Våren har kommet, og med det følger ofte samtaler om fest, rulling og russedåp blant videregåendeelevene.
Men på Buskerud videregående skole er det nesten ikke en eneste russegenser i sikte.
NRK møter elevene Kristoffer, Sanna og Hamza på skolen. De går siste året på studiespesialisering.
– Er dere russ?
Hamza Ossama Tomi forteller at han vanligvis pleier å ha med niste for å ikke bruke penger i kantina, men unner seg pizza en gang i blant.
Foto: Henriette Nordheim / NRKHamza Ossama Tomi forteller at han vanligvis pleier å ha med niste for å ikke bruke penger i kantina, men unner seg pizza en gang i blant.
Foto: Henriette Nordheim / NRKDe ser på hverandre, rister på hodet og svarer nesten samstemt:
– Nei, det er nesten ingen som er russ her.
Velger heller å spare
Sanna Kolbjørnsrud Lindbo (18), Kristoffer Flågan Evju (18) og Hamza Ossama Tomi (18) forteller at det nesten er en trend blant avgangskullet på skolen å ikke være russ.
– Når to-tre vennegrupper ikke vil være det, så blir det en dominoeffekt. Da er det flere som ikke gidder, sier Hamza og legger til:
– Ting blir bare dyrere og dyrere, så det er mange som ikke tar seg råd til å være russ.
Kristoffer Flågan Evju forteller at de kommer til å feire slutten av videregående, selv om det ikke blir en tradisjonell russefeiring.
Foto: Henriette Nordheim / NRKKristoffer Flågan Evju forteller at de kommer til å feire slutten av videregående, selv om det ikke blir en tradisjonell russefeiring.
Foto: Henriette Nordheim / NRKPenger som kunne gått til russedress, russekort, buss og alkohol blir heller satt i fond og aksjer.
– Jeg har lyst til å ha et godt utgangspunkt når jeg blir student, for ting er jo usikkert, forteller Kristoffer.
For Hamza sin del handler det mest om at han er muslim og ikke drikker. Men han trekker også frem sparing og eksamen.
– Jeg vil gjøre det bra på eksamen. Det har jo ganske mye å si videre i livet.
Elevene forteller at det nesten er en trend blant avgangskullet på skolen å ikke være russ.
Foto: Henriette Nordheim / NRKElevene forteller at det nesten er en trend blant avgangskullet på skolen å ikke være russ.
Foto: Henriette Nordheim / NRK
«Må» være på buss
I rapporten Ung2025 fra Opinion kommer det frem at unge bekymrer seg mest over økonomi. Hele 65 prosent bekymrer seg over økte priser.
– Russetiden koster jo mye, og man må jo være en ganske stor gruppe for å kunne ha en buss, forteller Kristoffer.
De tre avgangselevene anslår at det er mellom 10 og 15 prosent av elevene på skolen som er russ.
Sanna tror færre er russ fordi mange tenker at man «må» være på buss.
Sanna Kolbjørnsrud Lindbo har valgt å ikke være russ.
Foto: Henriette Nordheim / NRK– Det må jo ikke gjøres dyrt. Men siden «alle andre» har buss, så føler man jo det, sier hun.
Flere av de få som er russ på Buskerud videregående skole er med på russebusser på andre skoler i nærheten.
En av dem er Stina Lund (18), som er i en russegruppe som har buss tilknyttet Eiker videregående skole.
Stina Lund (18) synes det er rart at så få er russ på skolen, men ser også det positive med sparing og eksamen.
Foto: Henriette Nordheim / NRK– Det er masse utgifter som kommer når man er med på buss. Veldig mye, sier hun og legger til:
– Men så får man også et ekstra tett samhold, og man gjør mye gøy sammen i russetida.
Vil legge til rette for avgangsmarkering
Flere steder i landet velger unge å gå bort fra den tradisjonelle russefeiringen. NRK har tidligere skrevet om elever i Østfold som vil prøve å fjerne ordet «russ», og legge til rette for en avgangsmarkering.
Birger Johan Bjørdal, assisterende rektor ved Buskerud videregående skole, forteller at de aldri har opplevd at så få har vært russ.
– Det er en jo litt merkelig situasjon, sier han.
Birger Johan Bjørdal
- Assisterende rektor ved Buskerud videregående skole
Bjørdal forteller at det viktigste er at elevene får en fin feiring av tretten års skolegang, og at fokuset ligger på å få til en felles avgangsmarkering.
– Det klaffer jo godt med det myndighetene ønsker. At man skal litt vekk fra russebiten, og så kan man heller legge til rette for og samarbeide med elevene om en avgangsmarkering som inkluderer alle, sier han.
Willy Pedersen, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, forteller at russetiden har blitt mer og mer populær i mange år, og spesielt russebusser.
Willy Pedersen
- Professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo
- Foto: Universitetet i Oslo
– Der hvor russebusser er et viktig element så har man ganske lenge hatt en slags motreaksjon også, hvor man har sett at ungdommer irriterer seg litt over disse bussene, sier han.
En voksende mottrend
Pedersen forteller om en kritikk av dagens «busskultur» i russetida ved at unge legger vekt på andre ting.
– Ungdom protesterer litt mot dette ved å vise at de er opptatt av andre temaer enn bare fest og å ha det gøy, sier han og legger til:
– Kanskje ved å ha fester uten så mye alkohol, og å sy russeklærne selv.
Økonomi spiller også en rolle, ifølge professoren.
– Det kan også handle om at unge er mer usikre for de store økonomiske forpliktelsene ved bussene, forteller han.
– Er det blitt trendy å ikke være russ?
– Det er i hvert fall en mottrend som får stadig sterkere oppslutning.
Hamza Ossama Tomi, Kristoffer Flågan Evju og Sanna Kolbjørnsrud Lindbo kommer til å feire at de er ferdige på videregående selv om de ikke er russ.
Foto: Henriette Nordheim / NRKSanna, Kristoffer og Hamza er sikre på at de får en fin avgangsmarkering uten at de trenger å være russ.
– Vi kommer til å være sammen og feire uansett, sier Kristoffer.
Og pengene man sparer kan brukes på andre ting.
– Jeg skal på jentetur til Rhodos i sommer. Vi ville heller bruke penger på det, forteller Sanna.