NRK Meny
Normal

Norges Bank kritiseres for å ikke lytte til eget etikkråd

De fem siste gangene Etikkrådet for Oljefondet har anbefalt tiltak overfor selskaper i fondets portefølje har Norges Bank valgt å gjøre noe annet. Eksperter stusser over avgjørelsene.

Sentralbanksjef Øystein Olsen

FÅR KRITIKK: Sentralbanksjef Øystein Olsen og resten av hovedstyret i Norges Bank bestemmer om Etikkrådets anbefalinger tas til følge eller ikke.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

– Det er ingenting som tilsier at Etikkrådet generelt er for strenge. De vurderer få selskaper, de går grundig inn i sakene og begrunner godt hvorfor man anbefaler uttrekk, sier professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, Beate Sjåfjell.

Beate Sjåfjell er professor ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo

SKEPTISK: Professor Beate Sjåfjell ved Universitetet i Oslo frykter at Oljefondets Etikkråd reduseres fra vaktbikkje til utredningskontor.

Foto: CF Wesenberg / kolonihaven.no

Hun mener det er underlig at Norges Bank flere ganger det siste året har valgt å «vanne ut» Etikkrådets anbefalinger overfor selskaper rådet mener bryter etiske normer.

To av sakene handler om tilfeller der Etikkrådet mener er uakseptabel fare for at selskapet blir innblandet i grov korrupsjon, nemlig det statlige oljeselskapet PetroChina og den italienske helikopterprodusenten Leonardo.

I begge tilfellene pekte Etikkrådet på at selskapene hadde vært innblandet i korrupsjonsskandaler og mente det ikke var iverksatt tilstrekkelige tiltak for å hindre at det skulle skje igjen.

Etikkrådet anbefalte derfor i desember 2016 at Oljefondet skulle selge seg ut av begge selskapene. Norges Bank valgte i mai i år «kun» å sette selskapene til observasjon.

I to andre tilfeller, oljeselskapet Eni og oljeserviceselskapet Saipem, anbefalte Etikkrådet ikke uttrekk, men at selskapene skulle settes til observasjon. Men da valgte Norges Bank «ett trinn lavere på reaksjonsstigen», nemlig såkalt eierskapsutøvelse (dialog med selskapene m.m.). Dermed ble selskapet ikke satt på Etikkrådets spesielle radar.

Det siste tilfellet gjaldt Hansae Yes 24 Holdings. Der mente Etikkrådet at Oljefondet burde selge seg ut fordi det var uakseptabel risiko for at selskapet var innblandet i alvorlige menneskerettighetsbrudd. Norges Bank valgte å sette selskapet til observasjon.

Ser ny praksis hos Norges Bank

Johan H. Andresen leder Oljefondets Etikkråd

VIL IKKE KRITISERE: Etikkrådets leder Johan H. Andresen mener å se en ny praksis hos Norges Bank, men sier banken kan ha gode grunner.

Foto: Hallvard Norum / NRK

Det er den kjente forretningsmannen Johan H. Andresen som leder Oljefondets Etikkråd. Han kommenterer de siste avgjørelsene til Norges Bank slik:

– I alle disse tilfellene valgte banken et annet virkemiddel enn vi foreslo, og sånn sett er dette en ny måte å gjøre ting på.

– Er det uheldig at banken ikke følger opp deres anbefalinger?

– Ikke nødvendigvis, for de har virkemidler som vi ikke har. Vi kan ikke gi en anbefaling om oppfølging gjennom eierskapet, men det må de jo få lov til å prøve. Så gjenstår det å se om det virker.

Beate Sjåfjell ved Universitetet i Oslo er mer kritisk:

– Det er Etikkrådet som har gjort at Oljefondet har blitt kjent som gullstandarden innen ansvarlige investeringer. En tendens som vi muligens ser begynnelsen på nå, kan på sikt undergrave legitimiteten til Etikkrådet og fondet som investor, sier hun.

Tror på selskapenes tiltak

Tidligere var det Finansdepartementet som mottok anbefalingene fra Etikkrådet, men siden 1. januar 2015 er det hovedstyret i Norges Bank som beslutter om rådene skal tas til følge.

Egil Matsen er visesentralbanksjef i Norges Bank

AVVISER NY LINJE: Visesentralbanksjef Egil Matsen sier Norges Bank SKAL vurdere andre virkemidler enn det Etikkrådet anbefaler.

Foto: Nils S. Aasheim / Norges Bank

Visesentralbanksjef Egil Matsen leder hovedstyrets eierskapsutvalg og har et spesielt ansvar for å følge opp Oljefondet:

– Retningslinjene tilsier at vi skal gjøre våre egne vurderinger, blant annet skal vi se om observasjon kan være et alternativ til uttrekk. I selskapene der Etikkrådet anbefalte uttrekk, mente hovedstyret at det var iverksatt tiltak som ga grunn til å følge utviklingen over tid.

Matsen avviser at banken har lagt seg på noen ny linje og er uenig i at Norges Bank har «vannet ut» Etikkrådets anbefalinger.

– Vi har ikke tatt sakene ned, men har valgt andre virkemidler. Det sier retningslinjene at vi skal vurdere, sier Matsen.

Helikopterprodusenten Leonardo, som Etikkrådet ville at Oljefondet skulle ut av, er for øvrig det selskapet Norge skal kjøpe nye redningshelikoptre og nye politihelikoptre av.

Tok dere hensyn til dette da dere valgte å ikke selge dere ut?

– Nei. Det er en type hensyn vi ikke tar, sier Matsen.

Tina Søreide

MISLIKER KNAPPHET: Professor Tina Søreide ved Norges Handelshøyskole mener Norges Bank burde gi grundigere forklaringer når de velger å ikke følge Etikkrådets anbefalinger.

Foto: Silje Holte

– For knapp begrunnelse

Professor Tina Søreide ved Norges Handelshøyskole er svært kritisk til Norges Bank og mener Etikkrådets arbeid vil undergraves dersom det blir ignorert.

I dag er det slik at mens Etikkrådets anbefalinger gjerne strekker seg over 15–20 sider, er Norges Banks konklusjoner begrunnet med noen linjer. Søreide mener banken ikke trenger å gi en lang forklaring hver gang, men at den må bli langt tydeligere på hvorfor den ofte ikke følger rådets anbefalinger.

– Om de ikke gir konkrete forklaringer i hvert tilfelle vil den knappheten de velger når det gjelder å informere om sine reaksjoner og prinsipper lett svekke folks tillit til at de tar korrupsjon på alvor. Det er jo derfor debatter som denne kommer opp. Jeg synes Norges Bank kunne vært tydeligere på det prinsipielle om hvordan de forholder seg til Etikkrådets anbefalinger.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger