Nå tror norske bedrifter det ligger penger i klima

– Jeg håper man også husker året 2020 som et år der norsk næringsliv i bredt og stort forstod hvilke store muligheter som ligger i klimaskiftet, sier Almlid til NRK.

I et år der smittetall, karanteneregler, krisepakker og den høyeste arbeidsledigheten siden krigen har preget overskriftene, mener NHO-sjefen det er én utvikling som har gått forholdsvis under radaren.

Nylig gjennomførte NHO en undersøkelse blant sine medlemmer i forkant av årskonferansen i januar. Der svarer halvparten av bedriftslederne at de ser nye forretningsmuligheter i «det grønne skiftet».

Almlid mener det viser hvor norsk næringsliv er på vei.

– Karbonfangst og -lagring er et eksempel. Du ser satsingen innenfor batteri, hydrogen og havvind. Du ser det innenfor mat, hvordan man snakker mer om grønn konkurransekraft...

Enkelte har spådd at koronapandemien vil virke som en brems på investeringer i klima- og miljøvennlig teknologi. Almlid er blant dem som tror på det motsatte.

– Omstillingen kommer til å gå mye raskere, for det kommer etter en slik krise, og da kommer det til å gå mye mer i retning av et grønnere næringsliv, sier han.

Han mener utviklingen i Norge speiler internasjonale trender som veksten i bærekraftig finans og EUs Green Deal.

Tror «grønn» aluminium vil bli en vinner

En bedriftene som ser muligheter i klimaomstillingen er aluminiumsprodusenten Alcoa. I Norge har selskapet anlegg på Lista og i Mosjøen.

– Vi kan bli en av framtidas klimavinnere, sier energidirektør Ole Løfsnæs i Alcoa til NRK.

Aluminium er verdens nest mest brukte metall etter stål. Det brukes i alt fra brusbokser til biler, bygninger og fly. Alcoa er en del av et verdensmarked der konkurransen er knallhard.

– Vi har to konkurransefordeler: Vi har ofte lave priser på strøm, og vi produserer rent aluminium. Vi bruker fornybar strøm fra vann og vind. Resten av verden bruker for det meste gass og kull, sier Løfsæs.

Selskapet jobber også med å kutte utslipp fra selve smelteprosessen der man i dag bruker koks.

Løfsnæs mener «grønne» produsenter vil tjene på at klimapolitikken etter hvert blir mer global og prisen på utslipp går opp. I tillegg kan selskapet tjene på at klimabevisste forbrukere vil være opptatt av hvordan produktene de kjøper er laget.

– Vi håper og tror betalingsviljen for grønn aluminium vil øke, sier Løfnæs.

Store bedrifter leder an

Med sine rundt 750 ansatte i Norge, er Alcoa blant de større bedriftene i landet. Tallene fra NHO-undersøkelsen viser at det særlig er de store bedriftene som ser muligheter for grønn business:

Almlid mener det er bra at andelen ja-svar er høyest blant de store.

– Ofte er det slik i Norge at når de store bedriftene ser mulighetene, så tar de med seg de små. Det er verdikjeder. Hele norsk næringsliv er så vevd sammen, sier han.

Samtidig er det ikke til å underslå at en del bedrifter fortsatt ikke ser på klimaomstilling som en mulighet. Det mener Almlid at «sånne som oss», politikere og store bedrifter må gjøre noe med.

– I løpet av ett år eller to bør tallene være enda mer tydelige. Jeg mener at det finnes ikke en bedrift i Norge som ikke har mulighet til å utvikle seg basert på det potensialet som ligger i det grønne skiftet.

Prat eller virkelighet?

Men gjenspeiler svarene i undersøkelsen hvordan ting faktisk er?

Et kjent fenomen fra spørreundersøkelser er nemlig at de spurte svarer i tråd med de verdiene de ønsker å ha.

Man svarer at man er villig til å betale mer for miljøgoder og at man ønsker å lese mer utenriksstoff i mediene. Så kaster man giroen fra miljøorganisasjonen og klikker seg inn på sladder om den utro TV-kjendisen.

Som tidligere avismann er Almlid godt kjent med fenomenet. Han tror imidlertid ikke det spiller inn her.

– Men hvis det skulle være sånn, så er det i hvert fall et eksempel på at det å være bærekraftig er noe alle skal være. Da vil det prege business for alle sammen.