NRK Meny
Normal

Nav fraråder behovsprøvd barnetrygd

Nav frykter forslaget om å regulere barnetrygda ut fra barnefamilienes inntekter kan risikere å forsterke fattigdommen i Norge snarere enn å løse problemet.

Familie

Nav frykter at det vil bli vanskelig for familier med dårlig råd, hvis de tjener mer enn anslått og må betale tilbake barnetrygd i slutten av året.

Foto: Illustrasjon: Kuzma/Colourbox.com

– Det er et forslag vi ikke vil anbefale, sier kunnskapsdirektør i Nav, Yngvar Åsholt kontant til NRK.

Torsdag omtalte NRK de fire borgelige ungdomspartiene som står sammen om å påvirke regjeringa til å innføre behovsprøvd barnetrygd.

Nav-direktøren begrunner den klare avvisningen av forslaget med at det blant annet vil føre til økt byråkrati.

– Administrasjonsutgiftene vil øke fordi mange av oppgavene må løses manuelt, og ikke gjennom IKT-systemer. Det ville ha krevd veldig mange Nav-ansatte til å sitte og regne barnetrygd opp og ned, og det er neppe det som er ønskelig i dagens situasjon, utdyper han.

– Fremskrittspartiets Ungdom foreslår at familier som totalt tjener mer enn 1 million kroner, ikke skal få barnetrygd. Vil det kreve et komplisert system å regne ut?

Yngvar Åsholt

Yngvar Åsholt tror Nav ville ha brukt mange hundre årsverk til disse beregningene dersom ordningen ble innført.

Foto: NAV

– Det er enkelt å forstå, men det betyr at de personene som da plutselig kanskje tjener litt over en million, så må vi sitte manuelt å etterregne og finne ut hva det betyr, så vi ønsker ordninger som er enklest mulig å administrere, slik som dagens barnetrygdordning er, sier Åsholt.

Han tror Nav ville ha brukt mange hundre årsverk til disse beregningene dersom ordningen ble innført.

– Kan risikere at færre jobber

Nav peker også på at det ville bli oppstå utfordringer når mange tjener mer i løpet av året enn først antatt, slik at de må betale tilbake for mye utbetalt barnetrygd ved utgangen av året.

– Det er krevende for de familiene som har dårlig råd.

Ifølge Åsholt er barnetrygden mest avgjørende for barnefamiliene som har lav inntekt. Han frykter at motivasjonen for å jobbe kommer til å bli lavere, dersom barnetrygden også reduseres når inntektene stiger.

– Så selv om dette forslaget er godt ment, så kan vi risikere at det bidrar til å forsterke problemet med langvarig fattigdom, og svaker tilknytning til arbeidsmarkedet framfor at det løser problemet, sier kunnskapsdirektøren i Nav.

Lagde forslag i fjor

I oktober i fjor lagde Nav et regnestykke på hvordan en behovsprøvd barnetrygd kan se ut, uten at den totale summen som staten utbetaler i barnetrygd endres, men fordeles ulikt.

Bakgrunnen var en forespørsel fra Venstres stortingsgruppe.

Nav delte barnetrygdmottakerne inn i tre like store deler, sortert etter de som får pensjonsgivende inntekt, hvor mange barn man har, og om man får mer i trygd fordi man er enslig forsørger.

De la til grunn at mottakerne i den laveste gruppa fikk 50 prosent høyere barnetrygd enn i dag. Den midterste fikk samme nivå som i dag (970 kroner i måneden), mens de som falt inn i den høyeste gruppa fikk 50 prosent lavere barnetrygd.

Laveste inntekt ble regnet ut fra de mottakerne av barnetrygd som tjener opp mot 3,4 G (opp mot ca. 290.000 kroner i året). Høyeste inntekt ble regnet fra de mottakerne som tjener over 5,2 G (ca. 440.000 i året).

Summen er basert på én forelders inntekt, ikke husholdningens totale.

Med disse premissene skulle den behovsprøvde barnetrygda være:

  • De som tjener minst får 1455 kroner per barn i måneden
  • De som har inntekter i mellomste gruppe får 970 kroner per barn i måneden (slik summen er i dag for alle)
  • De som tjener mest fikk 485 kroner per barn i måneden

I svaret til Venstre skrev Barne-, inkluderings- og likestillingsdepartementet at denne løsningen vil innebære administrative konsekvenser og utgifter for statskassa:

«Blant annet vil en inntektsprøvd barnetrygd være betydelig mer komplisert å administrere».

De poengterte også at en mulig uheldig konsekvens også kunne være at flere i lavinntektsfamilier kunne risikere å velge bort arbeid fordi dette kunne avkorte barnetrygda.

Anbefaler heller høyere skattefradrag

Ifølge Nav-direktøren er det ikke mulig per i dag å anslå hva en omlegging fra dagens system til et behovsprøvd system vil koste.

Nav

Nav frykter mer byråkrati og færre i jobb dersom barnetrygden endres til å bli justert ut fra hva familiene tjener.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

– Her er det så mange forutsetninger som må ligge til grunn, så vi må vite mer om hvilke inntektsgrenser man tenker seg, og hvilken omfordelingseffekt man legger opp til før vi kan beregne det.

Heller ikke Statistisk sentralbyrå har per i dag noen statistikk som kan gi et bilde på hvordan en slik omlegging vil påvirke barnefamilienes økonomi.

En reell utregning vil forutsette en rekke politiske beslutninger om for eksempel hvordan inntekt skal defineres. Om det kun skal dreie seg om arbeidsinntekt eller om pensjoner, kapitalinntekter eller andre tilskudd og stønader skal medregnes og så videre.

Nav synes det heller er et bedre forslag å erstatte barnetrygden med et skattefradrag for barn.

– Da kan man gi et høyere fradrag for personer med lav inntekt. Det vil være mye enklere administrativt sett, og gi sterkere motivasjon for foreldrene å jobbe. Dermed vil det bidra til å løse fattigdomsproblemene snarere enn å forsterke dem, sier Åsholt.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger