Mener krisepakkene bør spisses mer

Mens Stortinget forhandler om nye krisepakker, er deler av norsk økonomi i ferd med å komme til hektene igjen. Med stadig mer kunnskap i bagasjen burde politikerne spisse pakkene mot der problemene er, mener økonomer.

CRUISE

BORTE: Når sommersesongen nå starter, blir det uten utenlandske turister. Det gjør at turistnæringen venter et forferdelig år, viser tallene fra Regionalt Nettverk.

Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Allerede nå er deler av norsk økonomi er på vei opp, etter de bekmørke måneder fra da landet stengte ned for å hindre spredning av koronaviruset. Det viser undersøkelsene i Regionalt Nettverk fra Norges Bank, hvor over 300 næringslivsledere har deltatt på intervju.

Varehandel og tjenesteyting rettet mot husholdningene venter en bratt oppgang de neste månedene. For andre ser det mørkere ut. Oljebransjen, bygg- og anlegg, turistnæringen og deler av eksportindustrien venter at de vil slite.

Når politikerne jobber med nye krisepakker burde de spisse tiltakene, slik at de bruker pengene der de trengs, mener Kari Due-Andresen, som er sjeføkonom i Handelsbanken.

– Man må se på hvordan det påvirker økonomien, og hvilke næringer som eventuelt fortsatt trenger hjelp. Det finanspolitikken bidrar med i denne krisen er å støtte bedrifter som ville overlevd i en normalsituasjon til å overleve krisen.

Kari Due-Andresen, sjeføkonom i Handelsbanken

SPISSES: Politikerne burde rette de økonomiske tiltakene etter hvor behovene viser seg å være, mener Kari Due-Andresen, som er sjeføkonom i Handelsbanken.

Foto: Paal Audestad

Ønsker bransjeinndeling

Årets planlagte oljepengebruk er doblet fra det som ble vedtatt i statsbudsjettet for 2020. Pengebruken er helt på sin plass, så lenge man redder solide selskaper som har livets rett, sier Due-Andresen.

– Så det finanspolitikken må søke å gjøre, er å gi midlertidig støtte til de næringene som trenger det gjennom krisen. Og så må man også prøve å vurdere hva som blir den nye normalen. Man kan ikke holde liv i bedrifter som ikke vil klare seg i den nye normalsituasjonen vi går i møte.

– Hvordan kan man gjøre disse vurderingene?

– Det er selvfølgelig vanskelig, og veien blir til mens man går. Jeg tror det er vanskelig nå å vite hvordan denne epidemien vil utvikle seg.

Å rette tiltakene mot bransjer i stedet for omsetningsfall i bedriftene, hadde det gjort at man kunne nedskalere ordningene, sier BI-professor Gisle James Natvig.

Han trekker frem en annen fordel det vil gi:

– Hvis man klarer å tilpasse ordningen til variabler utenfor bedriftens kontroll, slik at man ikke straffer økonomisk aktivitet i den individuelle bedriften, for eksempel hvis du fikk mer støtte desto dårligere det gikk med konkurrentene dine, da vil du ha et sterkt incentiv til å øke aktiviteten din og slå konkurrentene dine.

BransjeAntall permitterteAndel permitterte
Overnattings- og serveringsvirksomhet77 959
55.87%
Private tjenester ellers39 063
32.08%
Varehandel, reparasjon av motorvogner96 932
25.75%
Forretningsmessig tjenesteyting40 814
23.5%
Omsetning og drift av fast eiendom7 681
23.36%
Oppdatert 22. juni

– Veldig gunstig

Både kompensasjonsordningen (se faktaboks) og lønnstilskudd for å hente tilbake permitterte ansatte avhenger av omsetningsfall.

– Lønnsomheten av å øke omsetningen og den økonomiske aktiviteten går ned. Og den effekten kan være stor. Kombinert med permitteringsordningen så kan det gjøre at det blir veldig risikabelt for å bedrift å ta en arbeider tilbake på jobb, sier Natvig.

Et problem med å styre pakkene etter bransje, er at det ikke alltid er klart hvilken bransje en bedrift er i. Kontroll av hvilken bransje bedriften egentlig tilhører kan ta tid.

– Nå har man hatt ganske mange måneder på seg til å prøve å forbedre og løse det problemet. Man har valgt å ikke gå den veien, men man kan prøve å gå den veien og løse opp i de problemene. Det hadde vært veldig gunstig.

– Riktig å beholde

Selv økonomien er langt unna nivåene fra før krisen, er arbeidsledigheten er på vei ned, og kompensasjonsordningen for næringslivet virker å bli mye billigere enn først ventet.

Hvis økonomien fortsetter med innhentingen flere bransjer rapporterer om, kan krisepakkene begynne å rulles tilbake fremover, sier sjeføkonom i Swedbank, Øystein Børsum.

– Men inntil videre vil jeg si at det er helt riktig å holde på de tiltakene vi har, selvfølgelig med noen justeringer og forbedringer vi kan gjøre underveis.

Fremover blir det viktig for politikerne å holde seg til tiltak som blir midlertidige, sier Due-Andresen.

– På andre siden av krisen er vi nødt til å stramme inn igjen, så det bør være tiltak som kan avvikles når de ikke lenger trengs, slik at man ikke står i fare for å permanent øke pengebruken.

Selv om pilene peker opp for økonomien, så kan mangelen på en vaksine gi tilbakeslag. Flere bransjer vil slite fremover, selv om økonomien gradvis åpner opp, understreker Due-Andresen.

– Dette vil antakeligvis bli en veldig seig innhenting.

– Vi må ha to tanker i hodet

Vetle Wang Soleim (H), som sitter i finanskomiteen på Stortinget, sier at de må ha to tanker i hodet samtidig.

– Vi må sette næringslivet i stand til å få gode rammevilkår, sier han.

– Samtidig ser vi nå etter den krisen vi har lagt bak oss, at enkelte bransjer trenger hjelp til å få fart på økonomien igjen. Da kan staten være med på å bidra til å forsere prosjekter, slik at man får fart på Norge igjen, sier Soleim.

Fredric Bjørdal, som sitter i finanskomiteen for Arbeiderpartiet, sier at høy pengebruk er bare akseptabelt når det er midlertidig.

– Fremover vil det være behov for mer målrettede løsninger for bransjer som sliter og for alminnelige lønnsmottakere som trenger inntektssikring, eller en vei tilbake til jobb.

Status Norge

Sist oppdatert: 14.08.2020
383
Siste uke
8
Innlagt
261
Døde

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger