Dette viser at det kan bli svært vanskelig å få de tre terrormistenkte som ble pågrepet i Oslo og tyske Duisburg i går, dømt.
At norsk politi sier de måtte pågripe de tre tidligere enn de opprinnelig hadde ønsket, på grunn av frykt for å bli slått av internasjonal medieomtale, gjør det trolig heller ikke lettere.
LES OGSÅ: Terrormistenkts kone: Lå og sov da tysk politi stormet inn
LES OGSÅ: AP-journalistene: Vi visste, men lovet å ikke publisere saken
– Utfordring å bevise ikke-utførte handlinger
– Vi fikk ikke et optimalt pågripelsestidspunkt, og vi kan ikke utelukke at det har hatt innvirkning på etterforskningen, sier statsadvokat Jan Glent, som ikke la skjul på at han gjerne skulle hatt litt mer tid før pågripelsen.
Det kan vise seg å bli avgjørende for om de mistenkte blir dømt. Å ta ut tiltale på et tidlig tidspunkt i etterforskningen, kan gjøre det vanskelig å få nok bevis.
– Man har kanskje overvåkningsdata som viser at de snakker om og diskuterer hva de skal gjøre, og hvordan de skal gjøre det, men det har kanskje ikke tatt de konkrete stegene med å skaffe seg sprengstoff eller våpen eller slike ting de kan dømmes for, sier spesialist i terrorisme Tore Bjørgo ved Politihøgskolen.
LES OGSÅ: Alt om terrorsiktelsene
Siden 2003 har sju personer vært siktet for planlegging eller finansiering av terror etter straffelovens paragraf 147. Fire av dem er blitt tiltalt, men ingen er blitt dømt.
Utfordringen har vært å bevise handlinger som er planlagt, men aldri utført.
– Selv om man har en ganske stor sikkerhet om at de hadde til hensikt å begå terrorhandlinger, har man ikke hatt tilstrekkelig bevis til å dømme dem, sier Bjørgo.
– Prognosene tilsier at de ikke dømmes
Også advokat Morten Furuholmen har liten tro på at de siktede blir dømt. Furuholmen forsvarte terrortiltate Anders Bog Kristiansen, som ble frikjent i Norges første terror-rettsak i 2008.
– Skal man se på statistikken så langt, er prognosene i favør at det ikke blir noen domfellelse, sier Furuholmen.
