Politiet vil ha «folkeavstemning»

I kjølvannet av Gjørv-kommisjonens filleristing av norsk politi og statsministerens og justisministerens redegjørelse for dette i Stortinget i går, mener leder Sigve Bolstad i Oslo politiforening at tiden nå er kommet til det norske folk.

Han vil ha en befolkningsundersøkelse, hvor nordmenn får ta stilling til hvilken kurs politiet skal stake ut videre.

– En viktig jobb for politiet fremover blir å gå inn og se: Hva skal til for at et politidistrikt skal være robust?, sier Bolstad til NRK.no.

– Det handler om å gå inn og ivareta grunnleggende oppgaver som orden, etterforskning, forebygging, etterretning og administrative gjøremål. Og da er det interessant å vite hvor store endringer folket krever. Det kan vi få vite gjennom en befolkningsundersøkelse, sier Bolstad til NRK.no.

– Må definere forventningene

Han viser til at det i Gjørv-kommisjonens rapport tegnes et bilde av forventninger politiet åpenbart ikke har innfridd.

– Det er en veldig god rapport som vi forholder oss til. Da ønsker vi å høre folk si: Hva er godt nok? Noen må definere et behov, en forventning, og si hvordan man ønsker at dette forvaltes.

– Er det ikke det vi har valg og representasjonsstyre for å ivareta?

– Jo, det kan du si. Men hvem er mest egnet til å definere forventningene? En ting er den sittende regjeringen og politiet selv, men vi har tro også på denne parten.

– Er den gjengse nordmann rustet til å vurdere et så komplekst fagfelt?

– Det handler om å stille de enkle spørsmålene: Hva er godt nok? For eksempel: Hva er akseptabel responstid i det aktuelle området? Hva forventer man av etterforskning og tilstedeværelse? Har du hus på Nordberg og innbrudd klokken tre på natten, når forventer du at politiet er på plass?

• Hva forventer du deg av politiet? Si din mening nederst i artikkelen.

Tillitsvalgte over hele landet positive

Nettopp slike spørsmål mener Bolstad kan være viktige i en befolkningsundersøkelse. Han understreker at det ikke er en folkeavstemning i klassisk forstand han ønsker, men lodde stemningen blant folk og la den være rådgivende for det videre arbeidet med å ruste opp politiet.

Forslaget om en «folkeavstemning» ble lansert på en samling i Politiets Fellesforbud nylig med topptillitsvalgte fra hele Norge. Det ble godt mottatt av alle, forteller leder Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund.

– Vi opplever at det er et tydelig misforhold mellom folks forventninger i hverdagen, og hva som er mulig å tilfredsstille, sier Johannessen.

– Nå er det en stor diskusjon om utviklingen av politiet. Da er det viktig at folks forventninger blir avklart, og at de blir hørt. Utviklingen må ikke skje bare på politiets eller politikernes premisser.

Les Rolf B. Wegners kronikk: Et både-og-politi

«Hverdagsberedskap»

Da statsminister Jens Stoltenberg og justisminister Grete Faremo holdt sin redegjørelse for Stortinget tirsdag, understreket blant andre leder for Politijuristene, Sverre Bromander, at viktige oppgaver som etterforskning og ordenstjeneste, ikke må bli glemt i arbeidet med å ruste opp beredskapen.

• Les også: Faremo lover konsekvenser

Det påpeker også Johannessen.

– Nå er det veldig mye oppmerksomhet på beredskap. Men vi vet at folk i hverdagen er minst like opptatt av å få hjelp når det skjer kriminalitet, som innbrudd i hus og hytter, etterforskning av vinningskriminalitet og enda mer alvorlige forbrytelser. Politiet har veldig mange store og små saker som i hverdagen betyr mye for folk. Det er viktig å få frem helheten, og at folk opplever å bli tatt på alvor.

I en undersøkelse gjennomført for NRK tidligere denne måneden, sier fire av ti at de har svekket tillit til politiet etter 22. juli-kommisjonens rapport.

– Beredskap er veldig viktig, men vi må aldri glemme at det som kan kalles «hverdagsberedskapen», handler om å være til stede i lokalsamfunnet. Det å kunne få hjelp i hverdagen, betyr også noe for tilliten til politiet, sier Johannesen.

• Les også: Åtvarar mot nedskjæringar i nærpolitiet etter 22. juli

Han vil nå diskutere med styret hvordan forslaget om en undersøkelse skal tas videre, og hvem som eventuelt skal gjennomføre den.