Hopp til innhold

Vil la PST lagre informasjon fra åpne kilder i 15 år

Regjeringen vil gi PST lov til å lagre åpent tilgjengelig informasjon fra internett i opptil 15 år. Advokatforeningen kaller lovforslaget voldsomt og mener det vil gå ut over personvernet og ytringsfriheten.

Justisminister Monica Mæland (H)

Justisminister Monica Mæland (H) vil gi Politiets sikkerhetstjeneste større fullmakter når det gjelder lagring av opplysninger i åpne kilder.

Foto: Berit Roald / NTB

I dag har ikke Politiets sikkerhetstjeneste (PST) lov til å lagre åpent tilgjengelig informasjon fra for eksempel nettavisartikler, åpne offentlige registre, åpne diskusjoner i sosiale medier, kommentarfelt og blogger.

Nå foreslår regjeringen Solberg en lovendring som gir anledning til slik innhenting og lagring i opptil 15 år.

PST-sjef Hans Sverre Sjøvold og justisminister Monica Mæland (H).

Avtroppende justisminister Monica Mæland (H) vil la PST samle inn og lagre informasjon fra åpne kilder på internett.

Foto: Olav Døvik / NRK

Hva skal PST bruke disse opplysningene til?

– De skal bruke de til å avdekke terror, ytterliggående ekstreme, til å trygge hverdagen til deg og meg, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).

Er det ikke litt ubehagelig da at PST skal lagre opplysninger om personer som ikke nødvendigvis har gjort noe galt?

– Det er ikke snakk om noen masseovervåkning. Det er debatter, det er analyser, det er innlegg som vi alle kan hente ut og som vi alle kan lagre, men som PST ikke kan. Det betyr at man går glipp av viktig informasjon i en sak hvor man kanskje har mistanke eller hvor man analyserer og systematiserer og ser at det er noen fellestrekk, sier Mæland.

Hun sier dette er informasjon som kan være viktig for å avdekke for eksempel terrorhandlinger i Norge. Det er også informasjon som ofte forsvinner fort og hvis man ikke kan lagre den.

Det begrenser PSTs mulighet til å kartlegge ekstreme digitale nettverk og å avdekke strukturerte påvirkningsoperasjoner, fremmed etterretningsvirksomhet, og nye og hittil ukjente trusler.

PSTs ønske

Det er PST som har bedt om at loven skal endres. PST-sjef Hans Sverre Sjøvold trekker fram at de under pandemien har sett en økning på en del høyreekstreme flater.

– Vi har jo ingen full oversikt over det som skjer der ute på nettet, fordi vi har ikke anledning til å lagre de som da meddeler seg på disse ekstreme plattformene. Det er jo det som er problemet vårt.

Hvorfor er dette så viktig for dere?

– Fordi den aktiviteten vi trenger å få innsyn i for å forebygge terror, den er ikke lengre i gatene. Den er på internett, sier Sjøvold.

På spørsmål om hvorfor informasjonen må lagres i opptil femten år svarer PST-sjefen.

– For å kunne analysere og finne trender over tid.

Bare spesielt utpekte personer hos PST skal ha tilgang til de lagrede opplysningene. Private samtaler, e-poster eller annen kryptert informasjon skal ikke samles inn.

Advokatforeningen: – Ganske voldsomt

Jon Wessel-Aas

Jon Wessel-Aas er leder av Advokatforeningen.

Foto: Margret Helland / NRK

Advokatforeningen sier de skal gå ordentlig igjennom lovforslaget og skrive et høringssvar, men er allerede nå kritiske.

– Ut fra det som er beskrevet nå så vil dette blant annet omfatte alt hva vi vanlige mennesker skriver i kommentarfelt, på Facebook eller andre steder hvor man har løpende debatter. Med dagens teknologi vil PST kunne skrape og systematisk lagre alt det som blir skrevet av oss alle i en database hos seg. Det er jo opplagt ganske voldsomt, sier Jon Wessel-Aas som er leder av Advokatforeningen.

Han sier folk da må regne med at alt de skriver i et kommentarfelt, mer eller mindre veloverveid, vil bli lagret hos PST, for en eller annen mulig fremtidig bruk, selv om du selv seinere velger å slette det. Det kan du så bli konfrontert med mange år seinere.

– Det har jo en personvernside, det blir jo indirekte et stort personregister over hva folk har sagt og ment. Men det vil også åpenbart kunne ha en nedkjølende effekt på ytringsfriheten, at folk vil vegre seg for å delta i samfunnsdebatter i åpne fora. Og kanskje de som PST er aller mest ute etter vil gå enda mer under den digitale jorda for å si det sånn, med krypterte tjenester og diskusjonsforum som er mye vanskeligere for dem å ha oversikt over og sånn sett virke mot sin hensikt, sier Wessel-Aas til NRK.

PST: – Skal være formålsstyrt

PST-sjef Hans Sverre Sjøvold sier han forstår innvendingene, men sier innhentingen og lagringen skal være formålsstyrt.

– Vi ønsker jo ikke å ha oversikt over de ulike debattene som foregår i det norske samfunnet, som definitivt ikke angår vårt oppdrag, sier han før han avslutter.

– Men det må kunne gå an å diskutere personvern og sikkerhet i samme rom. Fordi den staten som skal sikre borgerne personvern skal også sikre borgernes sikkerhet.

Ny regjering kan trekke forslaget

Lovforslaget er trolig noe av det siste avtroppende justisminister Monica Mæland sender ut på høring før hun går av med resten av regjeringen. Hun mener det ikke er problematisk at hun sender dette ut nå.

– Jeg ser ikke at dette er veldig politisk kontroversielt. Jeg ser vel heller at også Stortinget har etterspurt om PST har de hjemler de trenger for å gjøre en god jobb. Men det står en ny regjering helt fritt til å trekke lovforslaget tilbake hvis de skulle ønske det, sier Mæland.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet sier de ikke kan kommentere enkeltsaker mens de sitter i regjeringsforhandlinger. SV ønsket ikke kommentere lovforslaget før det er sendt ut på høring.

Høringsfristen er satt til 7. januar neste år.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger