Nytt lovforslag: – Et svik mot voldsutsatte barn

Regjeringen vil endre loven om voldsoffererstatning, og stille krav om dom. Det vil føre til at færre barn som har vært utsatt for vold og overgrep får erstatning, mener Barneombudet og Stine Sofies stiftelse.

Stine Sofies stiftelse

Stine Sofies stiftelse har et senter for volds- og overgrepsutsatte barn og unge i Grimstad. Svært få av barna som har hatt opphold der, har fått voldsoffererstatning. (Arkivfoto)

Foto: Kai Stokkeland / NRK

Regjeringen skriver i forslaget at målet er å gjøre ordningen enklere og kunne utbetale erstatning raskere. Forslaget er sendt på høring med frist 4. desember.

Den største endringen er at man skal slippe å søke når man har en dom der gjerningspersonen er dømt til å betale erstatning. Da skal man umiddelbart få tilbud om erstatning.

Staten skal så kreve inn hele beløpet igjen fra skadevolder.

– Vi vil at personer utsatt for vold og overgrep skal slippe å søke og vente på erstatning. Det vet vi kan oppleves som en ekstra belastning for personer som allerede har vært utsatt for alvorlig kriminalitet, sa justisminister Monica Mæland (H) da forslaget ble lagt ut.

Hvis en sak er foreldet eller henlagt på bevisets stilling, kreves det at man går til sivilt søksmål mot gjerningspersonen.

Mange henleggelser

Kravet om dom vil føre til at langt færre får erstatning, mener Stine Sofies stiftelse. De peker spesielt på barn som utsettes for vold og overgrep.

– Vi mener de foreslåtte endringene vil gjøre at svært få barn vil kunne få voldsoffererstatning. Det er fordi svært mange av de sakene som gjelder vold og seksuelle overgrep mot barn blir henlagt, og ikke engang når inn til domstolene, sier stiftelsens jurist, Malin van der Hagen.

Malin Albrechtsen van der Hagen

Malin van der Hagen i Stine Sofies stiftelse.

Foto: Håvard Hagen / NRK

Stiftelsens senter har hatt 1109 voldsutsatte barn på opphold siden oppstarten i 2016.

Tall fra søknadene viser at 8 av 10 saker er anmeldt, men bare 2 av 10 har dom fra en straffesak. 13 prosent er tildelt voldsoffererstatning.

van der Hagen sier både barn og voksne forteller at rettssaker er en stor belastning. Mange har ikke ressurser eller krefter til å gå til sak.

– Slik vi kjenner de voldsutsatte barna og deres trygge omsorgspersoner i dag, har disse familiene ofte mer enn nok med å klare å komme seg gjennom det vonde og vanskelige barna har vært utsatt for, sier hun.

I fjor ble det utbetalt erstatning i 441 saker uten dom, og i 2080 saker med dom, viser tall fra Kontoret for voldsoffererstatning.

Som NRK omtalte i sommer, ble andelen avslåtte søknader om voldsoffererstatning mer enn doblet i fjor.

– Viktigst å bli hørt

Seniorrådgiver Elin Kjørholt i Barneombudet mener det største problemet er at erstatning nå skal knyttes til en avgjørelse fra retten.

Elin Saga Kjørholt

Elin Kjørholt i Barneombudet.

Foto: Barneombudet

Det er få saker med vold og overgrep som når domstolene, og de fleste ender uten dom.

– I en straffesak skal krenkelsen være bevist utover enhver rimelig tvil. Det er krevende, og der står det ofte ord mot ord. Særlig barnas stemme har vanskelig for å nå frem i de sakene, sier Kjørholt.

Hun sier ordningen har vært spesielt viktig fordi den gir en anerkjennelse av det man er utsatt for.

– Ofte er ikke pengene viktige. De hjelper kanskje litt på et tøft liv, men det viktigste er opplevelsen av å bli hørt for den som har opplevd uretten. De fleste barn ønsker bare at volden og overgrepene skal stoppe, og at de skal kunne gå videre med livene sine, sier Kjørholt.

Malin van der Hagen i Stine Sofies stiftelse mener et avslag kan føles som en «dobbel bekreftelse» på at man ikke blir trodd.

– Flere av barna og familiene vi har snakket med forteller at voldsoffererstatning er viktig fordi de endelig føler at de har blitt trodd. Selv om ikke pengene er det viktigste, er det lettere å komme videre og se fremover når man har fått en oppreisning for det man har vært utsatt for, sier hun.

– Et svik

Departementet foreslår også en meldefrist på 3 måneder etter at den mindreårige har fylt 18 år.

Begrunnelsen er at en myndig person er i stand til å ivareta sine egne interesser.

Stine Sofies stiftelse sier de er «forskrekket» over forslaget, og viser til tidligere forskning som tyder på at barn som blir utsatt for overgrep i snitt bruker 17 år på å fortelle om det.

– Det vi ser er at det er veldig få barn som faktisk rekker å anmelde før foreldelsesfristen allerede er ute. Vi er rystet over departementets argumentasjon, og synes det er et svik mot barn som har vært utsatt for vold og overgrep, at de skal ha så lite tid til å områ seg etter de er fylte 18 år, sier van der Hagen.

Sparer 30 millioner året

Justisdepartementet skriver til NRK at de mener saken vil bli bedre opplyst og få et riktigere resultat ved behandling i retten.

– En domstol vil kunne dømme skadevolder basert på forklaringene alene. En troverdig forklaring vil normalt ikke være tilstrekkelig når saksbehandlingen er skriftlig, sier statssekretær Lars Jacob Hiim.

Departementet mener derfor at flere overgrepsutsatte vil komme til å få erstatning når sakene har vært oppe i retten.

Ifølge departementet begynner fristen å løpe først når man har en rettskraftig dom eller påtaleavgjørelse. Mindreårige vil da få en henvendelse fra staten når de fyller 18 år.

Staten regner med å spare 30 millioner kroner i året på saksbehandling. De regner også med økte inntekter på 61 millioner kroner i året ved å kreve inn penger fra skadevolder.

De samlede utbetalingene skal ligge på samme nivå som i dag.

Henlegges oftere

Tall fra SSB viser at de fleste tilfeller av familievold og volds- og seksuallovbrudd anmeldes etter kort tid, mens mishandling i nære relasjoner og flere typer seksuelle overgrep mot barn ikke anmeldes før lenge etterpå.

I perioden 2010–2017 ble over halvparten av anmeldelsene for mishandling i nære relasjoner henlagt på grunn av manglende bevis.

Hver fjerde anmeldelse av familievold ble regnet som oppklart med en utpekt gjerningsperson, men ble oftest avsluttet uten straffereaksjon.

Kontoret for voldsoffererstatning behandlet 820 saker om familievold i fjor. 435 av dem fikk innvilget erstatning. De aller fleste avslagene er saker med henlagt straffesak.

SSBs rapport viser også at halvparten av alle anmeldte volds- og seksuallovbrudd mot barn under 16 ble avgjort uten en utpekt gjerningsperson.

I rapporten heter det at mishandling i nære relasjoner, voldtekt og familievold oftere blir henlagt på grunn av manglende bevis.

«Vold og mishandling mot barn under 16 år ender sjeldent i domstolene og med straff på ubetinget fengsel, også sett i forhold til anmeldelsene med andre voldsofre,» skriver SSB.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger