Partiene bekymrer seg for økt politikerhets – får drapstrusler rett i innboksen

– Det er ikke sånn at PST sitter og filtrerer meldinger som kommer til politikere. Der kommer alt sammen. Alt fra saklige tilbakemeldinger til drapstrusler.

Det forteller Simen Velle. Siden april har han ledet Fremskrittspartiets Ungdom (FpU). Men med økt synlighet i norsk offentlighet, har han også måttet tåle mer hets. Og den kommer gjerne rett i innboksen.

– For min egen del så ser jeg på det som prisen jeg betaler for å være politiker. Men jeg kunne ønske at det gikk an å ytre seg offentlig uten å møte så stor motstand som man gjør.

Han frykter at grov hets i sosiale medier kan føre til at mange lar være å engasjere seg politisk.

– Jeg tror mørketallene med alle de menneskene som tenker «nei, det er ikke verdt det», det at alle de perspektivene forsvinner fra debatten, det er et enda større problem.

Selv har FpU-lederen aldri vurdert å gi seg i politikken. Men nå ber ham om en større debatt som kan bidra til å bevisstgjøre hvilke konsekvenser hets kan ha for dem som blir utsatt.

– Man trenger ikke å hate hverandre fordi man har forskjellige løsninger. Mitt ydmyke ønske er at man skal forsøke å være litt mer rause med hverandre, sier Velle.

AUF-lederen: – Et demokratisk problem

Også AUF-leder Astrid Willa Hoem har måttet stå i flere stormer for sitt politiske engasjement.

– Det gjør at man tenker seg om en ekstra gang før man skal gå ut på noe kontroversielt. Jeg synes jo uenighet er bra, det er sunt for demokratiet. Men det er fordi man vet at man må stå i noe ganske heftig rett etterpå, sier hun.

Hoem forteller at hun som kvinne kan få voldtektstrusler, få beskjed om at hun er «for ung og dum» til å mene noe, og hets som retter seg mot utseendet hennes.

Men mest av alt er hun redd for at hets kan føre til at særlig enkelte grupper vegrer seg fra å delta i samfunnsdebatten.

– Unge, kvinner og folk med minoritetsbakgrunn opplever at det blir vanskeligere å delta i demokratiet fordi man får hets og hatmeldinger tilbake, sier Hoem.

Partisekretærene frykter for valgdeltakelsen

Partiene opplever nå at politikerhets gjør det mer krevende å rekruttere kandidater til politikken.

– Vi opplever at det er mange som synes det er krevende å stille opp til valg fordi det er mange som utsettes for hets, sier Høyres generalsekretær Tom Erlend Skaug.

Han forteller at partisekretærene delte bekymringen med hverandre under et felles møte i høst. De merker at det har blitt vanskeligere å få kandidater til å stille i forkant av neste års kommunestyre- og fylkestingsvalg.

– Det er eksempler på at lokalpolitikere spyttes etter på gata, at de får kommentarer på alder, utseende, kjønn, og i verste fall regelrette drapstrusler. Det er klart at det gjør at mange da ikke orker mer, sier Skaug.

– Er det særlig unge kandidater dere ser blir skremt vekk av hets?

– Ja, det er nok et inntrykk at kvinner og unge politikere er særlig utsatt. Og så er det nok mange med minoritetsbakgrunn som kanskje merker dette i enda større grad enn politikere generelt, sier Skaug.

Han er bekymret for at norsk politikk dermed mister viktige stemmer.

– Og det bekymrer alle de politiske partiene tror jeg.

Forsker: – Dramatisk økning

Anders Ravik Jupskås har forsket mye på hvordan hets og hatefulle ytringer rammer politikere. Han er nestleder ved Senter for ekstremismeforskning, som er tilknyttet Universitetet i Oslo.

– Blant lokalpolitikere er det så mange som 60 prosent av de under 25 år som sier at de har opplevd en ubehagelig henvendelse i kraft av å være politiker, forteller han.

Unge politikere blir oftere utsatt for hets enn det eldre politikere gjør. Samtidig blir partiene på ytterfløyene mer utsatt enn partiene i midten.

– Frp er det partiet som er mest utsatt for hets og trusler. Men også politikere fra Rødt og MDG er ganske mye utsatt.

Hets mot politikere kan utfordre demokratiet på særlig to måter, ifølge Jupskås:

– Det ene er jo problemer i form av selvsensur. At mange politikere vegrer seg for å delta i debatter på bestemte saker. Det andre er at det får demokratiske problemer i form av rekruttering til politikken.

– Ikke bekmørkt

Jupskås understreker at til tross for en «ganske dramatisk» økning i mer alvorlige former for hets, så er tallene likevel ikke bekmørke.

– Halvparten av alle lokalpolitikere har aldri i løpet av hele sin karriere opplevd noe som helst.

Samtidig viser forskningen at omkring en fjerdedel av de som opplever hets og hat, både på lokalt og nasjonalt nivå, har vurdert å trekke seg.

– Hva kan gjøres for å redusere mengden hets mot politikere?

– Politiske motstandere bør unngå å fremstille sine konkurrenter som illegitime deltakere av demokratiet. Men også medier bør være varsomme med å fremstille saker på en måte som bidrar til unødvendig polarisering, sier Jupskås.

Det er også essensielt at politikere som blir utsatt for hets og hat har et støtteapparat rundt seg, tilføyer han.