– Han var en gutt med glimt i øyet. Han hadde en herlig latter som nådde deg langt inn i hjerterota, sier Monika Eng.
Fire år har gått siden sønnen Eirik tok sitt eget liv. I dag sliter hun med en bunnløs sorg. Samtidig er hun oppgitt over det hun mener er svikt og likegyldighet hos helsevesenet, og etterlyser handling for å få ned selvmordstallene.
I fjor tok 159 personer selvmord mens de var i psykiatrisk behandling, ifølge tall fra helsedirektoratet. Eksperter frykter mørketallene er store.
Stolte på systemet
NRK har tidligere fortalt historien om Eirik Eng Haugen. Han ble innlagt på psykiatrisk flere ganger etter flere selvmordsforsøk. Som 17-åring fikk han en bolig av kommunen og skulle følges opp daglig. Familien pustet ut.
– Jeg følte at nå får han den hjelpen han trenger, der jeg som mamma ikke hadde den kunnskapen jeg trengte for å forstå sykdommen hans, sier Eng.
Hun sier hun stolte på at helsepersonellet ville følge opp sønnen.
Føler seg sviktet
Slik gikk det ikke. Bare en måned etter at sønnen hadde flyttet inn, slo han alarm om forverring av egen tilstand. Han truet med å ta sitt eget eller morens liv.
– Jeg ringte til psykiatritjenesten i kommunen. De ba meg ringe til politiet, som igjen ba meg om å kontakte kommunen, sier Eng.
Så gikk det et helt døgn med telefoner fram og tilbake uten at noen gjorde noe. Etter et døgn ringte ansatte i kommunen på i leiligheten hans, men fikk ikke svar.
Først to døgn etter at moren varslet, brøt hjelpeapparatet seg inn i leiligheten. Der ble Eirik funnet død.
– Jeg føler det som et tillitsbrudd. Hadde de rykket ut tidligere, ville livet hans vært reddet, sier Eng.
Det får hun støtte ifra offentlig hold. I en rapport fra 2014 konkluderte Fylkesmannen med at Eirik fikk uforsvarlig og manglende oppfølging. Kommunen lovte i et tilsvar å forbedre helsetjenestene.
– Kan ikke redde alle
På landets største akuttpsykiatriske avdeling på Ahus vurderer de risiko for selvmord daglig, men har flere ganger mistet pasienter. Ifølge avdelingslederen kan ikke psykiatrien redde alle.
– Et selvmord er alltid et for mye. Men spørsmålet som må snus, er om vi skal og kan forhindre alle, sier Marianne Kvamsdahl.
Hun mener det ikke ville vært forsvarlig å holde pasienter innesperret for at de ikke skal ta sitt eget liv. Samtidig er hun opptatt av at dødstallene i psykisk helsevern må ned.
– Å skulle si at ikke skal miste noen innebærer en for stor inngripen i pasienters liv, som heller ikke ville vært god behandling, sier Kvamsdahl.
På sønnens grav fortviler Monika Eng over sønnen som hadde livet foran seg, men som endte det tidlig. Hun frykter psykiatrien ikke har lært av hennes og mange andres tap.
– Det er vel ingen andre deler av helsetjenesten der man ville godtatt at det dør mer enn en pasient hver tredje dag uten å gjøre noe med det, sier Eng.