«Solid utdannelse», «strategisk» og «handlekraftig» er gjengangere i stillingsannonser for topplederstillinger i Norge.
Kvalifikasjonene har også en annen ting til felles: De kategoriseres som maskuline.
Sandra Yeomnas og Silje Kopland har analysert en rekke stillingsannonser for topplederstillinger i Norge, og funnet at majoriteten beskriver en stereotypisk mannlig lederstil.
Foto: PrivatVed å analysere ordvalg i jobbannonser for norske topplederstillinger har masterstudentene Silje Kopland og Sandra Yeomans ved Handelshøyskolen BI funnet at majoriteten av ordene i annonsene er maskuline.
– Tidligere forskning har vist at dette fører til at flere menn søker. Kvinner vegrer seg nemlig for å søke på stillinger når de ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen, og dermed føler at de ikke har egenskapene som skal til – selv om de ofte har det, sier Yeomans.
- Les også:
De to studentene kategoriserte først alle de beskrivende ordene og egenskapene i semantiske skjemaer hentet fra tidligere forskning på området.
Deretter ble en gruppe testpersoner bedt om å vurdere annonsene.
– Vi ba dem si om de opplevde at ordene appellerte til kvinner eller menn. Dette bekreftet den kategoriseringen vi hadde gjort.
Bruker maskuline adjektiv
Én type stillingskvalifikasjoner studentene har vurdert, er yrkesbakgrunn og erfaring.
Analysen viser blant annet at denne typen kvalifikasjoner oftere beskrives med adjektiv som karakteriseres som maskuline.
For eksempel ble det i flere av annonsene spurt etter «solid utdanningsbakgrunn» og «solid erfaring». I tillegg ble spesielt «resultatorienterte» og «kompetente» jobbsøkerkandidater oppmuntret til å søke.
Ifølge studien er alle disse karakteristikkene maskuline i den grad de passer inn i beskrivelsen av stereotypisk mannlig lederskap.
- Les også:
– Kan få kjønnsskjeve konsekvenser
Forskningsleder Mari Teigen ved Core – Senter for likestillingsforskning har undersøkt hvordan ordvalg i jobbannonser påvirker hvem som søker på en stilling.
Forskningsleder Mari Teigen for CORE - Senter for likestillingsforskning, sier at ordvalg i stillingsannonser har stor betydning for hvem som søker.
Foto: Camilla H. Wernersen / NRK– Dette kan få kjønnsskjeve konsekvenser. Det handler om hvordan samfunnet vårt tillegger egenskaper til kjønn. Stor arbeidskapasitet og beslutningsdyktighet har for eksempel en underliggende maskulin norm.
Hun legger til at selv om menn og kvinner ikke nødvendigvis passer inn i stereotypene, kan det arbeidsgivere spør etter ha noe å si for hvem som søker.
Gir mer varierte søkere
Forskningslederen sier at arbeidsgivere risikerer å ikke finne den beste kandidaten, dersom de ikke reflekterer over hva slags ord de bruker for å beskrive potensielle søkeres egnethet.
– I noen tilfeller kan det hende man ikke er ute etter de mer maskuline autoritative egenskapene, fordi man kanskje skal finne en som får teamet til å fungere og ser ulike personers behov. Mens mange bruker dem ofte på autopilot uten å tenke over dette.
Som en del av en analyse så Teigen på bruken av ord i stillingsannonser hos tre statlige virksomheter.
Der fant hun blant annet at den ene virksomhetene som hadde en gjennomtenkt rekrutteringsstrategi, fikk mer varierte søkere.
– De hadde et bredere repertoar av personlige kvalifikasjoner som søkerne kunne kjenne seg igjen i. Andelen kvinner som nådde frem var større, og dette var en virksomhet som i stor grad rekrutterte fra typiske mannsdominerte stillinger.
