Over 100 ransmillioner på avveie

Perioden fra oktober 1998 til april 2004 var preget av en rekke store ranshendelser i østlandsområdet. Banker, postkontorer, verditransporter og minibanker var attraktive objekter for kriminelle miljøer.

Tidligere beregninger har vist at det forsvant flere hundre millioner kroner i denne perioden. I flere av sakene ble gjerningspersonene senere pågrepet og dømt, og disse viste seg å tilhøre flere ulike miljøer.

Men rundt årtusenskiftet tok ransbølgen en ny vending, og begrepet «kommandoran» ble innført både hos politiet og i norske medier. Totalt ble det gjennomført fem slike ran:

• 28. desember 1999:

DnBs tellesentral på Løren i Oslo ranes av tre personer ikledd kjeledresser og mørke hjelmer. Ranerne kjører tvers gjennom to stålporter og knuser seg vei inn i anlegget.

To vektere blir truet med maskinpistol, det blir løsnet flere skudd, og ranerne kommer seg i løpet av få minutter unna med bager og pengevesker inneholdende 30 millioner kroner.

Ranet er ikke oppklart og utbyttet er ikke funnet.

• 14. august 2000:

Væpnede ranere slår på nytt til mot DnBs tellesentral. Denne gangen er ranerne utkledd som politifolk og kjører inn foran hovedinngangen i en stjålet bil med blålys på taket.

Fire politikledde menn truet seg så inn i bygningen og ned i hvelvet. Utbyttet ble i ettertid beregnet til rundt 19 millioner, men er ikke funnet, og ingen er dømt for ranet.

• 1. oktober 2001:

Verdier for minst 20 millioner kroner forsvinner i det som beskrives som norgeshistoriens største bankbokstyveri. I en nøye planlagt aksjon tar en gruppe gjerningsmenn seg fredag kveld inn i DnB NORs filial på Bryn i Oslo.

Tyvene finter ut bankens alarmsystem og borer seg ned i hvelvet i underetasjen. Operasjonen tar over et døgn, og over 650 bankbokser blir tømt.

David Toska har tilstått at han planla og utførte innbruddet, men han ble frikjent på grunn av politiprovokasjon. Utbyttet er ikke funnet, men Toska ble dømt til å betale over 34 millioner kroner i erstatning.

• 27. oktober 2003:

Mellom seks og åtte væpnede menn truer seg inn i lokalene til Postens brevsentral, midt i Oslo sentrum.

De brutale ranerne tar to ansatte som gisler og tvinger dem til å åpne dørene inn til verdiavdelingen i fjerde etasje. Herfra får de med seg et utbytte som senere konkretiseres til 400.000 kroner.

I flukten kommer ranerne i kraftig skuddveksling med politiet, og i en dramatisk flukt skyter de seg ut av terminalbygningen og over i ventende biler.

David Toska har tilstått at han var hovedmannen bak anslaget mot brevsenteret. Også Erling Havnå er dømt for delaktighet i ranet.

• 5. april 2004:

Om morgenen 5. april 2004 blir en tellesentral tilhørende Norsk Kontantservice ranet av maskerte menn i Stavanger sentrum.

Ranerne er væpnet med automatvåpen, og bærer blant annet skuddsikre vester, hjelmer og finlandshetter.

I løpet av ranet oppstår også det en kraftig skuddveksling mellom ranerne og politiet, midt blant forskremte forbipasserende på Domkirkeplassen.

Det ender med at en av ranerne løsner flere skudd med et AG3-gevær mot politiets kommandobil. Bak rattet sitter politiførstebetjent Arne Sigve Klungland som blir skutt og drept momentant.

Gjerningsmennene kom seg unna, og fikk med seg totalt 57,4 millioner kroner.

Drapet og ranet førte til en storstilt politietterforskning, og til slutt ble elleve menn dømt for selve ranet og fire andre for å ha hjulpet ranslaget. Det meste av utbyttet er imidlertid fortsatt borte, beregninger viser at over 51 millioner kroner ikke er gjort rede for.

– Velorganisert

Dermed er det samlede utbyttet fra de fem ranene alene oppe i 120 millioner kroner.

David Toska har tilstått at han stod bak tre av dem, men flere kilder mener det er sannsynlig at kretsen rundt Toska også var ansvarlig for de to millionranene av tellesentralen på Løren.

Miljøet er ofte blitt beskrevet som det tunge ransmiljøet på Østlandet.

– Løren-ranene fremsto som velorganisert, ranerne var godt utstyrt og det virket som det lå mye planlegging bak. I det hele tatt lignet det mye på Nokas-saken, og inntrykket er at Toska nok var involvert i mye av planleggingen i forkant av Løren også, sier en kilde med inngående kunnskap om etterforskningen.

– Dette gjelder forhold han aldri har vært siktet for, og sånn sett er det ingen foranledning for meg til å kommentere det, sier Toskas forvarer Øystein Storrvik til NRK.

En rekke grove ran

Etter det NRK får opplyst var flere av dem som senere ble dømt i Nokas-saken også i søkelyset etter millionranene på Løren. Men politiet fant aldri sterke nok bevis til å sikte noen i disse to ranssakene.

– David Toska kom inn i miljøet på midten av 90-tallet, forteller tidligere politispaner Johnny Brenna.

– Det var delt i tre fraksjoner. Toska ledet en celle rundt et større miljø. Men de begynte etter hvert å kjøpe kompetanse hos hverandre. At dette miljøet som helhet sto bak de mange store, tunge, grove ranene, er udiskutabelt.

– Hvor mange?

– Jeg husker ikke noe eksakt tall, men jeg talte det opp en gang. Jeg tror det dreier seg om 30–40 stykker; bank, post, verditransport og tellesentral, sier Brenna.

Artikkelen fortsetter under bildet:

– En evig hodepine

De eneste ranspengene politiet vet noe om er en mindre andel av utbyttet fra Nokas-ranet. David Toska og hans krets investerte nemlig 4,3 millioner kroner i nærmere 800 kilo hasj som skulle fraktes fra Spania til Norge.

Innførselen ble imidlertid avslørt av politiets etterretning i det som fikk navnet «operasjon Wonderboy», og både pengene og narkotikaen gikk tapt. Toska tilstod imidlertid sin rolle i smuglersaken.

Men innrømmelser til tross; hverken Toska eller andre i kretsen rundt han har noen gang vært villige til å si noe om hvor resten av pengene har tatt veien. Ti år etter de brutale ranene mener politiet sjansen er liten for å finne igjen utbyttene.

– Dette med pengene, kontantene og utbyttet er en vanskelig materie. Hvor dette har tatt veien, er jo en evig hodepine. Og prognosene for å lykkes med å finne det, tror jeg er dårlige. Det tror jeg bare vi må erkjenne, sier politiinspektør Einar Aas ved seksjon for organisert kriminalitet i Oslo politidistrikt.

– Vi er oppmerksomme på eventuelle utbytter, men jeg kan ikke si at det har vært noen prioritert oppgave, da må det egentlig dukke opp ny informasjon, legger han til.

Hvor er pengene?

Det har tidligere vært spekulert i at ransmiljøet har et eller flere hemmelige deponier i østlandsområdet, der store kontantbeløp skal være lagret. Men politiet er usikre på om det i det hele tatt er noe igjen av utbyttet fra de store ranene.

– Man kan vel legge til grunn at noe er borte gjennom høyt forbruk, en annen mulighet er at man har investert penger i annen kriminell virksomhet, i det minste illegal virksomhet. Da spørs det hvor mye som er saltet ned, sier Aas.

– Men er det slik at politiet tror det ligger store millionbeløp lagret rundt omkring?

– Vi tror vel kanskje ikke det, hvis man tenker seg et høyt forbruk og at pengene kan være brukt i andre sammenhenger. På den annen side er det ikke umulig at det ligger penger deponert, og det kan jo tenkes at dette er til glede for noen, uttaler Aas.

Tidligere politispaner Johnny Brenna tror heller ikke det er mye å finne.

– Jeg tviler på at Toska sitter og har kontroll på en stor sum, kommenterer Brenna.

Aas er pessimistisk med tanke på muligheten for at noen vil røpe hvor utbyttet er.

– Nei jeg tror at den er lik null. Og jeg tror også at i den grad man sitter på utbytte, så er man varsom med å dele det med noen. Her slår det virkelig inn dette med at «det mer enn én vet, det er ingen hemmelighet,» sier Aas.

– Så det er ikke grunn til å tro at det er mange som vet hva som har skjedd med disse pengene?

– Jeg ville ikke tro det, dersom det fortsatt ligger penger som er på avveie.