Hopp til innhold

Oljeselskap får bore etter olje nær korallområde utenfor Lofoten

Miljødirektoratet har denne uken gitt tillatelse til oljeboring nær Trænarevet, som er fullt av korallrev. Dette er et område som de selv tidligere har frarådet å bore i.

Korallrev, Hola utenfor Vesterålen

Sjøtrær og blomkålkoraller – disse dypvannskorallene i Hola utenfor Vesterålen minner om dem som finnes i Trænarevet. Havforskningsinstituttet har ikke bilder av korallene i Trænerevet.

Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Oppdatert: Saken er endret etter publisering. I den første versjonen av saken sto det at det var gitt tillatelse til å bore «i Trænarevet», det korrekte er at Trænarevet ligger i området som det nå er gitt tillatelse til å bore i.

Gjennom 7000 år har mange hundre små korallrev vokst seg opp til 150 meter lange. Den vokser og er levende i den enden som blir truffet av havstrømmene som fører med seg næring, mens bakre del av det lange revet etter hvert dør.

– Den levende delen kan være så liten som 20–30 kvadratmeter stor, og derfor er det lett å drepe et helt korallrev, forklarer havforsker Pål Buhl-Mortensen ved Havforskningsinstituttet.

Både miljøbevegelsen og Norges Kystfiskarlag kaller Trænarevet for torskens fødestue. Så verdifulle mener norske myndigheter disse dypvannskorallene er, at det har vært forbudt å trålfiske over dem siden 2016.

Tirsdag ga likevel Miljødirektoratet tillatelse til tyske Wintershall DEA til å prøvebore etter olje her, ved innløpet til Vestfjorden, like sør for Lofoten.

Frarådet oljeaktivitet

Havforskningsinstituttets klare råd har vært at området ikke bør åpnes for oljevirksomhet.

– Området ligger like oppstrøms for Lofoten og Vesterålen slik at et oljeutslipp herfra ville gått rett inn i disse områdene. Det ville vært like store konsekvenser som om vi hadde oljeutslipp direkte i Lofoten og Vesterålen, som vi så langt har fredet for oljevirksomhet, forklarer Bjørn Einar Grøsvik, som forsker på havforurensning ved Havforskningsinstituttet.

Trænarevet

Lisensen gjelder boringen av en letebrønn i en blokk i Norskehavet utenfor kysten av Nordland, 83 kilometer sør for Røst og 50 kilometer nord for Træna.

Foto: Mareano

I 2010 frarådet Miljødirektoratet oljevirksomhet i dette området fordi det ville være spesielt dramatisk for bestandene av viktige sjøfuglkolonier, og for egg og larver av torsk og sild. Direktoratet pekte også på korallene som utsatte miljøverdier.

Men så ga altså Miljødirektoratet likevel grønt lys for boring tirsdag.

Sjefingeniør i Miljødirektoratet, Ann Mari Vik Green forklarer at Miljødirektoratets rolle nå, etter at Olje- og energidepartementet likevel har gitt lisens i området, er å gjøre en konkret miljøfaglig vurdering av søknaden om prøveboring.

– Vi har vurdert det som forsvarlig med de tiltakene som Wintershall DEA har beskrevet i søknaden. Selskapet får ikke bore fra mars til og med august, av hensyn til gyteperioder for fisk og hekke- og fjærfellingsperioder for fugl, sier Green.

Green sier avstanden til korallrevene er tilstrekkelig til å unngå at boreslam ødelegger dem. Det tyske oljeselskapet vil også plassere boreriggen slik at skader på havbunnen av ankere unngås.

– Tillatelse til oljeboring skjer kun etter grundige miljømessige vurderinger, forsikrer kommunikasjonsrådgiver i Olje- og energidepartementet, Peder Qvale.

Utsikt fra Træna

Området hvor prøveboringen skal skje, ligger like sør for Lofoten og Røst og vest av Træna. Her ser vi utsikten fra Træna og inn mot Helgelandskysten.

Foto: Helle Andresen / Den Norske Turistforening

Mener tråling er verre enn olje

– Det er kanskje flere enn 10.000 kaldtvannskoraller i havet utenfor Norge, man vet ikke helt, og vi kjenner ikke rekkevidden av den økologiske betydningen disse korallene har, sier Buhl-Mortensen ved Havforskningsinstituttet.

Revene er skjulested og matfat for blant annet uer, torsk, brosme, sei og lange. Forskeren kaller korallrevene for biomangfoldsreservoarer. Her finnes hundrevis av arter og det biologiske mangfoldet er mer enn dobbelt så høyt på revene som på andre havbunnstyper.

Buhl-Mortensen kartlegger havbunnen med video. Han forklarer at tråling gjør mye større skade på korallene enn oljevirksomhet. Likevel gir han ingen syndsforlatelse til oljevirksomheten:

– Boreslam og kjemikalier, ankere og rørlegging setter sine spor i korallene.

Undersøkelser som Buhl-Mortensen gjorde av årringene i skjelettet til et korallrev i nærheten av Træna, viste at dødeligheten økte like etter en prøveboring 400 meter unna.

Perlekjederevet utenfor Nordland

Den hvite korallen, Lophelia pertusa, er kjent for å bygge store rev i havdypet utenfor Norge. I Trænarevet er det slike koraller som er ømfintlig for miljøendringer.

Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet

– I Træna-Hola observerte vi at uvanlig mange polypper på kaldtvannskorallene hadde dødd like etter prøveboring.

Men påvirkningen var ikke stor nok til å «kvele» hele korallrevet med boreslam, det klarte å restituere seg selv i løpet av et år eller to.

Miljødirektoratet har ikke stilt krav til overvåking under og etter leteboringen. Dette er basert på erfaring fra tidligere overvåking som viser at utslipp av borekaks spres i begrenset grad, typisk ut til ca. 200 m fra borehullet.

– Nærmeste enkeltstående korall er 950 meter unna brønnen og selve Trænarevet ligger 7,5 km unna. Vi har derfor ikke vurdert at det er behov for overvåking under og etter boring, sier Green i Miljødirektoratet.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger