PST: Kjente ikke til amerikansk misnøye med etterforskningen

Tre menn ble pågrepet i en koordinert aksjon torsdag morgen, mistenkt for å ha planlagt terrorhandlinger.

På pressekonferansen torsdag sa Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at de gikk til aksjon tidligere enn planlagt fordi internasjonale medier kjente til saken.

Anså informasjonen som lekket

Informasjonssjef Trond Hugubakken i PST bekrefter at medienes kjennskap til saken var en faktor, og at de ikke kunne basere seg på at saken ble holdt lokk på.

– Vi må forholde oss til at når en ikke-formell samarbeidspartner sitter på informasjon om saken, må vi anse den informasjonen som eksponert.

Nyhetsbyrået AP kjente til mistanken lenge før torsdagens arrestasjoner, men sier de ikke ville gå ut med saken før de mistenkte var pågrepet av politiet.

Ifølge Hugubakken var det ikke mangel på tillit til nyhetsbyrået AP som gjorde utslaget for avgjørelsen om å gå til aksjon.

– AP må ha hatt kilder til denne informasjonen, og jeg tviler på at de har full kontroll over alle kildene. Hvis kildene over tid hadde sett at AP ikke hadde publisert informasjonen de hadde gitt dem, kunne de for eksempel gått til et annet medium, sier Hugubakken til NRK.

Ikke kjent med amerikansk misnøye

AP-journalistene opplevde at amerikansk etterretningtjeneste var frustrerte over at norske myndigheter brukte lang tid.

– Det var frustrasjon over at norske myndigheter ikke hadde pågrepet disse personene. Våre kilder sier at de har vært under oppsikt i et år, og da spør også vi som journalister hvorfor man har ventet et år med å pågripe, sier journalisten Adam Goldman.

Hugubakken sier han ikke er kjent med at amerikanske myndigheter var misfornøyde med den norske innsatsen.

– Kildene til AP kan nok ha følt frustrasjon, men vi har gjennomført etterforskningen etter våre regler, og at andre er frustrerte over fremdriften påvirker ikke etterforskningen vår.

Mener saken er solid

Hugubakken innrømmer at tidspunktet for pågripelsen ikke var ideelt, og at APs kjennskap til saken var en viktig faktor.

– Et senere pågripelsestidspunkt kunne muligens gitt et annet utfall etter hvert, men det er vanskelig å spekulere i. Nå har vi gått til pågripelse, og mener vi har en solid sak, sier Hugubakken.

Statsadvokat Jan Glent sier til NRK at han gjerne skulle sett etterforskningen komme lengre før de mistenkte ble pågrepet og siktet.

Hugubakken vil likevel ikke gi media skylden for at arrestasjonene ble framskyndet.

– Alle saker vil på et eller annet tidspunkt bli kjent hos noen som formelt sett ikke deltar i etterforskningen. For vår del har det vært en kjensgjerning hele veien at saken på et eller annet tidspunkt ville bli kjent. Mediene har sin jobb å gjøre, og vi har vår. Av og til møtes vi på denne måten, sier Hugubakken.

- Informasjonsrett, ikke informasjonsplikt

– Jeg er glad for at PST ikke gir mediene ansvaret, sier generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk presseforbund.

– Vi lever i et omfattende, uoversiktlig informasjonssamfunn, og når noen medier har hatt kunnskap om saken i flere uker eller måneder, kommer det naturlig nok en situasjon der PST må vurdere om det er trygt å ikke foreta seg noe.

Han mener det kan være riktig av mediene å holde tilbake informasjon slik AP gjorde.

– Vi har et informasjonsansvar, ikke en informasjonsplikt. Vi må hele tiden vurdere hva som har noe i det offentlige rom å gjøre.