Nye EU-regler kan hindre nye boliger i distriktene

Konsekvensen er at alle de mindre bankene må ha 50 prosent mer egenkapital bak hver krone de låner ut.

Utlån til nye boligblokker regnes som høyrisiko, selv om alle leilighetene er solgt før spaden er satt i jorda.

– Jeg synes det er helt urimelig at vi skal straffes på denne måten. Alle prosjekt vi er inne i sørger vi at er forhåndssolgt. Vi definerer det ikke som høyrisiko, men som nødvendig utvikling av lokalsamfunnet, sier administrerende direktør Elling Berntsen i Sparebanken Narvik.

Han sier at banken må innhente mer egenkapital fordi kapitaldekningen går ned, og at utlånene i praksis blir dyrere.

Etter det NRK forstår, rammer reglene 111 av 123 banker. De største og systemviktige bankene har egne regler og risikomodeller.

Struper boligbyggingen i distriktene

– Det er ikke boligboble og spekulanter i distriktene. Boligbyggelaget her har flere prosjekt i størrelsesorden opp mot 300 millioner kroner som de er urolig for om de får finansiert og til hvilke vilkår, sier Berntsen.

Han er kritisk til regelendringen som han oppfatter som blir innført med øyeblikkelig virkning, både for eksisterende og nye låneengasjementer.

Før helgen deltok han sammen med det lokale boligbyggelaget i et pressemøte sammen med lokal- og rikspolitikere for å fortelle om saken i lokalavisa Fremover.

Administrerende direktør Bård Folke Fredriksen i Norske boligbyggelags landsforbund er svært kritisk.

– Hvis alle boliger er solgt i et prosjekt før man begynner å bygge er risikoen minimal. Da kan man ikke kalle det et høyrisikoengasjement, sier han.

I et debattinnlegg i Finansavisen nylig skriver NBBL sammen med OBOS, Norsk Eiendom og Finans Norge at Finanstilsynet med et pennestrøk har gjort boligene dyrere å bygge og at det i praksis vil strupe boligbyggingen.

– Det er både dumt og unødvendig. Det vil true boligbyggingen og bidra til prisøkning og gjeldsvekst, som vanligvis er noe Finanstilsynet advarer mot, sier Fredriksen.

Finanstilsynet: – Har ikke mulighet til å fastsette andre regler

Men direktør Morten Baltzersen i Finanstilsynet sier at det er en misforståelse at reglene ble endret over natta.

Han sier at fra årsskifte ble europeiske kapitalkravregler tatt inn i EØS-avtalen, og gjort til norsk lov.

– Vi må forholde oss til gjeldende rett og må følge det regelverket som er fastsatt, og har ikke mulighet til å fastsette andre regler som er mer tilpasset norske forhold, sier Baltzersen.

Direktøren for Finanstilsynet sier at tilsynet ikke er tvil om at de har lagt riktig lovforståelse til grunn, og at saken eventuelt kan prøves i retten.

Han sier at tilsynet har lagt vekt på og må vektlegge den veiledningen som den europeiske banktilsynsmyndigheten EBA har gitt i spørsmålet.

– Vi mener lovforståelsen vi har lagt til grunn er utvilsom, sier Baltzersen.

Men siste ord er kanskje likevel ikke sagt. Både lokal og rikspolitikere er nå opptatt av saken. Finanstilsynet jobber nå med å svare på et brev det har fått fra departementet, sier Baltzersen.

– Vi vil besvare en henvendelse departementet har fått hvor det er en bank som mener at dette gir urimelige utslag for den banken. Det er også andre banker som mener det samme sier han.