Færre får voldsoffererstatning: – Føles veldig urettferdig

I fjor ble bare 28 prosent av søknadene om voldsoffererstatning etter voldtekt innvilget.

Det er nesten en halvering fra året før, viser tall fra Kontoret for voldsoffererstatning.

Ifølge Justisdepartementet kan det delvis forklares med at det har kommet inn dobbelt så mange søknader der politiet har henlagt saken.

Man kan søke om erstatning selv om det ikke foreligger en dom, men saker som er henlagt av politiet blir enda sjeldnere innvilget.

Fra 2015 til 2019 har denne andelen sunket fra 38 til 9,4 prosent.

Føler seg ikke trodd

En av dem som har fått avslag er «Lise». Hun er nå i begynnelsen av 40-årene og bor i Oslo.

Sommeren 2015 ble hun slått ned ved Akerselva. Hun våknet delvis avkledd med smerter i hode og underliv, men husket ingenting.

På voldtektsmottaket på legevakta ble det påvist tegn til vold mot hodet, spor etter voldtekt og sæd fra en fremmed person.

DNA-undersøkelser ga ingen treff, og politiet henla til slutt saken fordi det ikke var mulig å identifisere gjerningsmannen.

Kontoret for voldsoffererstatning avviste søknaden hennes. Hun klaget på vedtaket, men fikk i fjor avslag av Erstatningsnemnda for voldsofre.

– Det var trist. Jeg gjorde alt riktig. De fant alt de trengte for å slå fast at noe hadde skjedd, men det var fortsatt ikke nok. Det føles veldig urettferdig, sier hun.

– Sender feil signal

I avslaget heter det at hendelsesforløpet fremstår som uklart, og at «det ikke foreligger bevis som i tilstrekkelig grad underbygger klagers forklaring». Det vises også til at det ikke var noen vitner, at gjerningsmann er ukjent og at forholdet først ble anmeldt etter et år.

I ettertid har «Lise» slitt med posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

– Økonomisk sett har jeg det vanskelig. Jeg er fortsatt ikke tilbake i jobb. Jeg går til psykolog og jobber med dette, og håper det snart begynner å bli bedre, sier hun.

«Lise» mener den strenge praksisen sender feil signal til andre kvinner som blir utsatt for voldtekt.

– Jeg føler at det ikke var noe poeng til slutt. Etter så lang tid og flere avslag har jeg vært nødt til å leve med det og snakke om det i flere år. Til slutt føler man at man ikke blir trodd.

• Les også: – Du må ha bein i nesa for å anmelde voldtekt

– For strengt

Bistandsadvokat Thomas Benestad representerer «Lise». Han mener bevisvurderingen har vært altfor streng, og påpeker at hun gjorde det hun kunne. Hun møtte raskt opp på voldtektsmottaket. Det ble gjort funn som stemte med en overfallsvoldtekt.

– Hvis ikke det er nok, hva skal da til? Er det meningen at man skal ha et så høyt krav? Skal det være så vanskelig å få voldsoffererstatning i Norge? sier han.

Beviskravet for å få voldsoffererstatning er såkalt klar sannsynlighetsovervekt. Strengere enn i vanlige erstatningssaker, som krever vanlig sannsynlighetsovervekt, men lavere enn i straffesaker, der skyld må bevises utover enhver rimelig tvil.

Benestad sier han har snakket med flere advokater som mener at kravene til bevisvurdering som stilles i dag, er strengere enn kravene som ble stilt tidligere.

– Det er viktig å presisere at det ikke har vært noen endring i loven eller annet som tilsier at man skal ha en strengere vurdering i voldtektssaker. Vi merker konkret i saker på hverdagslig basis at det har blitt strengere, sier han.

Forbereder alle på avslag

Benestad mener tallene fra Kontoret for voldsoffererstatning ser ut til å støtte denne oppfatningen.

– Vi opplever at vi får oftere avslag fra Kontoret for voldsoffererstatning, og vi får oftere avslag i klagesakene. Det synes disse tallene å bekrefte.

Ifølge Benestad er vanlig saksbehandlingstid i saker med dom 5-6 måneder. I saker som er henlagt av politiet kan det komme opp i ett og et halvt år.

– Skal man da forlenge en smertefull opplevelse med ytterligere to år med stor usikkerhet rundt avslag, det er klart det vil påvirke en del valg man gjør.

– Jeg har i større grad i dag enn tidligere informert mine klienter om at jeg synes voldsoffererstatningsmyndighetene er blitt betydelig strengere, og jeg forbereder alle på at de vil få avslag. Det gjør at en del blir i tvil om de skal søke eller ikke. Jeg frykter at det blir et så strengt system at det er liten vits i å søke, sier Benestad.

Benestad sier han håper politikerne tenker gjennom hvor strengt systemet skal være, og at det kommer en avklaring som gjør at flere kan få erstatning.

– Hvis de vil ha en kjempestreng ordning, er det helt greit. Men det må være et bevisst valg, ikke en innstramming i det skjulte. Nå mener jeg loven tolkes og brukes feil, sier han.

• Les også: Mener regelverket om voldsoffererstatning er urettferdig

Kraftig nedgang

Rødt-leder Bjørnar Moxnes har bedt justisminister Monica Mæland (H) forklare nedgangen i antall innvilgede søknader i voldtektssaker.

I 2016, 2017 og 2018 ble omtrent halvpartene av søknadene fra voldtektsofre innvilget. I 2019 var tallet altså 28 prosent.

Mæland understreker i sitt svar at innvilgelsesprosenten for voldtektssaker med dom var på 98 prosent i fjor, og 96 prosent året før.

Det stilles ikke krav om dom for å få voldsoffererstatning. I slike saker må det vurderes om det er klar sannsynlighetsovervekt for at søker har blitt utsatt for voldtekt.

«Bevissituasjonen er således vanskelig, og søknadene vil av den grunn ofte bli avslått,» skriver Mæland.

Hun viser også til at Kontoret for voldsoffererstatning fikk inn mer enn dobbelt så mange henlagte voldtektssaker i 2019 sammenlignet med 2018.

• Les også: Køene vokser – og voldsofre blir sykere mens de venter på erstatning

– Frykter politiske signaler

Rødt mener Mæland ikke har gitt noen god forklaring på hvorfor andelen innvilgede søknader er nesten halvert, selv om det har kommet inn flere henlagte saker.

– Så lenge det ikke gis noen grundig forklaring på det, frykter vi at det i verste fall kan ha skjedd en praksisendring på grunn av politiske signaler fra regjeringen, sier Seher Aydar, som er vara for Moxnes på Stortinget.

Aydar sier hun er bekymret for at færre vil søke, og mener det kan svekke kvinners rettssikkerhet.

– Fra før vet vi at de aller fleste som blir utsatt for voldtekt, ikke anmelder det. Flertallet av dem som likevel anmelder, opplever at saken deres henlegges av politiet. Jeg er redd for at når enda flere i tillegg nå opplever å bli avvist også av voldsoffererstatningsordningen, kan det faktisk føre til at færre orker påkjenningen det er å anmelde en voldtekt, sier hun.

– Jeg blir oppriktig bekymret og kjenner på en frustrasjon overfor alle som opplever å bli utsatt for noe så alvorlig som en voldtekt, som i tillegg skal bli avvist av en oppreisningsordning som handler om at du blir trodd på at du har opplevd noe kriminelt, selv om det ikke ligger nok bevis på bordet til å dømme en konkret gjerningsperson, sier Aydar.

– Et dilemma

Justisministeren er på ferie og utilgjengelig for kommentar.

Senior kommunikasjonsrådgiver Andreas Bondevik i Justisdepartementet sier departementet ikke har oversikt over alle praksisendringer, men avviser at de har gitt noen signaler eller instrukser om behandlingen av slike saker.

– I 2015 var andelen innvilgede søknader spesielt høyt, og 38 prosent er klart over gjennomsnittet. Det kan være flere forklaringer på nedgangen, blant annet tilfeldigheter. Vi har ikke holdepunkter for å si at voldsoffererstatningsmyndighetene har blitt strengere enn det som følger av domstolpraksis, sier Bondevik.

Ifølge Bondevik er departementet opptatt av å ta vare på voldsofre og gi politiet riktig kunnskap og ressurser. Samtidig er det flere hensyn å ta, sier han.

– Dette er et dilemma. Vi er forpliktet til også å ta hensyn til menneskerettighetene til oppgitt skadevolder. Departementet er opptatt av å angripe problemet bredt, sier han.

Det totale antallet innvilgede søknader om voldsoffererstatning har også gått ned de siste årene.

I 2016, 2017 og 2018 lå andelen innvilgede vedtak stabilt på litt over 60 prosent. I 2019 og hittil i år er under halvparten av søknadene innvilget.