NRK Meny
Normal

Nye asylbarnregler: – Frykter knapt noen hentes tilbake

Dersom regjeringens forslag blir vedtatt, vil svært få av de 63 utsendte asylbarna med krav på ny behandling faktisk få opphold. Det mener en rekke organisasjoner.

Afghanistan Airspace

SENDT UT: Asylbarna som omfattes av avtalen må søke opphold fra utlandet, og dermed må det en ny forskrift til. 16 av asylbarna som har krav på ny behandling ble sendt til Afghanistan. Bildet er fra Hamid Karzai International Airport.

Foto: Rahmat Gul / Ap

– Dersom dette forslaget vedtas, frykter vi at det knapt er noen familier som hentes tilbake.

Slik reagerer Mari Seilskjær i Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) på forskriften regjeringen nylig har sendt ut på høring.

Justisminister Anders Anundsen

OMSTRIDT: Anders Anundsens behandling av asylbarnsaken har ført til kontrollhøring i Stortinget og et massivt mediekjør.

Foto: Bøe, Torstein / NTB scanpix

Etter tøffe forhandlinger ble det klart at barn som ble sendt ut mellom 1. juli 2014 og 18. mars 2015, og som har bodd mer enn fire år i Norge, skulle få en ny sjanse.

Flere organisasjoner mener høringsforslaget fra regjeringen legger opp til at ytterst få asylbarn vil få opphold, selv om de får sakene sine behandlet etter de nye reglene som ble vedtatt i desember.

Tilknytning

Noas, Redd Barna og Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (Seif) er særlig kritisk til måten barnas tilknytning skal vurderes på:

Vurderingen av barnets alder og tilknytning til Norge og til hjemlandet skal ta utgangspunkt i situasjonen på tidspunktet for ikrafttreden av bestemmelsen her.

Justisdepartementet / Høring om endringer i utlendingsforskriften

Det betyr at myndighetene skal ta utgangspunkt i barnets tilknytning når den nye forskriften en gang trer i kraft, og ikke tilknytningen de hadde da de ble sendt ut av landet.

– Konsekvensen blir at jo lengre de har vært ute, jo vanskeligere blir det å komme tilbake, sier Georg Schjerven Hansen i Seif.

Organisasjonene mener dette punktet må bort, og at forskriften heller bør presisere at tiden barna har oppholdt seg i utlandet ikke bør telle negativt i saken.

– Hensikten er jo å rette opp en feil. Det kan ikke være sånn at det som er en direkte konsekvens av at feil er begått, blir brukt til å begrunne at de ikke skal reparere feilen, sier Seilskjær i Noas.

Dersom en helhetsvurdering av barnets situasjon, herunder av barnets tilknytning til hjemlandet gjennom familie, nettverk mv. tilsier at det på vedtakstidspunktet er til barnets beste å bli i hjemlandet, er utlendingsforvaltningen forpliktet til å legge dette til grunn.

Justisdepartementet / Høring om endringer i utlendingsforskriften

Noas er også kritiske til at regjeringen ber utlendingsmyndighetene legge vekt på «i hvilken grad barnet har opprettholdt kontakt med Norge» etter at de ble sendt ut.

– Det slår uheldig ut for dem som er sendt til fattige områder med begrensede kommunikasjonsmuligheter, som nettopp er dem som kan ha de beste grunnene til å få oppholdstillatelse, sier Seilskjær.

NOAS

RETTSHJELP: Mari Seilskjær mener det er viktig at alle som kan søke på nytt får hjelp i prosessen.

Foto: Alf-Jørgen Tyssing / NRK

Thale Skybak i Redd Barna er bekymret for at dette kan ramme dem som ikke har sterke støttegrupper i Norge som sørger for hyppig kontakt.

– De uten støttegrupper må ha den samme rettssikkerheten, sier hun.

4 eller 4,5 år?

Verken KrF eller Venstre, som presset regjeringen til å gå med på en ny vurdering, vil kommentere forskriften mens den er ute på høring.

Men Seif frykter at de to støttepartiene ikke helt vet hva de har gått med på.

Spørsmålet om botid i Norge var ett av de vanskeligste punktene i forhandlingen. For KrF og Venstre var det en stor seier at grensen ble satt til fire år, framfor fire og et halvt.

«Endringen til fire år fører dermed til at dobbelt så mange barn kommer inn under avtalen», skrev Knut Arild Hareide på KrFs nettsider.

Men høringsforslaget fra regjeringen viser til at Utlendingsnemndas praksis er at barn må ha bodd 4,5 år i Norge, og ha gått ett år på skolen, for å ha en sterk nok tilknytning til riket.

Kravet er ikke absolutt, men det skal ofte svært gode grunner til for at barn som har bodd under 4,5 år i Norge får opphold.

Selv om fire år er nok til å få en ny behandling, er det slettes ikke sikkert at det er lenge nok til å få opphold.

– Der vil nok halvparten av barna ryke. Mange familier, som har fått et nytt håp og klamre seg til, vil få det atter knust, sier Georg Schjerven Hansen i Seif.

Departementet: – Absurd

Statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) i Justisdepartementet avviser at alle barn med botid over 4,5 år automatisk vil få opphold, mens alle under automatisk får avslag.

– Man skal ta barnets situasjon på alvor, og gjøre en vurdering ut fra barnets beste og den tilknytningen de har til Norge og til hjemlandet.

Jøran Kallmyr

FAKTA: Jøran Kallmyr mener UNE må se på hva fakta sier om barnets tilknytning, ikke ta politiske hensyn.

Foto: Lise Åserud / Scanpix

Han viser til at avtalen mellom regjeringen og KrF og Venstre går ut på en gruppe familier skal få realitetsbehandlet sakene sine under den nye forskriften, der barnas beste tillegges større vekt enn tidligere.

– Da må man vurdere realitetene, sier han.

– Organisasjonene krever at forskriften heller bør presisere at tiden barna har oppholdt seg i utlandet ikke bør telle negativt i saken. Hva sier du til det?

– Så faktum som skal legges til grunn for behandlingen skal være politisk bestemt, framfor barnets reelle tilknytning? Det er ingen god måte å håndtere det på, sier Kallmyr.

Kallmyr mener det ville vært absurd å se bort fra tiden barnet har oppholdt seg i utlandet når man skal vurdere tilknytning.

– Det ville tatt seg ut dersom vi hadde fryst faktum tilbake i tid. Si at den ene forelderen døde. Skulle vi ikke ha tatt det med i vurderingen? Det ville vært absurd, sier Frp-politikeren.

– Og hvis barnet har fått det veldig bra i sitt hjemland, da har ikke det barnet det samme grunnlaget for opphold på humanitært grunnlag i Norge. Det må sterke menneskelig hensyn til.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger