Her produserer fjøstaket glovarmt vann

– Kom inn her, så skal jeg vise dere noe, sier Atle Brynestad.

Forretningsmannen eier både gården på Jevnaker og selskapet Inaventa Solar. Det driver fabrikken som nå skal produsere egenutviklede solfangere i stort antall.

En solfanger fanger opp strålingsenergi fra sola og omdanner energien til varme, oftest i form av varmt vann. Den produserer altså ikke strøm, slik solceller gjør.

Glovarmt

Brynestad tar oss med inn i teknisk rom i fjøset på Kvelsrud, gården han eier på Jevnaker på Hadeland.

– Kom og kjenn her med hånda, men ikke hold veldig hardt eller veldig lenge, sier Atle Brynestad.

– Oi, det er varmt!

Kobberrøret som fører vann fra solfangeren på taket og ned til en tank inne i bygningen er glovarm. Det er så vidt jeg kan holde hånda på det en kort stund.

70 grader varmere enn utelufta

– Ute er det under ti grader. Likevel produserer vi altså 80 graders varme klokka tolv på dagen, bare ved hjelp av strålene fra sola, solfangeren og rent vann, sier Brynestad.

Solfangeren som er felt inn i taket på driftsbygningen er på 140 kvadratmeter. Den kan ifølge Brynestad produsere 50.000 kilowattimer varme i løpet av året.

Innendørs er det tidligere fjøset gjort om til en fabrikk full av avanserte maskiner. Her inne kan de produsere 600.000 kvadratmeter med solfangere i året hvis fabrikken går for fullt.

– Dette er en ekstruder, sier daglig leder John Rekstad i Inaventa Solar. Han viser fram en stor, moderne maskin.

– Den former og presser den flytende plasten til solfangere.

Den 78 år gamle pensjonerte fysikkprofessoren har eksperimentert i flere tiår for å finne det perfekte plastmaterialet som tåler varmen og er solid nok til å lage solfangere av. Det mener han å ha funnet.

Rekstad har tidligere vært involvert i flere solvarmeselskap som ikke har klart seg.

– Vi slet med en høy vrakprosent på panelene vi fikk produsert i Frankrike. Og det var vanskelig å skaffe kapital, sier han.

Men nå har han Atle Brynestad med på laget. Brynestad eier ellers blant annet Christiania Glassmagasin, Hadeland Glassverk og Porsgrunds Porselænsfabrik.

Også EU, Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Enova har støttet utviklingen av det nye solfangerselskapet. Produksjonen skal foregå på Jevnaker, men markedet er både i Norge og i Europa.

– I mai drar vi til Tyskland for å lansere solfangerne våre der, sier John Rekstad.

– Perfekt tidspunkt

Tidspunktet for satsingen er perfekt, mener energianalytiker Thina Saltvedt i Nordea.

– I Norge har vi vært igjennom en vinter med svært høye strømpriser. Og det er stor usikkerhet om hvordan strømprisene vil være framover, ikke minst på grunn av krigen i Ukraina.

– Hvordan påvirker det europeiske land?

– EU ønsker å kvitte seg med leveransene av gass fra Russland så snart det lar seg gjøre. Det er ikke enkelt, for det er få andre land som kan levere nok. Derfor ser EU seg også om etter klimavennlige løsninger som kan erstatte gassen der den brukes mye, som til oppvarming, matlaging, til industrien og elektrisitetsproduksjon, sier Saltvedt.

Størst effekt fra mars til oktober

Å bruke sola til å varme opp vann er ikke noe nytt påfunn. Solfangere er likevel lite brukt i Norge, blant annet fordi vi tradisjonelt har hatt god tilgang på billig strøm. Solvarme kan likevel bidra med energi uten at det trengs omstridte naturinngrep, som med vannkraft og vindkraft.

– Nytten er selvfølgelig størst der du har et stort forbruk av varmt vann eller varme hele året. Som i sykehjem, sykehus, hotell, svømmehaller, eller i et fjøs med melkekyr, sier Rekstad.

– Effekten er vel aller størst i sommerhalvåret, når behovet for varme er minst?

– Jo, sier Rekstad, men solfangerne gir varme hele året, selv om effekten er klart størst fra mars til oktober.

– Men varmt vann trengs jo også i sommerhalvåret. Til dusjing, oppvask og renhold, tilføyer Brynestad.

Integrert i bygningen

Inaventa Solar satser på solfangere som integreres i taket eller veggen.

– Det blir penest og sparer dessuten bygningsmaterialer du ellers ville trengt, sier Rekstad.

Ifølge Rekstad og Brynestad vil merkostnadene ved et solfangeranlegg til en enebolig på 150 kvadratmeter komme på rundt 70.000 kroner. Da har de tatt Enova-tilskudd og sparte bygningsmaterialer med i regnestykket.

– Anlegget er nedbetalt på mindre enn ti år og vil fortsette å levere varme i ytterligere 20 år til, minst, sier Brynestad.

Rundt klokka 12 var altså temperaturen på varmtvannet fra taket på Jevnaker 80 grader. Like før klokka 14 hadde den steget til 95 grader. Vannet tømmes automatisk ut av solfangeren og ned i en tank før det begynner å koke. Annlegget tømmes også hvis det er fare for frost inne i solfangerne.