NRK Meny
Normal

Odd Sverres overgriper kan ikke straffes

Odd Sverre Pedersen (39) ble utsatt for seksuelle overgrep av en i nærmiljøet fra han var seks år til han ble myndig. Som barn kjente han ikke til noen annen virkelighet. Overgriperen lever et normalt liv i hjembygda og kan ikke bli straffedømt for overgrepene.

Odd Sverre

Odd Sverre Pedersen som barn.

Foto: Privat

I 25 år holdt han overgrepene tett til brystet. Først da kona fant ham gråtende i dobbeltsengen for åtte år siden, sprakk det. Da var han 31 år gammel.

Verkebyllen lakk. Det var ikke plass til vonde hemmeligheter der mer.

Nå hørte han seg selv fortelle kjæresten hva som hadde skjedd i barndommen og i tenårene. Han fortalte om overgriperen, som ikke er hans forelder, men en person i nærmiljøet.

En voksen mann som var godt likt av alle i lokalmiljøet.

De skulle bare visst.

Flyktet mentalt

Kona var støttende og lyttet da han fortalte. Men han maktet ikke å fortelle alt. Han sa at det startet rett før han begynte på barneskolen. Overgriperen hadde prøvd seg forsiktig i starten.

– Det begynte med små berøringer. Så utviklet det seg, forteller Odd Sverre.

Etter den første krenkelsen, eskalerte det. Som seksåring trodde han det var slik det skulle være.

Alle barn opplevde dette, de bare snakket ikke om det, tenkte han.

Rett før overgrepene skulle skje, hadde han på forhånd sett tegnene. De var like hver gang. Odd Sverre reagerte med å dissosiere.

– Jeg flyttet meg ut av meg selv. Jeg var fysisk der, men i hodet var jeg langt borte og så ting fra utsiden, forteller han.

Odd Sverre lærte seg metoder for å flykte mentalt fra situasjonen.

– Kroppen min var der og adlød kommandoer, mens hjernen og viljen var skrudd av. Jeg håpet bare på at det skulle gå over snart.

Se intervjuet med Odd Sverre. Artikkelen fortsetter under klippet.

Created by InfoDispatcher

«Pappa, fortell en historie fra barndommen»

Odd Sverre har ikke tall på hvor mange overgrep han ble utsatt for. I dag, når barna spør om historier fra barndommen, sliter han med å finne dem.

Overgriperen var en person som alle snakket varmt om, og han var kjent for å være snill, ifølge Odd Sverre. Han fryktet hva som ville skje dersom han sa det til noen.

Villle han bli utstøtt av familien?

– Mye av livet besto i å passe på at ingen merket noe. Jeg trakk meg tilbake og holdt folk litt på avstand, slik at de ikke skulle bli kjent med meg og få mistanke om at noe foregikk, sier Odd Sverre.

Overgrepene sto på som verst i 14-15 årsalderen, sier han.

– Da tenkte jeg at jeg var alene. At ingen andre var i samme situasjon som meg, sier Odd Sverre.

Artikkelen fortsetter under klippet.

- Kunne fanget det opp

Fryktet han ikke ville bli trodd

Han husker den siste gangen overgriperen prøvde seg. Odd Sverre var hjemme på perm fra militæret og var voksen nå, hadde fått overgrepene og overgriperen på avstand. Noe hadde bygget seg opp i ham.

Odd Sverre dyttet overgriperen vekk og det ble siste gangen han prøvde seg.

Men Odd Sverre hadde fortsatt ikke begrep om hva han hadde blitt utsatt for. I årene som kom var det om å gjøre å ikke fortelle det til noen. Da han var ute og drakk alkohol med venner, engstet han seg for at han kunne komme til skade for å røpe deler av historien.

Det ville være noe av det verste som kunne skje.

Han tenkte at folk ville få et annet syn på ham, se på ham som et offer. Noen ville kanskje ikke tro ham? Eller kom de til å tenke at han var med på det?

I mange år gikk han og kjente på skyldfølelsen og skammen. Overgriperen hadde fortsatt et psykisk overtak. Siden han ikke hadde brukt fysisk vold, følte Odd Sverre at han delvis hadde vært med på det.

Han forsøkte å fortrenge hendelsene som speilet barndommen, men bildene i hodet kom stadig tilbake.

Valgte å anmelde etter han fikk barn

Den kvelden Odd Sverre ble funnet gråtende i dobbeltsengen, gjorde kona det klart for Odd Sverre at han faktisk var et overgrepsoffer. Fram til da hadde han ikke klart å sette ordentlig ord på hva slektningen hadde gjort.

Kona forsøkte i dagene etterpå å skaffe seg mer informasjon om overgrep og så på hvilke muligheter Odd Sverre hadde til å få hjelp.

– Jeg tenkte først at jeg sikkert kom til å klare meg. Det hadde gått så mange år, så jeg kunne sikkert klare noen år til.

Men da han fikk sitt første barn, endret han holdning.

– Jeg ville ikke for noe i verden at mine egne barn skulle ha kontakt med overgriperen i det hele tatt.

– Jeg kunne vært der og passet på hvis han var i samme rom, men jeg skjønte etter hvert at det ikke kunne gå, sier han.

– I tillegg ble det for vanskelig å lyve til foreldrene mine i situasjoner der vi skulle være i sosiale lag, hvor overgriperen også var tilstede.

Odd Sverre tok etter hvert kontakt med et støttesenter i Oslo og fikk time hos en psykolog.

Han hadde en dobbelttime med psykologen hver uke. Han var utslitt når han kom hjem fra timene. Det var etter disse møtene at Odd Sverre bestemte seg for at han ville anmelde.

Artikkelen fortsetter under klippet.

- Lei meg for at det ikke ble rettsak.

Overgriper beklagde på papiret

Anmeldelsen ble levert hos Oslo politikammer i 2007. Overgriperen ble kalt inn til avhør, men han hadde hatt god tid til å forberede seg. Ifølge Odd Sverre hadde han hatt advokatkontakt i forkant.

Overgriperen innrømte at det hadde skjedd seksuelle overgrep, men saken ble henlagt på grunn av foreldelsesfristen. I april i år ble det vedtatt at foreldelsesfristen på drap og seksuell omgang mot barn skal fjernes.

Men siden opphevelsen av foreldelsesfristen ikke er tilbakevirkende, kan ikke Odd Sverres overgriper bli dømt.

Odd Sverre bestemte seg for å gå til sivilt søksmål. Han selv, bistandsadvokaten, overgriperen og overgripers advokat møttes i Forliksrådet. Der kom de fram til et forlik, og overgriperen betalte et erstatningsbeløp.

I dokumentet fra Forliksrådet heter det blant annet at overgriper beklager og tar det fulle ansvar for at han har forgrepet seg seksuelt på Odd Sverre Pedersen, og med de konsekvensene det har fått for Odd Sverre.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Odd Sverre

Odd Sverre Pedersen lurer i dag på hvor godt livet kunne vært hvis han hadde sluppet overgrepene.

Foto: Privat

Overgriper: – Vil ikke uttale meg

Odd Sverre har fortalt historien sin noen få ganger tidligere. I nettverket utsattmann.no fikk han møte andre menn som har blitt utsatt for overgrep.

– Jeg var helt sikker på at jeg skulle klare meg selv, slik mange gutter tenker. Jeg er veldig glad jeg fikk et spark bak, fikk hjelp, og fikk pratet om det.

– For meg er historien nå en del av det som har skjedd. Men det er klart jeg tenker tilbake og lurer hvordan jeg hadde vært uten å oppleve dette.

Overgriper er ikke fysisk langt unna, men Odd Sverre har brutt all kontakt.

– Han er såpass involvert i familien at han har kontakt med enkelte. Det er jeg klar over.

– Men heldigvis har ingen tvilt på det jeg har sagt. Jeg tror ikke hans forhold til familien er slik det var før. Ja, det er helt klart, sier Odd Sverre.

– Hva føler du om at han ikke sitter bak lås og slå?

– Det er synd at det ikke blir noen ordentlig straffereaksjon. Jeg skulle ønske saken ikke var foreldet. Jeg vet ikke om jeg hadde fått det så mye bedre dersom han fikk en dom, men han hadde fått en mye strengere reaksjon. Et erstatningsbeløp er noe du betaler og så er du ferdig, sier Odd Sverre.

– Hadde han havnet bak lås og slå hadde det gitt en helt annen effekt, også med tanke på familien rundt. Jeg synes det er synd at det ikke gikk, sier Odd Sverre.

NRK ringer overgriper for å gi ham adgang til samtidig imøtegåelse. NRK har mange spørsmål.

Men alt han har på hjertet er «ingen kommentar».

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger