PST: Vil ha mer informasjon fra helsevesenet

Natt til 25. juni ble to personer drept og flere skadet da en mann løsnet skudd midt i Oslo sentrum. Raskt ble det fokus på hva som var motivet for angrepet, og på gjerningsmannens psykiske helsetilstand.

PST har hatt siktede Zaniar Matapour på sin radar siden 2015, blant annet fordi han skal ha støttet ideologien ekstrem islamisme. Senest i mai i år gjennomførte de en bekymringssamtale med ham.

Samtidig som han var i politiets søkelys, ble det i flere rettsdokumenter trukket frem at Matapour har slitt med sin psykiske helse. Hvordan samarbeidet mellom helsevesen og PST har vært i Matapours sak, er ikke kjent.

Men på generelt grunnlag sier PST at det kan være nødvendig med endringer i regelverk, slik at de lettere kan få informasjon fra helsevesenet i sakene de jobber med.

– PST kan ønske seg at helsevesenet får bedre mulighet for at de kan dele informasjon av relevans for å forebygge alvorlig kriminalitet til PST og politiet. Denne informasjonsdelingen må selvsagt ikke journalføres slik at den det gjelder får innsyn i at noe er delt, sier seniorrådgiver Martin Bernsen.

PST: – Ingen plikt til å innhente helseopplysninger

PST uttaler seg ikke om Matapours sak. Spørsmålene NRK har sendt, handler om hva slags opplysninger PST ber om fra helsevesenet, og hva de har mulighet til å få, i sakene de jobber med.

Bernsen forteller at det ikke er noen automatikk i at PST er kjent med helsehistorikken til personer de følger med på.

– PST har ikke plikt til å innhente helseopplysninger om personer vi har på vår radar, eller personer vi gjennomfører bekymringssamtaler med. Personer på PSTs radar kan være mange, og de vurderes individuelt, sier Bernsen.

Han sier at PST kontinuerlig må gjøre grundige vurderinger av hvilke personer de skal følge tettest. Der det er mistanke om nært forestående terror, forsøker PST å hente inn så mye informasjon som mulig.

Opp til helsepersonell å vurdere

Utfordringen er at ikke alle opplysninger er mulige å få ut.

– Det er helsevesenet som må bestemme om de vil dele opplysninger med oss. Det er opp til dem å gjøre en vurdering av hva de kan dele, basert på taushetsplikten og regelverket i dag. Litt av utfordringen ligger her. PST har ikke nødvendigvis en videre tilgang til helseopplysninger enn andre etater, sier Bernsen.

Ifølge Bernsen kan PST, med hjemmel i politiregisterloven, utlevere informasjon andre veien. Altså hvis noen på deres radar mistenkes å ha psykiske utfordringer, er det «naturlig» for PST å dele opplysninger med helsevesenet, forklarer han.

– Samtidig er ikke vi helsepersonell, så vi kan ikke nødvendigvis ta den vurderingen alene. Men det er ikke noe problem for PST å ta kontakt med helsevesenet i slike saker. Det er ikke uvanlig, selv om det ikke er noe automatikk i at vi gjør det.

– Det er nok vanligere at vi deler informasjon med helsevesenet, enn at de kommer til oss med informasjon, fortsetter Bernsen.

Helsepersonell må vurdere

En av grunnene til at helsevesenet ikke kan dele opplysninger fritt, er taushetsplikten de har overfor pasientene. Den skal blant annet sikre at pasienter føler seg trygge når de gir fra seg informasjon til helsepersonell.

– Hensynene og interessene som taler for å sette taushetsplikten til side, må veie vesentlig tyngre enn hensynene som taler for å bevare taushet, skriver Helsedirektoratet i en e-post.

Hva slags opplysninger helsepersonell likevel kan dele med politiet og PST, styres av helsepersonelloven. Den åpner blant annet for at de skal dele opplysninger for å avverge alvorlig skade, og at de kan dele opplysninger når det kan være fare for menneskeliv.

– Begrunnelsen for å videreformidle informasjon vil være at det skal motvirke risiko for skader av et visst omfang, skriver Helsedirektoratet videre.

Ansatte i helsevesenet må vurdere fra sak til sak hva de skal dele med PST. Og om det er en god nok grunn til å dele.

– Det forutsetter til en viss grad skjønnsmessige vurderinger i den enkelte situasjonen. Hvilke rutiner den enkelte virksomhet har for slike vurderinger, må helsetjenesten selv besvare.

NRK har foreløpig ikke fått svar fra helsetjenester i Oslo om hvordan ansatte opplever dette regelverket i praksis.

Martin Bernsen i PST er tydelig på at samarbeidet er viktig for sikkerhetstjenestens forebyggende arbeid. Samtidig hviler ikke ansvaret på dem alene.

– Forståelsen av hvordan terror kan forhindres i samfunnet har beveget seg mot at det ikke bare er PST som skal bekjempe terror. Det er hele samfunnets ansvar.

– I gang med å redigere rundskriv

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) sier at det mange hensyn å ta, blant annet når det gjelder personvern. Hun legger til at det ikke er enkle vurderinger i slike saker.

Mehl sier at hun har jobbet sammen med helseminister Ingvild Kjerkol det siste året om deling av opplysninger mellom helse og politi.

– Vi er i gang å revidere et rundskriv som tar for seg denne type hendelser. Vi er også åpne for regelendringer hvis det er behov for det, sier Mehl.

Hun sier at det er viktig at vi ikke generaliserer og gjør psykisk sykdom i seg selv til et problem, for det er mange som vil støte på i løpet av livet.

– Vi må finne en balanse og beskytte de som har helseutfordringer uten at det skal være mistenkeliggjøring, men samtidig fange opp de som har voldsfare, sier justisministeren.