Da koronakrisen traff ble flere enn 270.000 personer i Norge kastet ut i arbeidsledighet, de aller fleste av dem permitterte. På få uker økte arbeidsledigheten fra 2,3 til 10,4 prosent.
Forskere fra Frischsenteret, Statistisk sentralbyrå og NAV fant ut at det blant disse var en klar overrepresentasjon av personer med lav inntekt, lav utdanning, og begrensede økonomiske ressurser.
Krisen rammer med andre ord skjevt.
- LES OGSÅ: Slik rammer korona-pandemien norsk økonomi
Arbeidsledighet Helt ledige i norge
Mange fortsatt rammet økonomisk
En ny rapport fra Sifo, som undersøker hvordan det går med folks økonomi i koronatider, bekrefter bildet – og forteller blant annet hvordan lommeboken vår rammes når jobben ryker.
Av 2,4 millioner norske husstander er 430.000 av dem fortsatt økonomisk rammet av koronakrisen.
I det ligger at en eller flere av de voksne er uten jobb, er permittert eller har mistet inntekt som selvstendig næringsdrivende.
| Bransje | Antall permitterte | Andel permitterte |
|---|---|---|
| Overnattings- og serveringsvirksomhet | 1 939 | 1.35%
|
| Transport og lagring | 1 854 | 1.28%
|
| Industri | 1 484 | 0.65%
|
| Forretningsmessig tjenesteyting | 1 058 | 0.6%
|
| Bygge- og anleggsvirksomhet | 909 | 0.35%
|
Bekymret for utsatte grupper
I tillegg er utsiktene for flere næringer foruroligende, mener Sifo-forsker Christian Poppe.
Ifølge ham ser man konturene av langtidseffekter for utsatte grupper, som folk med usikrede arbeidskontrakter, langtidsledige og folk som mangler kvalifikasjoner til å bytte bransje.
Et urovekkende funn i Poppes undersøkelse, er hvor mange norske husholdninger som har lite eller ingenting å gå på når krisen rammer: Rundt 360.000 husholdninger hadde ingen sparepenger ved utgangen av juni.
200.000 husholdninger har til dels store økonomiske problemer, og klarer ikke å betale regninger og låneforpliktelser uten problemer.
Løsningen i denne gruppen er å bruke kredittkort, overtrekke kontoen eller låne penger for å få endene til å møtes i det daglige.
Baller raskt på seg
Når man ikke har sparepenger å stå imot med når inntekten plutselig kuttes, baller det raskt på seg. Regninger hoper seg opp, kredittkortfakturene blir større – og veien til inkassokarusellen og dyre forbrukslån er kort.
Blir man skadeskutt tar det lang tid å komme seg opp. Poppe frykter at det er i ferd med å danne seg en underklasse i Norge, med økt fattigdom.
Forskningen til Poppe viser nemlig et tydelig skille mellom norske husholdninger. Et A-lag der som fortsatt er i jobb, og et B-lag som nå er uten jobb og kanskje aldri kommer tilbake igjen i jobb.
Bildet forsterkes av at arbeidsmarkedet allerede før korona var preget av skiftet fra manuelle arbeidsplasser til arbeidsplasser med mer kvalifikasjoner.
Noen er ute av arbeidsmarkedet for godt.
Strekken i laget øker
Som jeg har skrevet tidligere; strekken i laget forsterkes av at A-laget får enda mer penger til overs med rekordlave renter, som muliggjør kjøp av større boliger, hytter og biler.
På B-laget sitter mange igjen med mindre trygghet for fremtiden, uten sparepenger – men med økende kredittkortgjeld og for lite penger til mat og andre nødvendigheter.
For selv om arbeidsledigheten har kommet kraftig ned siden mars, er arbeidsledighet på dagens nivå likevel noe å bekymre seg for.
Det er en grunn til at Finansminister Jan Tore Sanner i månedsvis har snakket om at han vil gjøre det han kan for at ledigheten ikke skal «bite seg fast på et høyt nivå», og at man kan kombinere dagpenger og utdanning.
Vanskelig valg
For den enkelte som nå er permittert, er det ikke lett å vite hva man skal gjøre. Omskolere seg nå, eller vente og håpe på at bransjen de jobber i kommer tilbake.
Et av tiltakene regjeringen kom med i vår for å bedre situasjonen for de arbeidsledige, var å øke dagpenge-satsene.
Snart er det imidlertid tilbake til normalen. I forslaget til statsbudsjettet forrige uke kommer det frem at dagpengene blir justert ned fra koronasatsen på 80 prosent av lønnen til 62,4 prosent igjen fra nyttår.
Det betyr at dersom du tjente 500.000 kroner før skatt før du ble permittert, har du i en periode nå fått 400.000 kroner før skatt, for så å gå ned til 320.000 kroner fra nyttår.
For alle de som ikke klarte å betale regningen sine på 80 prosent lønn, er det ikke vanskelig å skjønne hvordan det kommer til å gå med 62,4 prosent lønn.
