– Jeg får aldri Eirik tilbake

Monika Eng (44) sitter i sofaen i sin leilighet på Raufoss i Oppland og ser bort på veggen der det henger en bildecollage av sønnen Eirik. Han ble bare 17 år. I oktober 2012 tok han livet av seg.

– Mitt nødrop ble ikke tatt alvorlig

NRK har tidligere fortalt historien om Eirik Eng Haugen som ble funnet død i sin leilighet på Raufoss i oktober 2012. Monika sier at hun varslet om akutt selvmordsfare døgnet i forkant, men at hun ikke ble ikke tatt alvorlig.

- Da jeg fikk medhold av fylkesmannen i januar 2015 om at dette var uforsvarlig, var jeg i tvil om dette var en seier. Jeg får jo aldri Eirik tilbake, og jeg må leve videre med en bunnløs sorg.

– Ingen konsekvenser for noen

– Det er ansatte i hjelpeapparatet, enkeltpersoner, som har gjort katastrofale feilvurderinger. Likevel er det ingen som har mistet autorisasjonen som helsepersonell, ingen som har fått advarsler og ingen som er tiltalt, sier Monika.

Sammen med Espen Øwre fra Oslo og Randi Elice Johannesen fra Bergen har hun skrevet en bekymringsmelding til Justisdepartementet. De tre har historier med svært mange likhetstrekk.

Blant annet mener de at fylkesmennene uavhengig av opplysninger om enkeltpersonell kun har ført tilsyn på "virksomhetsnivå", videre at "fylkesmannen i to av tre saker (Oppland og Oslo/Akershus) konkluderte med lovbrudd uten at dette medførte noen som helst konsekvenser for virksomhetene".

Møte hos Riksadvokaten

Tidligere denne måneden var de på møter hos Riksadvokaten og to departementer. Nå håper de å kunne påvirke en Stortingsmelding som er på gang.

Espen Øwre og Lise Johannesen fikk støtte fra både fylkeslegen og sykehuset selv da de hevdet at deres datter Silje Johannesen Øwre (20) ble utsatt for feilbehandling før hun begikk selvmord. De fikk likevel ikke erstatning.

Hilde Silden Johannessen (19) begikk selvmord ved Sandviken sykehus i 2013 og moren, Randi Elice Johannesen, mener at også at dette skyldtes uaktsomhet. Politiet mener det ikke har skjedd noe straffbart, og hun har anket denne henleggelsen til statsadvokaten.

Taust fra kommunen

Omsorgssjef Trine Kløvrud i Vestre Toten kommune vil ikke kommentere verken selve saken eller om det har fått konsekvenser for noen ansatte.

Lisbeth Grandalen, fylkesleder i Fellesorganisasjonen i Oppland (FO) sier at "det alltid er leit når hjelpeapparatet ikke klarer å ivareta personer med sammensatt problematikk". Det er FO som organiserer noen av de yrkesgruppene som kommer i søkelyset etter slike hendelser.

– Men dersom ansatte begår kriminelle handlinger, vil straffelovens bestemmelser komme til anvendelse og sikre rettferdig behandling overfor tjenestemottakere.

– Utover dette må det være tjenesten som har det overordnede ansvaret, og at man som ansatt ikke står individuelt ansvarlig for tilfeller som skyldes svakheter i systemet, sier Grandalen.

– Læringspotensialet er viktig

Seniorrådgiver Tony Heyerdahl hos Fylkesmannen i Oppland sier at de ikke vil uttale seg om en sak som er under behandling. I januar i fjor uttalte imidlertid daværende assisterende fylkeslege Erlend Aasheim at "læringspotensialet kunne best oppfylles ved å fokusere på systemet, og ikke på enkeltpersoner."

Monika Engs tidligere advokat Jørgen Stueland reagerte den gang med å levere en anmeldelse av enkeltpersoner. I august kom beskjed fra politiet om at den er henlagt. Det var "ingen forhold som tilsa at det var rimelig grunn til å undersøke om det forelå et straffbart forhold", skriver det daværende Vestoppland politidistrikt.

Politiet legger vekt på at hvis ansatte skal straffes etter helsepersonelloven må det bevises at forsvarlighetskravet "er brutt forsettlig eller grovt uaktsomt".

– Er psykiatrien i en særstilling?

Advokat Stueland mener at en større grad av ansvarliggjøring av enkeltansatte ville hatt en bedre forebyggende effekt enn det som er tilfelle i dag.

– Hvis en pasient dør på grunn av feilbehandling av en somatisk ("ikke-psykisk") lidelse, er det mye lavere terskel for å opprette straffesak. Det kan ikke være riktig at psykiatrien skal være i en særstilling.

Uføretrygdet

Hendelsen i 2012 har fått dramatiske følger for Monika Eng. Hun er i dag uføretygdet som følge av påkjenningene.

– Jeg prøver å få dagene til å gå. Jeg har to hunder som jeg går turer med, og ikke minst har jeg stor glede av all kontakt gjennom blogg og Facebook.

Hun har fått stor respons etter at hun stod fram med sin historie, og de to andre foreldrene har hun truffet nettopp gjennom sosiale medier.

– Det er en lettelse for oss at vi nå fikk til dette møtet med dem som sitter med nøkkelen til en forbedring.

– Alvoret trenger ikke inn

– Men alle de ansvarlige her sier jo at de skal bruke disse hendelsene til læring og innskjerping av rutiner?

– Ja, og det er vel og bra. Men i og med at dette gjentar seg i sak etter sak, er det tydelig at alvoret ikke trenger inn. Det kan kun skje hvis ansatte blir ansvarliggjort som enkeltpersoner.

Monika Eng er opptatt av å få fram at straff i seg selv ikke er noe mål, men at alle som begår straffbare handlinger skal vurderes likt av påtalemyndigheten. Hun mener at helsepersonell ikke skal være i noen særklasse, der det kun ender med "systemkritikk".

– Svekket rettssikkerhet for pårørende

De tre mener de har gjort "alt" for å nå fram. Hun brakte saken inn til Sivilombudsmannen, fordi hun mener fylkesmannens avgjørelse om ikke å vurdere konsekvenser for enkeltansatte burde overprøves.

Svaret derfra mener de svekker rettsikkerheten til pårørende.

Sivilombudsmannen mener at "Fylkesmannen generelt sett har betydelig frihet ved utøvelsen av sin tilsynsmyndighet. Ombudsmannen vil derfor måtte være noe tilbakeholden med å overprøve beslutninger i tilsynssaker".

– Dette er nedslående. Hvor blir det av rettssikkerheten hvis vi som pårørende ikke kan anke en avgjørelse?

Monika Eng mener dette er en feiltolkning av Helsetilsynsloven og at dette lovverket gir Fylkesmannen en plikt til å reagere overfor helsepersonell. Dermed mener hun at Sivilombudsmannen faktisk har mulighet til å komme med sine vurderinger.

– Slik dette fungerer sitter Fylkesmannen med bukten og begge endene. Helsetilsynet følger alle anbefalinger derfra, Sivilombudsmannen hevder at han ikke kan overprøve noe og på toppen av alt henlegger politiet sakene våre.

– Dette blir en ond sirkel der vi ikke kommer noen veg!

Håper på Stortinget

En offentlig utredning er nå på gang, og der har de tre avgitt en uttalelse. Det gjelder NOU 2015:11 - Forebygging og oppfølging av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenestene - "Med åpne kort".

– I motsetning til hva utvalget går inn for, mener vi at det bør opprettes en uavhengig undersøkelseskommisjon etter alvorlige hendelser i helsevesenet. Dette vil styrke de pårørendes rettssikkerhet.

I høringssvaret skriver de tre at det "oppleves nærmest som om man må på egenhånd må opptre som privatetterforskere, saksbehandlere og forsvarer i møte med ulike offentlige myndigheter."

– Jeg har tre års høgskoleutdanning som velferdsviter, men hvordan er det da for dem som ikke har de forutsetningene for å fremme sin egen sak? spør Monika.

De mener også at det må "innføres en obligatorisk bistandsordning for etterlatte etter uventede dødsfall i helse- og omsorgstjenesten. "

– Jeg har måttet dekke alle advokatutgifter selv, og økonomien er en alvorlig hindring for mange til å få gjennomført en grundig vurdering.

– Psykiatrien må bygges ut

Stortingsrepresentant Ketil Kjenseth (V) i helse- og omsorgskomitéen sier at han vil være varsom med å uttale seg om en NOU som ennå ikke har kommet til Stortinget.

– Jeg vil likevel si at det er mye som taler for at en uavhengig kommisjon vil være til hjelp for pårørende, ikke minst når det gjelder det økonomiske.

– Hva tenker du som stortingsrepresentant om disse tre historiene, som har samme mønster?

– Jeg syns det er vanskelig å si noe om det juridiske, men jeg mener at dette nok en gang setter søkelyset på kapasiteten i psykiatrien. Vi må bygge ut psykiatrien for å forebygge feilvurderinger i hjelpeapparatet.

Statsadvokat Per Eirik Vigmostad-Olsen ved Riksadvokatembetet var en av dem som møtte de tre foreldrene tidligere i måneden. Han kan ikke kommentere selve innholdet i bekymringsmeldingen, men sier at innspillet fra de tre blir tatt med i det videre arbeidet.

– Livet må gå videre

– Vårt møte hos Riksadvokaten, Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet får ingen innvirkning på våre saker, sier Monika.

– Men vi håper at dette skal føre noe godt med seg, at de som kommer etter oss blir møtt av offentlige myndigheter på en bedre måte.