Professor vil splitte Norges Bank og oljefondet: – Tangen bør ha en sjef som skjønner finans

NHH-professor Karin Thorburn mener Tangen-prosessen ville vært annerledes om fondet hadde vært selvstendig.

Nicolai Tangen og Øystein Olsen

Det er for tett forbindelse mellom Norges Bank og oljefondet, noe som gir høyere risiko enn nødvendig mener kritikere av dagens organisering. De mener at Olsen og Tangen skal skille lag ved at fondet skilles ut som en egen organisasjon.

Foto: Olav Njaastad / NRK

– Det er sannsynlig at dersom fondet hadde hatt sitt eget styre, så hadde ikke prosessen foregått på denne måten. Man ville vært bedre på å forholde seg til de reglene som gjelder ved denne typen ansettelser, sier NHH-professor Karin Thorburn til NRK.

Hun mener prosessen ville vært annerledes om fondet hadde vært selvstendig og sier Tangen og oljefondet ikke bør styres av Norges Bank.

– Nicolai Tangen bør ha en sjef, et styre som skjønner finans og som skjønner kostnaden ved aktiv forvaltning. Personene i sentralbanken er ikke rekruttert fordi de kan finans, de er rekruttert fordi de kan makroøkonomi som er en annen type virksomhet. De er samfunnsøkonomer, sier Thorburn.

I 2017 la tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem fram forslag om at forvaltningen av oljefondet (NBIM) skulle tas ut av Norges Bank og gis et eget styre. Slik gikk det ikke, det ble som før.

Den nye sentralbankloven ble vedtatt av et enstemmig Storting i 2019 og trådte i kraft 1. januar i år.

– Ønsket god politisk innflytelse

Enstemmigheten på Stortinget er ikke nødvendigvis en enighet om at dagens organisering er den aller beste. Eksempelvis har Senterpartiet programfestet et skille mellom Norges Bank og oljefondet, men stemte likevel med flertallet og skapte enstemmighet i Stortinget om den nye sentralbankloven.

– Årsaken er at vi ønsket god politisk innflytelse over driften av fondet, rammebetingelsene, og det var vi redd for ikke å få til like bra etter en utskilling, sier Senterpartiets finanspolitiske talsmann Sigbjørn Gjelsvik.

Positiv til skille

Professor ved NTNU og tidligere sjeføkonom i Handelsbanken Knut Anton Mork, har tidligere vært positiv til og har ikke endret syn på – å skille oljefondet og Norges Bank.

Men han tror ikke det kommer til å skje med det første:

– Det er ingen grunn til å tro at sentralbankloven vil bli endret igjen nå, året etter at den ble vedtatt av Stortinget. Men, når det er sagt, så står Norges Bank nå i en krisesituasjon, og der er det vanskelig å være. Krisa skyldes både covid-19 og oljeprisfallet, sier Mork, og legger til:

– Det dreier seg ikke bare om rentesetting innenlands, men også om ekstraordinære kreditter og om valutabevegelser som krever oppmerksomhet. Samtidig preger krisa verdens finansmarkeder. Banken må takle flere kriser samtidig og nå blir den altså distrahert av et tredje problem, sier Mork.

– Ny situasjon kan gi ny utredning

SVs finanspolitisk talsperson Kari Elisabeth Kaski er åpen for behovet for nye utredninger i framtiden:

– Det er viktig at vi har demokratisk kontroll med oljefondet og da vi stemte for den nye sentralbankloven, så var lovframlegget vi måtte ta stilling til ganske snevert, sier Kari Elisabeth Kaski som er finanspolitisk talsperson for SV.

En av grunnene til at politikerne ikke endte opp med å dele Norges Bank og oljefondet, var at Representantskapet sikret partiene på Stortinget en viss innflytelse over driften i Norges Bank.

– Vi kunne ønsket å diskutere en annen ordning, men da måtte vi gjort det på grunnlag av en bredere utredning, noe vi ikke hadde, sier Kaski.

– Bør ha en annen sjef

Professor Karin Thorburn fra Norges Handelshøyskole (NHH) mener det er særlig uheldig at fondet blir værende i Norges Bank fordi bankens virksomhet er bygd opp rundt hemmelighold.

– Du må huske at sentralbanksjefen er sin egen styreleder, og sammen med seg i bankens hovedstyre har han også sine to visesentralbanksjefer, sier Thorburn og legger til at det også er seks eksterne medlemmer i hovedstyret i Norges Bank, men at hun mener at dette ikke gjør så stor forskjell.

Hvem bør da være Tangens sjef?

– Det må være en sjef som skjønner finans og som skjønner kostnaden ved aktiv forvaltning, som skjønner risiko. Jeg tror ikke at samfunnsøkonomene i Norges Bank har kompetansen for å holde igjen og være med å styre i fondet, sier Thorburn.

Tidligere Finansredaktør i Financial Times, Robin Wigglesworth, mener også fondet hadde fungert bedre som en uavhengig enhet som enten rapporterte direkte til Finansdepartementet, eller hadde et styre satt opp av Finansdepartementet.

– Norges Bank har ingen særlig kompetanse på dette området, uansett så det er bare en historisk tilfeldighet som gjør at de styrer fondet nå, skriver Wiggelsworth i en epost til NRK. Han jobber nå som global finanskorrespondent for Financial Times.

– Politisk spørsmål, grundig belyst

Ledelsen i Norges Bank har blitt forelagt uttalelsene og kritikken i denne saken. De har ingen direkte kommentarer til synspunktene fra Thorburn, men viser til at utskilling av fondet er behandlet og grundig belyst i Stortinget.

Bankens presseansvarlige Bård Ove Molberg skriver følgende i en e-post til NRK:

«Hvorvidt oljefondet bør forvaltes av Norges Bank eller ikke, er et politisk spørsmål som ble grundig belyst da Stortinget nylig behandlet saken. Sentralbanksjef Øystein Olsen ga uttrykk for at han så det som en tillitserklæring at Stortinget konkluderte slik de gjorde», skriver Molberg, og henviser til pressemeldingen fra 2018.

Norges bank understreker også overfor NRK at hovedstyret har en bred og variert bakgrunn, og viser til daværende finansminister Siv Jensens uttalelser da hun utnevnte det nye hovedstyret i november i fjor.

– Det nye hovedstyret vil blant annet ha mer kompetanse innen kapitalforvaltning. Det er en naturlig konsekvens av at banken nå får en egen komité som skal sette styringsrenten og følge opp arbeidet med finansiell stabilitet, sa Jensen den gangen.

– Ser ikke spøkelser

Da Nicolai Tangens ansettelsesavtale ble lagt fram 28. mai, fikk sentralbanksjef Øystein Olsen spørsmål fra NRK om hvem som skal holde oljefondets sjef i øra når han begynner i jobben 1. september.

Olsen svarte at Tangen på mange måter kommer til et godt dekket bord og til en organisasjon med enormt mye kompetanse.

– Dette skal først og fremst fungere i forhold til det mandatet vi har fått fra Finansdepartementet. Det gir sterke føringer på hva vi skal gjøre, hvordan vi skal innrette oss, hvordan vi skal ta risiko og drive ansvarlig forvaltning, sa sentralbanksjef Olsen.

– Jeg ser ikke de spøkelsene som ligger under spørsmålet gitt den kompetansen vi har og alle de «Checks and Balances» vi har i organisasjonen samlet sett, sa Olsen.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger