Hopp til innhold

Ny beregning: Solkraft kan bli større enn vannkraft i Norge

Solcellepaneler på bygninger, nedlagte jordbruksareal og gamle deponier kan gi mer strøm enn all norsk vannkraft gjør i dag, viser en ny beregning.

Farid Annan og Håvard Fjellheim (bak) under installering av et solcelleanlegg på taket av et forretningsbygg i Asker.

Solcellemontør Farid Tanan liker arbeidet på taket. – Å være del av noe større og lære hva det innebærer, det synes jeg er spennende, sier han. Han og kollegene blir neppe arbeidsløse med det første. I bakgrunnen står montasjeleder Håvard Fjellheim.

Foto: Kjartan Rørslett / NRK

– Vi har mye å gjøre. Folk er helt ville, alle vil ha solceller på taket nå, sier Erik Surouvy fra selskapet Solcellespesialisten.

Sammen med kollegaen Farid Tanan har han montert 270 solcellepaneler på taket av et forretningsbygg på Billingstad i Asker, vest for Oslo.

Anlegget skal produsere 98.000 kilowattimer strøm i året.

– Det meste blir nok brukt her i bygget, men det tilsvarer forbruket til 4–5 eneboliger, sier montasjeleder Håvard Fjellheim.

Store arealer tilgjengelig

Nå har Multiconsult gjort en beregning av det tekniske potensialet for produksjon av solkraft i Norge.

Erik Surouvy i Solcellespesialisten monterer solcellepaneler på taket på et forretningsbygg i Asker.

– Det er mye å gjøre nå. Folk er helt ville, alle vil ha solceller på taket nå, sier Erik Surouvy.

Foto: Kjartan Rørslett / NRK

– På egnede tak og fasader på forretningsbygg, hus, fjøs og garasjer kan det produseres 66 TWh strøm i året. Det er omtrent halvparten av det vi bruker her i landet, så det er veldig mye, sier Bjørn Thorud.

Han har lang erfaring med solenergi og har hatt ansvaret for beregningen. Den er gjort for Solenergiklyngen, der Thorud også er styremedlem.

– Kan gi mer enn vannkraft

Hvis også «grå arealer» tas i bruk, er potensialet større. Det omfatter blant annet jordbruksområder som ikke lenger brukes, nedlagte deponier, parkeringsarealer der solceller kan monteres på stativ eller tak over.

– Tar vi i bruk både bygninger og slike arealer, kan vi komme opp i nesten 200 TWh i året, sier Bjørn Thorud.

Til sammenligning ble det produsert 157 TWh strøm her i landet i fjor, 89 prosent vannkraft og 10 prosent vindkraft.

Mulighetene for å lage solstrøm i bygninger er størst i Sørøst-Norge og Sørvest-Norge. Det er samtidig her det er størst knapphet på strøm og dermed de høyeste prisene.

Solcellepaneler bygd inn i veggen på studentboliger ved Marienlyst i Oslo.

Det mørke feltet i denne blokka med studentboliger ved Marienlyst i Oslo er solcellepaneler.

Foto: Kjartan Rørslett / NRK

Har brukt ny metode

Overingeniør Jarand Hole i Norges vassdrags- og energidirektorat skal forske på solkraftens rolle i Norge sammen med NTNU de neste årene.

– Vi har mange tak og flater tilgjengelige i Norge, så jeg er ikke overrasket over at det tekniske potensialet er stort, sier Hole.

Hvor mye av dette som blir bygget ut er en annen sak, og blant annet opp til markedet å bestemme.

Han sier Multiconsult har brukt en metode for å beregne solkraft-potensialet ingen har brukt før.

Overingeniør Jarand Hole, NVE

Overingeniør Jarand Hole i Norges vassdrags- og energidirektorat NVE.

Foto: Kjartan Rørslett / NRK

Det er bra. At flere smarte hoder setter seg ned og kvantifiserer det, er en god ting, sier Hole.

– Det er veldig bra om mye av dette potensialet er lønnsomt og blir bygget ut. Solkraft er den kraftproduksjonen som kan byggest raskest, og denne rapporten viser at det kan bygges mye uten å gjøre inngrep i natur, sier Hole.

Kan være til hjelp i «vårknipa»

Thorud understreker at han har beregnet det tekniske potensialet for solkraft, ikke det økonomiske.

– Det økonomiske er en mye større jobb, sier han.

– Men i Norge får vi mest strøm fra sola når vi trenger den minst?

– Det er riktig, men vi får den hele året. Vi får bare mindre på vinteren og mer på sommeren. Noen av de beste periodene i Norge er faktisk på våren, og da er det samtidig ofte lite vann igjen i kraftmagasinene, sier Thorud.

Bjørn Thorud, Multiconsult.

Bjørn Thorud, Multiconsult.

Foto: Kjartan Rørslett / NRK

Sol står foreløpig for bare 0,15 prosent av strømproduksjonen i Norge. Men høye strømprisene har fått etterspørselen til å skyte i været, så andelen ventes å øke.

NVE har anslått at det i 2040 vil bli produsert 7 TWh solkraft i Norge. Beregningen fra Multiconsult antyder at de tekniske mulighetene er mye større.

– Veldig spennende

– Jeg tror ikke dette er noe som forsvinner med det første, sier Farid Annan, montør for Solcellespesialisten.

– Dette er jo bærekraftig. Å være del av noe større og lære hva det innebærer, det synes jeg er veldig spennende, sier han.

Lill-Torunn Kilde, Solenergiklyngen.

Lill-Torunn Kilde, Solenergiklyngen.

Foto: Kjartan Rørslett / NRK

Solenergiklyngen mener vilkårene for å produsere strøm fra sola må bli bedre.

– Det må bli enklere å bygge ut de store takflatene på næringsbygg og kunne dele strøm med nabobygget uten å bli straffet for det, sier Lill-Torunn Kilde. Hun er ansvarlig for kommunikasjon og samfunnskontakt i organisasjonen.

Solcellepaneler på fjøstak i Skjåk i Gudbrandsdalen.

I Skjåk i Gudbrandsdalen er det solcellepaneler på flere fjøstak som dette.

Foto: Kjartan Rørslett / NRK

Krever endringer

Flere partier krever nå at myndighetene gjør mer for å få bygd ut solkraft.

Høyre foreslår blant annet en egen, midlertidig støtteordning for næringsbygg og at staten skal gå foran med sine egne bygg. Dessuten et forenklet regelverk, som legger til rette for storskala solkraft.

Jeg forventer at regjeringen og olje- og energiminister tar til seg rapporten fra Multiconsult og Høyres forslag til tiltak. Det vil kunne føre til mye mer fornybar energi, som er rimelig, uten naturinngrep og uten konflikt, skriver partiets energitalsmann Nikolai Astrup.

Håvard Fjellheim, montasjeleder hos Solcellespesialisten på taket av et forretningsbygg i Asker.

– Etterspørselen er stor og vi har doblet antallet ansatte det siste året, sier montasjeleder Håvard Fjellheim hos Solcellespesialisten.

Foto: Kjartan Rørslett / NRK

SV krever en pakke for energieffektivisering og lokal kraftproduksjon.

Målet må være solkraft tilsvarende 8 TWh innen 2030, skriver partiets energitalsmann, Lars Haltbrekken.

Miljøpartiet de Grønne foreslår at potten i Klimasats-ordningen blir firedoblet, så kommunene får økt støtte til å installere solceller.

– MDGs mål er at alle kommunale tak som er egnet for det, skal ha solceller, skriver partileder Une Bastholm.

Øst- og vest-orienterte solcellepanel på taket på et forretningsbygg i Asker.

Solcellepaneler på egnede bygninger kan produsere nesten halvparten av dagene strømforbruk i Norge hvis det bygges ut i stor stil, ifølge en ny beregning.

Foto: Kjartan Rørslett

Regjeringen: – Vil fremme lokal strømproduksjon

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) skriver at regjeringen er opptatt av lokal strømproduksjon.

Derfor sendte vi i sommer et forslag på høring som vil legge bedre til rette for lokal strømproduksjon i borettslag og på næringseiendommer med frist 30. september. Videre har vi varslet at vi vil kartlegge regulatoriske barrierer som et steg i å legge til rette for mer etablering av lokal energiproduksjon, skriver Aasland.

Energiministeren skriver også at regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for neste år vil legge fram en plan med tiltak for å redusere energibruken i bygninger med minst 10 TWh innen 2030.

AKTUELT NÅ