Mer enn 2000 pasienter ble utsatt for insulinsjokk-behandling i norske sinnsykehus fram til tidlig på 60-tallet.
Mange fikk hjerneskader, og behandlingen hadde ingen virkning på psykiske lidelser.
Nett-TV:
Historiker og forfatter Per Haave har skrevet boka som avslører reddselsfulle scener i behandlingsrommene på sinnsykehusene i Norge.
Boka er skrevet på oppdrag fra Helse Sørøst, og tar utgangspunkt i Sanderud sinnsykeasyl i Hedmark, som ble åpnet 1908 og fyller 100 år i år.
Boka baserer seg på skriftlige kilder fra pasienter, pleiere, sykepleiere og leger.
Forfatteren har gått tett på pasientens opplevelser og beskriver behandlingen slik pasienten sjøl eller pleierne omtaler den i sine rapporter.
Sjokk
Det var Dikemark som på slutten av 30-tallet startet med insulinsjokkbehandling i Norge.
Omtrent halvparten av asylene tok i bruk metoden, som først ble avsluttet tidlig på 60-tallet.
Pasienten fikk sprøyter med store mengder insulin på fastende hjerte. Dette førte til raskt blodsukkersenkning og pasienten gikk over i sjokk – det som vi i dag kaller koma.
- Hjernen trenger sukker for å fungere, og rask blodsukkersenkning kan føre til bevisstløshet og koma med påfølgende fare for hjerneskader, sier professor og forsker på diabetes, Kåre Birkeland i en kommentar til de nye opplysningene.
Dokumentene som gjengis i boka forteller at pasientene ble holdt bevisstløs i opptil en time.
I denne fasen var de fysiologiske reaksjonene kraftige, med sterk svette og utsondring av spytt og slim. Enkelte brakk seg og andre fikk pustebesvær. Pasientene fikk ofte kraftige rykninger og epileptiske anfall.
Mange fikk ukontrollert avføring og sterk diare.
Dødsfall
Det var flere som døde under insulinsjokk-behandling i Norge. Rapportene forteller også at det kunne stå om livet:
”Efter 20 minutter i koma ble respirasjonen meget besværlig og langsom, ansiktsfargen blålig”, heter det i en skriftlig rapport fra 1951.
Den daglige behandlingen varte i fem-seks timer. Og en insulinkur pågikk normalt i minst to måneder, men den kunne vare i mer enn fire måneder.
Det var heller ikke alle pasientene som lot seg bringe ut av koma. Rapportene forteller at noen pasienter ble vanskeligere å vekke med sukkervann i løpet av kuren. Noen ble også liggende bevisstløse i to timer.
Frykt
Insulin-sjokk ble kjent blant pasientene, og metoden skapte frykt i asylene.
Mange nektet behandlingen – og ble derfor ført til behandlingsrommet med tvang.
Rapporter forteller at det måtte være flere pleiere tilstede for å holde pasienten fast slik at sprøyta kunne settes. Det var også pasienter som ble lagt i reimer under denne behandlingen.
Forfatteren forteller at pleierne rapporterte om hvordan pasientene reagerte etter behandlingen: Noen ble svært urolige, rastløse, skrikende og gråtende. Andre beskrives som svært medtatt og tufs. Det var også noen som ble liggende slappe, tause og innesluttet etterpå.
- Fullstendig uakseptabelt
Helsedirektør Lars E. Hanssen tar sterk avstand fra behandlingsformen, og forsikrer at lignende aldri vil skje i psykiatrien igjen.
- Dette er et gjensyn med en behandlingssituasjon som vi i dag mener er fullstendig uakseptabel og ulovlig, og som ikke skal forekomme.
- Disse pasientene har hat det elendig, det kan det ikke være noen tvil om, sier Hanssen til NRK.
