Professor Ivar Frønes ved UiO mener det er flott at nordmenn har mulighet til å ta seg mye fri.
Foto: UiOI 1979 jobbet nordmenn 50 timer mer i året enn svenskene. 33 år og mange tusen oljemilliarder senere, er forholdet snudd på hodet.
I 2003 jobbet svenskene 150 timer mer enn oss, og i dag har forskjellen økt til 210 timer.
Går glipp av 6000 milliarder
På oppfordring fra NRK har arbeidsgiverforeningen Spekter gjort beregninger for å finne tall på den samlede arbeidsinntekten i Norge. Spekters nåverdiberegning tar utgangspunkt i Norges samlede lønnsmasse i dag og for all fremtid, og summen blir på svimlende 45.000 milliarder kroner.
Beregningene viser at hvis vi hadde økt timeantallet til svenskenes nivå, ville dette gitt en økning av arbeidsinntekten med 13.1 prosent, eller 6000 milliarder kroner.
– Dette er ingen eksakt vitenskap, men beregninger vi har gjort for å illustrere hvordan Norge går glipp av et stort potensial ved å jobbe lite, forklarer kommunikasjonsdirektør Gunnar Larsen i Spekter om regnestykket.
Saken fortsetter under grafikken.
Sysselsetting, arbeidsinnvandring og timeverk stiger, samtidig som arbeidstiden har falt med 27 prosent på 43 år.
Foto: NasjonalregnskapetPå ferietoppen
I fjor kom OECD med en undersøkelse om ferie og fritidsvaner i 29 land verden over. På toppen av nytelsestoppen troner nordmenn, som bruker 25 prosent av døgnet på fritidsaktiviteter. Det er fem prosent over gjennomsnittet.
Ivar Frønes er professor ved institutt for sosiologi og samfunssgeografi ved UiO. Han synes det er flott at velstående nordmenn jobber mindre.
– Vi er mer velstående enn svensker, og da er det ikke urimelig at vi tar det ut i fritid. De fleste bruker mye tid på barn og familien, og det er jo flott at man gjør, sier Frønes til NRK.no.
- Les også: Dette bruker vi fritiden på
- Se mer i Nett-TV: «Status Norge»
Frønes mener de økonomiske fordelene får direkte konsekvenser hva tidsbruk angår.
– Nesten halvparten av den norske befolkningen har tilgang på to boliger, og det krever sitt. Det å skulle kjøre på fjellet med stasjonsvogn og unger krever organisering, og de mye omtalte tidsklemmene sitter i fritida, mener Frønes.
Professoren understreker at nordmenn er priviligerte i verdenssammenheng.
– Det er ikke en personlig ulempe å jobbe lite, men man skal leve i et rikt samfunn for å kunne jobbe mindre med god lønn, og ha generøse ordninger, sier Frønes.
- Se i Nett-TV: Slik har oljefesten påvirket oss
– Svensker er flittige
Svenske Emma tror svenskene er mer arbeidssomme enn nordmenn.
Foto: PrivatEmma Ekberg er fra Malmø, hun er 24 år og jobber som dekoratør i Cubus. Hun har forteller om en jobbhverdag der timeinnsatsen ligger noe høyere enn i Norge.
– Som regel jobber jeg litt over 40 timer i uka. Arbeidstiden avgjøres av når vi åpner og stenger, men noen uker kan jeg jobbe opp mot 48 timer.
Emma synes sin egen inntekt er innenfor hva som er normalt i bransjen, men hun skulle gjerne jobbet litt mindre. Hun er ikke i tvil om at det er forskjeller på arbeidskravene som stilles til nordmenn og svensker.
– I blant synes jeg at det kan bli litt mye jobb. Jeg har faste timer med fastlønn, så om jeg jobber overtid, får jeg ikke betalt for det.
– Svensker er flittige, og jeg tror vi svensker jobber mer enn nordmenn. Jeg har jobbet litt i Danmark og der var ikke innsatsen like bra som i Sverige, så jeg tenker at det er ganske likt som i Norge.
Fra 1960 har arbeidsukene falt fra 45 timer til 37. 5 timer. Samtidig har ferien økt fra tre uker til fem uker, og pensjonsalderen har sunket fra 70 til 62 år med AFP.
Foto: NasjonalregnskapetSynes du vi nordmenn jobber for lite? Si din mening i kommentarfeltet.