Gründeren i havgapet

Det er klassisk norsk sommervær, akkurat passe kjølig og litt vind når gründeren Johan Brand kommer kjørende inn mot brygga i Sandefjord i en liten rib. Han skal ta oss med ut til øya han har kjøpt sammen med fire andre helt ytterst i Sandefjordsfjorden.

Ute på øya, som opprinnelig heter Beinskjær, står et hvitt lite hus boltet fast i fjellet. Det var styrehuset på en gammel hvalfangstbåt, men ble senere gitt i bursdagsgave til en av de forrige eierne. Det har en historie.

Nå skal det skrives ny historie her ute i havgapet. For mannen som står bak Kahoot!, en av Norges største teknologisuksesser, har store planer. Øya har fått kallenavnet Entreprenørskjær.

Det er ikke tilfeldig.

Mente det var på tide å leke mer

Den 40 år gamle gründeren setter seg ned i den gamle, rosa sofaen inne i styrehuset. Han begynner smått å fortelle hvordan eventyret startet for snart ti år siden.

I desember 2011 innledet Brand det formelle samarbeidet med sine medgründere i Kahoot!. Sammen med Jamie Brooker, Morten Versvik og NTNU sitt TTO-team ledet av Emil Økstad og professor Alf Inge Wang startet han prosessen med å skape noe nytt for alvor.

Versvik hadde allerede utviklet en grunnteknologi i dataspillverden på studiet sitt, og holdt på å videreutvikle denne da gründerne møttes. Wang jobbet med et annet spillbasert læringskonsept basert på den samme teknologien. Ifølge Brand lå det mye potensial i det de allerede hadde startet.

Videre forteller han at gründerne forelsket seg i hverandres ideer og erfaringer, og samlet seg omkring et større problem, nemlig læring. De mente det var på tide å leke mer, og ønsket å utvikle et verktøy som fikk alle i klasserommet til å ville lære. Det resulterte i Kahoot! slik vi kjenner det i dag.

Han blir engasjert og snakker mye. Han forteller at han selv var veldig aktiv da han var barn, at han slet med å sitte stille og ikke helt fikk det til i alle fag på skolen. Etter hvert fant de ut at han har dysleksi. Det har tvunget ham til å være kreativ og samarbeide for å lære.

Dysleksien har aldri stoppet Brand. Erfaringene har i stedet hatt stor innvirkning på utviklingen av Kahoot!. I dag kaller han dysleksien for en superkraft.

Når over 800 millioner elever

I hovedsak er Kahoot! et quizbasert læringsverktøy på nett, der man kan lage egne quizer eller delta i quizer som er laget fra før.

– Det er veldig gøy. Veldig mange tror at store teknologisuksesser er tunge og vanskelige, men utgangspunktet er ofte veldig enkelt og menneskelig. Kahoot! begynte enkelt og greit med at quiz er noe alle kan få til, men det er samtidig ikke noe gøy å tape.

Den største utfordringen var derfor å sørge for at alle vant bare ved å delta, enten ved at de fikk riktig svar eller hadde det veldig gøy underveis, forklarer Brand.

– På den måten ville man kunne skape et godt læringsmiljø. En klasse har på mange måter ikke suksess hvis bare 10 prosent har lyktes.

I dag når selskapet over 800 millioner deltagende elever over hele verden i året, og brukes i over halvparten av amerikanske klasserom, opplyser gründeren.

Siden årsskiftet har Kahoot!-aksjen gått opp 59 prosent. Selskapet er verdt over 15 milliarder norske kroner, altså er det et av Norges største i verdi, men også i nedslagskraft og internasjonalt fotavtrykk.

Det var det ikke mange som hadde trodd i 2011.

Brand smiler, nærmest litt lurt, når han forteller om motstanden teamet møtte i begynnelsen. Han forteller at de ikke ble tatt seriøst, at det fantes en forestilling om at det ikke kunne løses slik de hadde gjort det, og at dette ikke kunne være lønnsomt.

– Hvis noen har en stor ambisjon om å bli globale og ønsker å endre læring til det bedre, og så de stiller opp med en quiz, da vil det være lærere, teknologer og ikke minst politikere som tenker at dette blir for enkelt og nesten litt for dumt, sier han.

Men det finnes et uttrykk som sier at en sjømann ikke ber om medvind, men i stedet lærer seg å seile. Kahoot! lærte seg å seile.

Fra læring til havnæring

I 2017 gikk Brand av som daglig leder etter fem år i lederstolen. Han valgte samtidig å selge seg ned i selskapet for å bruke noe av overskuddet på nye prosjekter. Han forteller at hans store lidenskap er å skape, ikke bare tjene penger. Det var på tide å gjøre noe nytt.

Det er derfor vi nå befinner oss ute på øya langt ute i Sandefjordsfjorden.

– Vi fikk til noe som ingen trodde var mulig ved å skape læring. Jeg fant ut at jeg ville gjøre det igjen, men nå ville jeg rette fokus mot havet.

40-åringen er født og oppvokst i vannkanten i Oslo, sammen med to seilglade foreldre. Han spøker, med glimt i øyet, at han helt sikkert ble til ute på seilbåten også. Med tiden er Brand også selv blitt en aktiv sjømann, så engasjementet hans for havet er stort.

Etter å ha reist rundt på skoler i hele verden har han bitt seg merke i at havet bare er en liten bit av pensum. Han opplever at havet sjelden er å finne på agendaen, verken i Norge eller i verden. Det ønsker han å forandre.

Øya Beinskjær er den mest fysiske og konkrete manifestering av det.

Brand blir engasjert når han begynner å fortelle hvordan øya i Sandefjord skal fungere som et slags klubbhus for alle som er involvert i det nye prosjektet.

Han gestikulerer og forteller at det hele fortsatt er litt abstrakt, men i korte trekk handler om å legge til rette for ny norsk gründervirksomhet innenfor havnæringen.

Viktig og lønnsomt

Til stede ute på øya denne formiddagen er også Brands to medgründere Christine Spiten og Sindre Østgård. De var begge med på kjøpet av Beinskjær for noen måneder siden.

Østgård har i mange år ledet flere storsatsinger i NRK, Schibsted og Discovery. Spiten er ingeniør i økonomi og teknologi, gründer av undervannsdronen Blueye Robotics og seniorrådgiver på plast og sirkulærøkonomi i WWF Verdens naturfond. Nå vier de begge mye tid og krefter til dette prosjektet.

Østgård kommer ut av styrehuset med en kanne nykokt kaffe. I likhet med Brand blir han engasjert når han begynner å snakke om denne øya og det de har satt i gang her ute.

Han forteller at det er bærekraftsselskapet EntrepreneurshipOne som står bak satsingen, og som skal fungere som en slags flåte for ideer og investeringer. I korte trekk vil selskapet tjene penger på andres gode ideer.

Østgård forklarer at selskapet for eksempel kan gå inn å gjøre investeringer i andre selskaper, tjenester eller næringseiendommer, koble mennesker som kanskje trenger hverandre for å komme seg et steg videre, eller utvikle arrangementer som kan inspirere og utvikle nye talenter.

– Vi har stor tro på at å investere tid og penger i det grønne skiftet og den blå økonomien det neste tiåret er viktig for både mennesker og miljø, men også lønnsomt, sier han.

– Vi har allerede investert i en rekke selskaper som vi håper å tjene penger på i løpet av en 5-10 års periode, deriblant Orca som jobber med et navigasjonssystem for fritidsbåter, og Savvy Navvy som lager en navigasjonsapp for seilbåter basert på hav- og værdata.

Vil skape opplevelser

Før sommeren la gründerne inn bud på Lyngør skole, der de ønsker å utvikle et fast senter som skal bekjempe utenforskap for ungdom mellom 18-25 år. Målet er å gi dem innsikt, mestring og kunnskap om havet, innovasjon og samfunnet.

Foreløpig er det ikke avgjort hvem som får kjøpe skolen.

Spiten skyter inn fra siden at hun tror nettopp opplevelser med havet kan være avgjørende for enkeltes valg av både utdanning og karriere i fremtiden.

Hun tror det igjen kunne ha innvirkning på videreutviklingen av Norges havnæring, som i all hovedsak er det de tre gründerne håper å bidra til fra den lille øya.

– Vi vet at vi er helt avhengig av et friskt og sunt hav for å ha en frisk klode og sunne mennesker. Da trenger vi at folk bryr seg om det, interesserer seg, er glad i havet og vil ta vare på det.

Spiten er overbevist om at når mennesker får tette opplevelser på havet, så er det noe de tar med seg videre i en eller annen grad, enten ved at de deler det med venner og familie eller utvikler et engasjement i en eller annen retning.

Brand deler dette inntrykket. Han tror samtidig at det finnes veldig mange som allerede har et slikt engasjement og kompetansen til å forstå at havet er viktig, men som kanskje mangler de nødvendige verktøyene til å gjøre noe med det.

– Den vanskeligste fasen er idet man skaper noe helt nytt, når man ikke har produkt, kunder, penger, ansatte eller oppmerksomhet. Da står man på bar bakke og må jobbe mot strømmen for å få realisert de ideene som ligger som abstrakte konsepter.

Han håper at gründernes erfaringer kan bidra til å hjelpe andre.

– Det er kjempegøy og veldig givende. Det handler om at hver gang vi ser at noen andre kommer et steg videre, enten det er på bedriften sin, i politikken eller i lokalsamfunnet, så har vi oppnådd suksess.

Rom for forbedring

Ute på øya begynner det å blåse mer, og noen mørke skyer er på vei innover fjorden. Det ser ut til å komme et skikkelig regnskyll.

Brand speider ut over havet. Han tenker høyt og ser for seg at han kan være med på å løse problemer verden står overfor. Han hevder at nettopp å snakke høyt om egne ambisjoner, mål og drømmer er viktig for å lykkes, enten det er med læring eller med miljøspørsmål.

– Noe nordmenn er dårlige på er å si: Dette tror jeg på, og dette tror jeg blir en suksess. Vi har en tendens til å heller komme med alle grunnene til at det ikke skal gå bra.

Brand mener norsk gründerskap kan bli verdensledende hvis vi begynner å se muligheter fremfor begrensninger.

Gründeren har skrevet historie med Kahoot!. Nå håper han at erfaringene fra suksessen kan bidra til å skrive et nytt eventyr for neste generasjons bedrifter innenfor den blå havnæringen.

Sammen med sine medgründere har han i alle fall stupt inn i prosjektet med hud og hår. Samtidig har han møtt såpass mye motstand på veien at han også fokuserer på reisen, ikke bare målet.

– Og skulle alt gå skeis i morgen, så har vi i alle fall hatt det utrolig gøy på veien, sier han og smiler.