruttoinnvandringen fra medlemsland i Øst-Europa var ti ganger høyere i 2007 enn i 2003.

Lavere produktivitet

Ifølge Bjørnstad har innvandringen ført til at produktivitetsveksten i bygg- og anleggsnæringen har falt.

Rapporten konkluderer med at dette skyldes at tilgangen på «billigere arbeidskraft har redusert investeringer i kapital. Næringen har blitt mindre kapitalintensiv og mer arbeidskraftintensiv».

Analysene viser også at innvandringen i seg selv har ført til lavere produktivitet. Én mulig forklaring som trekkes fram er at arbeidsinnvandrerne er mindre produktive enn resten av arbeidsstyrken. En annen grunn kan være at økt innleie og bruk av utenlandske underentreprenører har ført til dårligere samordning på byggeplassene.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger