Hopp til innhold

Her produserer fjøstaket glovarmt vann

Dette fjøstaket produserer nesten kokende varmt vann. Og inni fjøset skal en ny fabrikk lage tusenvis av solfangere som utnytter solstrålene til å produsere varme. Tidspunktet for satsingen er perfekt, mener en energianalytiker.

Kvelsrud gård på Jevnaker med solfanger på taket som produserer varmt vann.

Solfangeren som er innfelt i fjøstaket produserer svært varmt vann, selv med under 10 graders utetemperatur. Inne i driftsbygningen er det fabrikk som produserer flere slike solfangere.

Foto: Gerd Johanne Braadland / NRK

– Kom inn her, så skal jeg vise dere noe, sier Atle Brynestad.

Forretningsmannen eier både gården på Jevnaker og selskapet Inaventa Solar. Det driver fabrikken som nå skal produsere egenutviklede solfangere i stort antall.

En solfanger fanger opp strålingsenergi fra sola og omdanner energien til varme, oftest i form av varmt vann. Den produserer altså ikke strøm, slik solceller gjør.

Termometeret viser temperaturen på vannet som kommer ned fra solfangeren. Her viser det 80 grader midt på dagen i april.

På en solskinnsdag i april har solstrålene varmet vannet på taket til 80 grader omtrent klokka 12. Det er varmere enn i en vanlig varmtvannsbereder.

Foto: Gerd Johanne Braadland / NRK

Glovarmt

Brynestad tar oss med inn i teknisk rom i fjøset på Kvelsrud, gården han eier på Jevnaker på Hadeland.

– Kom og kjenn her med hånda, men ikke hold veldig hardt eller veldig lenge, sier Atle Brynestad.

– Oi, det er varmt!

Kobberrøret som fører vann fra solfangeren på taket og ned til en tank inne i bygningen er glovarm. Det er så vidt jeg kan holde hånda på det en kort stund.

Daglig leder John Rekstad og eier Atle Brynestad i Inaventa Solar. I et tidligere fjøs på Jevnaker har de bygd moderne fabrikk som produserer solfangere.

Daglig leder John Rekstad og eier Atle Brynestad i Inaventa Solar. I et tidligere fjøs på Jevnaker har de bygd moderne fabrikk som produserer solfangere.

Foto: Gerd Johanne Braadland / NRK

70 grader varmere enn utelufta

– Ute er det under ti grader. Likevel produserer vi altså 80 graders varme klokka tolv på dagen, bare ved hjelp av strålene fra sola, solfangeren og rent vann, sier Brynestad.

Solfangeren som er felt inn i taket på driftsbygningen er på 140 kvadratmeter. Den kan ifølge Brynestad produsere 50.000 kilowattimer varme i løpet av året.

Innendørs er det tidligere fjøset gjort om til en fabrikk full av avanserte maskiner. Her inne kan de produsere 600.000 kvadratmeter med solfangere i året hvis fabrikken går for fullt.

Solfangerne er tynne plater med kanaler inni der rent vann varmes opp av solstrålene.

Inaventa Solars solfangere er tynne plater med kanaler der vannet inni varmes opp av solstrålene.

Foto: Gerd Johanne Braadland / NRK

– Dette er en ekstruder, sier daglig leder John Rekstad i Inaventa Solar. Han viser fram en stor, moderne maskin.

– Den former og presser den flytende plasten til solfangere.

Den 78 år gamle pensjonerte fysikkprofessoren har eksperimentert i flere tiår for å finne det perfekte plastmaterialet som tåler varmen og er solid nok til å lage solfangere av. Det mener han å ha funnet.

Rekstad har tidligere vært involvert i flere solvarmeselskap som ikke har klart seg.

– Vi slet med en høy vrakprosent på panelene vi fikk produsert i Frankrike. Og det var vanskelig å skaffe kapital, sier han.

Fra produksjonen av solfangere hos Inaventa Solar på Jevnaker.

Fra produksjonen av solfangere på Jevnaker.

Foto: Gerd Johanne Braadland / NRK

Men nå har han Atle Brynestad med på laget. Brynestad eier ellers blant annet Christiania Glassmagasin, Hadeland Glassverk og Porsgrunds Porselænsfabrik.

Også EU, Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Enova har støttet utviklingen av det nye solfangerselskapet. Produksjonen skal foregå på Jevnaker, men markedet er både i Norge og i Europa.

– I mai drar vi til Tyskland for å lansere solfangerne våre der, sier John Rekstad.

Solfangeren til produksjon av varmt vann på taket på driftsbygningen på Kvelsrud gård på Jevnaker.

Solfangeren på taket dekker ifølge eierne 140 kvadratmeter og produserer 50.000 kilowatt varme i året. Størst er effekten fra mars til oktober.

Foto: Gerd Johanne Braadland / NRK

– Perfekt tidspunkt

Tidspunktet for satsingen er perfekt, mener energianalytiker Thina Saltvedt i Nordea.

– I Norge har vi vært igjennom en vinter med svært høye strømpriser. Og det er stor usikkerhet om hvordan strømprisene vil være framover, ikke minst på grunn av krigen i Ukraina.

Thina Saltvedt, energianalytiker i Nordea.

– Det er et perfekt tidspunkt for satsing på nye energiløsninger. Strømprisen er høy og krigen i Ukraina skaper usikkerhet om tilgangen på energi, sier energianalytiker Thina Saltvedt i Nordea.

Foto: Gerd Johanne Braadland / NRK

– Hvordan påvirker det europeiske land?

– EU ønsker å kvitte seg med leveransene av gass fra Russland så snart det lar seg gjøre. Det er ikke enkelt, for det er få andre land som kan levere nok. Derfor ser EU seg også om etter klimavennlige løsninger som kan erstatte gassen der den brukes mye, som til oppvarming, matlaging, til industrien og elektrisitetsproduksjon, sier Saltvedt.

Bygningsintegrerte solfangere i leilighetsbygg i Bjørnveien 119 ved Gressbanen i Oslo.

I dette leilighetsbygget ved Gressbanen i Oslo er solfangerne integrert i veggen ut mot Stasjonsveien.

Foto: Kjartan Rørslett / NRK

Størst effekt fra mars til oktober

Å bruke sola til å varme opp vann er ikke noe nytt påfunn. Solfangere er likevel lite brukt i Norge, blant annet fordi vi tradisjonelt har hatt god tilgang på billig strøm. Solvarme kan likevel bidra med energi uten at det trengs omstridte naturinngrep, som med vannkraft og vindkraft.

– Nytten er selvfølgelig størst der du har et stort forbruk av varmt vann eller varme hele året. Som i sykehjem, sykehus, hotell, svømmehaller, eller i et fjøs med melkekyr, sier Rekstad.

– Effekten er vel aller størst i sommerhalvåret, når behovet for varme er minst?

– Jo, sier Rekstad, men solfangerne gir varme hele året, selv om effekten er klart størst fra mars til oktober.

– Men varmt vann trengs jo også i sommerhalvåret. Til dusjing, oppvask og renhold, tilføyer Brynestad.

Publikumsbygget til havnesjefen på Svalbard varmes delvis opp av solfangeren midt på veggen. Tidligere i april var det 10 minusgrader ute, men solfangerne leverte likevel vann på over 60 grader, ifølge Inaventa Solar.

Publikumsbygget til havnesjefen på Svalbard varmes dels opp av solfangeren midt på veggen. For et par uker siden var det 10 minusgrader ute, men solfangeren leverte likevel varmtvann på over 60 grader, ifølge Atle Brynestad.

Foto: Oscar Birk Hellenes / 3 Norske AS

Integrert i bygningen

Inaventa Solar satser på solfangere som integreres i taket eller veggen.

– Det blir penest og sparer dessuten bygningsmaterialer du ellers ville trengt, sier Rekstad.

Ifølge Rekstad og Brynestad vil merkostnadene ved et solfangeranlegg til en enebolig på 150 kvadratmeter komme på rundt 70.000 kroner. Da har de tatt Enova-tilskudd og sparte bygningsmaterialer med i regnestykket.

– Anlegget er nedbetalt på mindre enn ti år og vil fortsette å levere varme i ytterligere 20 år til, minst, sier Brynestad.

Rundt klokka 12 var altså temperaturen på varmtvannet fra taket på Jevnaker 80 grader. Like før klokka 14 hadde den steget til 95 grader. Vannet tømmes automatisk ut av solfangeren og ned i en tank før det begynner å koke. Annlegget tømmes også hvis det er fare for frost inne i solfangerne.

NRK anbefaler

AKTUELT NÅ