Ingen oversikt over strafferabatt etter politisommel

Ingen har i dag oversikt over hvor mange gjerningspersoner som får strafferabatt når politiet har somlet med etterforskningen.

John Christian Elden

Advokat John Christian Elden vil ha frister for politietterforskning.

Foto: Øijord, Thomas Winje / NTB scanpix

– Noen syns kanskje det er greit å ikke ha en slik statistikk, for den hadde nok sett fryktelig stygg ut, sier advokat John Christian Elden.

Det er 10 år siden Høyesterett avklarte at det var brudd på menneskerettighetene om en sak ligger i mer enn 10 måneder. Etter det har lite skjedd, mener Elden.

Han har selv lang erfaring fra straffesaker, og har opplevd nettopp dette mange ganger.

– I nesten annenhver straffeutmålingssak i Høyesterett diskuterer vi hvorfor det har tatt for lang tid å få den ferdig, sier Elden.

Ingen statistikk

Det øverste organet for norsk påtalemyndighet, Riksadvokaten, medgir at det mangler oversikt over tidsbruken gjennom hele etterforskningen:

– Det føres ingen statistikk over hvor mange saker som har urimelig lang saksbehandlingstid før dom, sier Harald Strand, førstestatsadvokat hos Riksadvokaten.

Strand sier det er svært uheldig når straffesaker blir gamle. Ikke minst for offeret, som ofte sliter med å komme seg videre.

– Straffereaksjoner bør være ferskvare!

I kidnappingsdommen NRK skrev om i dag sto det at straffen normalt burde ligge på rundt 2 år og 6 måneder i fengsel. Men fordi det har gått fem år før saken lå klar for retten, har gjerningsmannen krav på såkalt strafferabatt. Dommen ender med at han ikke trenger å sone noenting mer. Kun en såkalt betinget reaksjon på 16 måneder, etter fratrekk av varetekt.

Oppleves urettferdig

Morten Holmboe er seniorrådgiver på Politihøgskolen og har skrevet doktoravhandling om straffeutmåling. Han sier at alle har rett til å få en straffesak behandlet innen rimelig tid, derfor kommer kompensasjonen i form av strafferabatt når det går for lenge.

Morten Holmboe

Morten Holmboe sier det er problematisk når det blir mildere straffer av somling.

Foto: Kjetil Solhøi

– Det er lett å forstå at offeret opplever det som urettferdig at han eller hun må vente lenge på en avgjørelse i straffesaken, og i tillegg se gjerningspersonen få mildere straff.

Men det norske systemet fungerer slik at både etter Grunnloven og den europeiske menneskerettskonvensjonen skal vi som borgere vernes mot mulige overgrep fra staten.

– For gjerningsperson kan lang saksbehandlingstid ramme spesielt hardt om vedkommende har brukt tiden konstruktivt og for eksempel er ute av det kriminelle miljøet. Men det er en vanskelig ventetid uansett, sier han.

Derfor anses strafferabatten som et slags plaster på såret, om etterforskningen mot gjerningspersonen tar urimelig lang tid.

Vil ha frister for etterforskning

Morten Holmboe understreker samtidig at det er problematisk dersom mange saker tar lang tid og fører til mildere straff.

– Alle skal ha tillit til at straffbare handlinger forfølges og straffes, sier Holmboe.

John Christian Elden mener mye kunne vært løst, ved å sette klare frister for politiets etterforskningsarbeid.

– I Sverige har de regler for når politiet må fremme saker for domstolen. I Norge har alle aktørene frister for når saken skal opp - bortsett fra politiet, sier Elden.