Hopp til innhold

Vil avdekke voldelige klimaaktivister tidligere

Regjeringen vil at alt du skriver og foretar deg på offentlige plattformer på internett skal kunne lagres av PST i fem år, eller mer. – Grenseløs innsamling, advarer Datatilsynet.

Bane-mehl-211022

Justisminister Emilie Enger Mehl mener PST trenger utvidede hjemler for å kartlegge og finne potensielle trusler i det norske samfunn.

Foto: Terje Haugnes / NRK

– Vi kan stå overfor nye og ukjente trusler som det er viktig at PST settes i stand til å forutse, for eksempel en eventuell utvikling mot voldelig klimaekstremisme, sier justis- og beredskapsminister, Emilie Enger Mehl (Sp).

Regjeringen la i dag fram et lovforslag som gir Politiets sikkerhetstjeneste mulighet til å lagre dataopplysninger i opptil fem år. Under visse vilkår kan PST få lagret opplysningene i opptil 15 år.

Datatilsynet er sterkt kritisk til lovforslaget:

– Forslaget innebærer en grenseløs innsamling av opplysninger om norske borgeres aktivitet på internett, som vil gi PST et intimt innblikk i alles liv. Forslaget ser bort fra grunnleggende personvernprinsipper og mangler kontrollmekanismer som ivaretar menneskerettighetene våre på en god nok måte, skriver direktør Line Coll til NTB.

Line Coll, Direktør Datatilsynet

Datatilsynet gjentar sin bekymring over å utvide PSTs hjemler for innsamling og lagring av offentlig tilgjengelige data.

I dag har ikke PST lov til å lagre åpent tilgjengelig informasjon fra for eksempel nettavisartikler, åpne offentlige registre, åpne diskusjoner i sosiale medier, kommentarfelt og blogger.

– Vi må kunne følge med

– PST må være på internett, der trusselaktørene er. Regjeringen vil sikre at PST er i stand til å avdekke nye trusler på nett. Vi må kunne følge med på utviklingen av ekstremisme, etterretningsvirksomhet og mulige terrortrusler, sier Mehl.

Opplysningene skal kunne brukes i analyser og etterretningsvurderinger. I tillegg skal PST kunne bruke opplysningene forebyggende og i etterforsking av straffbare handlinger.

Assisterende PST-sjef, Hedvig Moe, sier at den nye loven ikke vil føre til masseovervåkning:

– Vi skal ikke lese folk sine e-poster eller gå inn på fora som er beskyttet med passord, sier Moe på dagens pressetreff om lovforslaget.

Assisterende PST-sjef Hedvig Moe.

Assisterende PST-sjef, Hedvig Moe, avviser at lovendringen vil føre til masseovervåkning av befolkningen.

Foto: Jorunn Hatling / NRK

Adele Matheson Mestad er direktør for Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). Hun viser forståelse for at PST har behov for verktøy som skal sikre nasjonal sikkerhet.

– Samtidig vil dette innebære omfattende lagring av informasjon som folk har en forventning om at myndighetene ikke lagrer og analyserer, selv om den er offentlig tilgjengelig, sier Mestad.

Adele Matheson Mestad

Adele Matheson Mestad i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), frykter at PSTs nye hjemler kan ha en nedkjølende effekt på ytringsfriheten.

Foto: Norges institusjon for menneskerettigheter

Vi er redd for at dette vil ha en nedkjølende effekt på ytringsfriheten. Gjennom forskning vet man at lagring av slik informasjon fra myndighetenes side har den effekt at mange blir mer forsiktige med hva de skriver og sier, fortsetter hun.

- Dette er vide masseovervåkningshjemler. Det griper inn i retten til privatliv til helt vanlige folk som ikke har gjort noe ulovlig. Jeg frykter det vil føre til et skjørere demokrati med en nedkjølende effekt der folk vil vegre seg for å ytre seg i samfunnsdebatten eller søke informasjon.

Unge vegrer seg for å bli overvåket

En stor undersøkelse av unges medievaner, viste at en stor andel av de unge frykter at staten overvåker deres innlegg og opptreden på internett og i sosiale medier som Facebook. 16% oppga at de derfor lar vær å ytre seg i sosiale medier. Resultatene kom frem i Datatilsynets personvernundersøkelse 2019/20.

Venstres justispolitiske talsperson Ingvild Wetrhus Thorsvik mener de nye hjemlene til PST vil forsterke denne frykten:

Det griper inn i retten til privatliv til helt vanlige folk som ikke har gjort noe ulovlig. Jeg frykter det vil føre til et skjørere demokrati med en nedkjølende effekt der folk vil vegre seg for å ytre seg i samfunnsdebatten eller søke informasjon.

Ingvild Wetrhus Thorsvik

Ingvild Wetrhus Thorsvik i Venstre sier det er forståelig at PST ønsker seg nye virkemidler. Men hun mener regjeringen går alt for langt i å gi PST rett til å overvåke folks internett-atferd.

Foto: Svein Sundsdal / NRK

NRK konfronterte justisminister Mehl med tallene i Datatilsynets undersøkelse under pressekonferansen i dag. Hun svarte følgende:

Ytringsfriheten står sterkt i Norge, og det skal den fortsatt gjøre. Derfor har vi gått grundig inn i høringssvarene som er kommet inn, og gjort en rekke innstramminger.

15 års lagring ble for mye

Mehl viser til det opprinnelige lovforslaget som ble fremmet av Solberg-regjeringen like før den gikk av i 2021. I dette forslaget ville regjeringene at PST fikk automatisk lagre internett-trafikk i 15 år. Mehl vil at PST sletter materialet etter 5 år. Hvis ikke må de søke spesielt om å få fortsatt lagret det på egne servere i maks 15 år tilsammen.

Det er bra at departementet har lyttet til innspill i høringsrunden og strammet inn forslaget på flere punkter, blant annet ved å begrense lovlig lagringstid og innføre vilkår for hvilken informasjon som kan lagres. Men vi stiller likevel spørsmål ved om kontroll- og rettsikkerhetsmekanismene er gode nok, sier Mestad.

Monica Mæland

Daværende justisminister Monica Mæland (H) ville gi Politiets sikkerhetstjeneste større fullmakter når det gjaldt lagring av opplysninger i åpne kilder.

Vil unngå at utlendinger kjøper opp viktig infrastruktur

Lagringen av internettrafikk skal også hjelpe PST med å avdekke fremmede staters forsøk på oppkjøp av samfunnskritisk infrastruktur. Dette gjelder bl.a. bedrifter som produserer militært utstyr, energi, mat m.m.

I 2021 var det like før et russisk selskap fikk kjøpe opp Bergen Engines, som produserer motorer til den norske marinen. Det var Bergens Tidende som gravde i saken, og fant ut at selskapet som ønsket å kjøpe Bergen Engines hadde bånd til Putin-regimet. Dette fikk daværende justisminister Monica Mæland til å stanse salget.

– PST har per i dag ikke lov til å lagre informasjon på internett, som for eksempel gravejournalister eller forskere har, sier Mehl.

Lovforslaget vil gi PST denne muligheten.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger