Økning i antall frostskader i Forsvaret

Vinterøvelser i Forsvaret kan være både krevende og kalde for dem som deltar. Hvert år får to prosent eller én av femti av de militære, skader som følge av kulden.

Ifølge rapporten «Helse for stridsevne», som Forsvaret offentliggjorde nå i sommer, fikk 142 overfladiske frostskader i perioden 1. januar til 11. april. I tillegg fikk åtte frostskade som omfatter flere kroppsregioner og uspesifiserte frostskader.

Forsvarets sanitet skriver i rapporten at «...det er grunn til å være oppmerksom på den økningen av frostskader vi ser i første del av 2019.»

– Hvis vi sender 50 friske ungdommer inn i forsvaret, så kommer én av dem ut med en frostskade. Det syns jeg som lege er ganske mye å forholde seg til, sier oberstløytnant og sjef for militær allmennhelse, Arne Johan Norheim til NRK.

Han er spesialist på frostskader og forsker samtidig på dem ved Universitetet i Tromsø.

– Frostskader i Forsvaret oppstår vanligvis i månedene januar til mars, men ikke minst i oktober til desember. Da har vi nok en periode hvor det er lett å pådra seg frostskader, så vi er litt urolig for hva som blir sluttallet for 2019, sier han.

Kan føre til alvorlige skader

Ifølge Norheim er frostskade en skade som oppstår når temperatur i hud og vev faller under minus 0,55 grader celsius, som er tålegrensen før det dannes krystaller under huden. Han forteller at man da kan få skader.

I 2017 ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant personell som hadde tjenestegjort i perioden 1. januar 2010 til 31. desember 2014, og som var registrert med en frostskade oppstått under tjenestegjøring. Undersøkelsen ble offentliggjort i fjor.

724 personer mottok spørreskjemaet, og 397 bekreftet at de hadde fått en skade. Mer enn to av tre svarte da at de hadde fått varige helseplager.

– Frostskader kan være veldig alvorlige og har, heldigvis ikke ofte i Forsvaret, ført til at man må amputere. Men først og fremst kan frostskader gi plager som prikking og nummenhet. Mange opplever også kuldeoverfølsomhet, altså at de fryser på nevene selv når det ikke er kaldt ute, sier Norheim.

Pådrar seg skader som følge av lite rutine

I rapporten som Forsvaret offentliggjorde i sommer, står det at Forsvaret har en rekke aktiviteter, øvelser og tjenester i situasjoner hvor det er en fare for at personellet kan pådra seg frostskader.

Major Knut Hummelvoll, seksjonssjef ved Forsvarets vinterskole, forteller at den viktigste delen av den militære utdanningen gjøres utendørs.

– Vi kan ikke tro at vi skal ha en nullvisjon på frostskader i Forsvaret – det er umulig. Vi må trene realistisk, men vi må forsøke å få tallet så lavt som mulig og hindre at skadene utvikler seg til å bli alvorlige, sier han.

Hummelvoll peker derfor på at den viktigste jobben er å følge opp dem som arbeider tettest på soldatene, ved å gi dem den beste kunnskapen og skape de beste holdningene.

Ifølge rapporten var to tredeler av dem som fikk frostskader inne til førstegangstjeneste.

– Det vi ser er at det er fingre og føtter som er mest utsatt, naturlig nok ettersom man står på kalde underlag og tar på kalde ting. Det å være våt på beina over tid, og det og ikke bruke beskyttelse på hendene når man tar på ting, er det som er de største årsakene, sier Hummelvoll og legger til at det viktig at soldatene tar med seg teorien de lærer ut i praksis.

Kvinner rammes i større grad enn menn

Av 150 som fikk frostskade i tremånedersperioden var 50 kvinner.

Mens kvinner utgjør en fjerdedel av alle soldatene i forsvaret, fikk de ifølge rapporten altså en tredel av alle frostskadene fra 1. januar til 11. april.

– Det er helt nytt for oss at de er overrepresentert, og dette er noe vi må finne ut av. Det finnes noen fysiologiske forklaringer, men disse klarer ikke forklare denne store variasjonen.

– Kan det være noe med klær og hvordan disse er tilpasset kvinner?

– Ja, det er selvsagt noe vi må se på. Sånn i det store og hele skal dette være tilpasset, men vi må selvsagt undersøke dette nøyere. Det kan også være andre forhold. Vi må se på rutiner og vi må se på bekledning.

Holdninger og kulturell arv

– Det er ikke tøft å fryse, det er det ingen som synes. Det kan være noen som er opptatt av å se bra ut og derfor bruker litt for trange klær, velger å ikke bruke hodeplagg når de bør det. Det er det eneste jeg tenker kan være en holdningsmessig utfordring når det gjelder bekledning, sier Hummelvoll.

Mens Hummelvoll utelukker at dårlige holdninger har noe å si på antall frostskader, tror Norheim på sin side at noe handler om holdninger og kulturell arv i forsvaret.

– Man skal liksom herde seg og tåle det. Det bygger nok på feilslutninger. Det er ingen grunn til å tro at noen tåler kulde bedre ved å få en frostskade, snarere tvert imot, sier Norheim.