Trontalen: Norge vil trenge flere store reformer

Kong Harald sa at Norge vil trenge flere store reformer i årene som kommer, da han leste opp trontalen som er skrevet av regjeringen.

– Norge vil trenge flere store reformer i årene som kommer. Reformene skal åpne nye muligheter i hele landet. Og ta vare på små forskjeller – sosialt og geografisk, sa kongen.

De fem store reformene regjeringen inviterer partiene på Stortinget til er:

• En skattekommisjon med mål om et mer effektivt skattesystem.
• En kommunekommisjon som skal vurdere styring, ressursbruk og tjenester i kommunene.
• Et helsereformutvalg som skal utrede nye modeller for organisering, styring og finansiering av helsetjenesten.
• Et fellesskoleutvalg som skal vurdere skolens rolle de neste 20 årene.
• Et politirolleutvalg som skal se på hvordan politiet kan løse samfunnsoppdraget mer effektivt.

Regjeringen ønsker 150.000 flere i jobb

– Et viktig bakteppe for reformene er at Norge mangler arbeidskraft. Det hindrer verdiskaping. Og det gir bemanningsutfordringer, blant annet i barnehage og eldreomsorg, sier kongen når han leser opp regjeringens trontale.

– Regjeringen har mål om å få 150.000 flere i jobb innen 2030.

Regjeringen ønsker blant annet å styrke arbeidslinjen ved å få flere unge raskt i studier og jobb, flere utenfor arbeid skal komme i aktivitet, og for de som er i jobb skal flere hele faste stillinger tilbys.

– For de som trenger ny kompetanse vil regjeringen sette i gang en kompetansereform i arbeidslivet. Samtidig trapper regjeringen opp investeringer i forskning, digitalisering og kunstig intelligens.

Dette skal bidra til å frigjøre arbeidskraft, til produktivitet og til effektivisering.

– Noen kan ikke jobbe, av gode grunner. De skal velferdsstaten stille opp for, sa kongen.

Savner handlekraft

Det er mangel på visjoner, mener Frp-leder Sylvi Listhaug.

– Det er nå det legges ned helsetjenester og det går av håndgranater, og ungdom langt ned i aldersklassene begår alvorlig kriminalitet.

Hun mener at det å vente på at reformene vedtas, er å kaste bort tiden.

– Vi må handle nå, sier Listhaug.

Rødts Marie Sneve Martinussen sier det er mye partiene kan enes om i denne talen.

– Det er mye her vi kan samarbeide om, som bemanningen i barnehagene, at vi må bevare mer natur, og at velferdsstaten gjør det mulig å leve gode liv.

Samtidig mener hun at det er lite nytt.

– Dette er nok en for bakoverskuende trontale etter min smak. Det er mye gamle bragder, lite nye prosjekter og tiltak.

Kongen åpnet Stortinget

Med motorsykkeleskorte fra militærpolitiregimentet ankom kongeparet og kronprinsen Stortinget i åpen bil klokken 13.

Anledningen var den høytidelige åpningen av det 170. storting.

Selv om motorsykkeleskorten skjedde for første gang, fulgte seremonien i all hovedsak et mønster som har vært nedfelt i Grunnloven fra 1814.

Den gjennomføres alltid tidlig i oktober, dagen etter at Stortinget har konstituert seg.

Alle statsmakter

På Løvebakken ble kongeparet og kronprinsen møtt av en utsending av stortingsrepresentanter fra ett av valgdistriktene. Den såkalte deputasjonen består av sju representanter som ved valget fikk flest stemmer.

I år var det Oslo-benken som tok imot kongen, anført av SVs nyvalgte representant Sunniva Holmås Eidsvoll.

Under den høytidelige åpningen samlet alle tre statsmakter seg under samme tak: Regjeringen, stortingsrepresentantene og domstolene.

I tillegg var forsvarsledelsen og en lang rekke høytstående sivile og militære embetspersoner til stede.

Deputasjonen fulgte kongen og hans følge så lenge de var i bygningen. For i tråd med Grunnloven skal det ikke tas beslutninger eller foregå forhandlinger i Stortinget så lenge regenten er der.

Det er Stortingets direktør som fulgte kongen ut og ga beskjed om at han hadde forlatt bygningen.

To taler

Under åpningen var det ryddet plass til tronstolen, en gullforgylt stol som er forbeholdt regenten. Den er plassert der stortingspresidenten ellers sitter.

Fra sin plass på podiet fikk kongen overrakt trontalen av statsministeren. I trontalen leser kongen opp planene for regjeringens politikk for det kommende året.

Etter at kongen hadde lest trontalen, leste en av de yngste regjeringsmedlemmene opp det som kalles «beretningen om rikets tilstand».

Til forskjell fra trontalen har denne talen siden 1932 alltid blitt lest på nynorsk, selv om statsråden ikke nødvendigvis behersker denne målformen særlig godt.

Mandag og tirsdag har Stortinget satt av til debatt om trontalen. Tradisjonelt er dette svært lange og omfangsrike debatter som kretser rundt alle politikkens sider. Mange partier velger også å fremme såkalte løse forslag til trontaledebatten.

Det er ventet mange slike forslag i år, ikke minst fordi valget ga utsikter til en rekke vekslende flertall fra sak til sak.