Kraftig nedjustering av kontantstøtte til næringslivet

Finansdepartementet varslet i mars at kontantstøtteordningen ville kunne koste staten 50 milliarder kroner fra mars til mai.

Nå nedjusterer Finansdepartementet anslaget, og sier at ordningen trolig vil gi utbetalinger til næringslivet på 10 til 20 milliarder kroner i den perioden.

Målet med ordningen er å hjelpe levedyktige bedrifter, og ikke bruke mest mulig penger, sier Kari Olrud Moen (H), som er statssekretær i Finansdepartementet:

– Nå ser det ut som om det blir mye mindre bruk enn det vi trodde, og det er jo bra på veldig mange måter.

Finansdepartementet ventet at inntil 100.000 bedrifter kunne komme til å søke om støtte da de la frem ordningen, men foreløpig er tallet bare en fjerdedel av dette.

– Worst case

Anslagene på inntil 50 milliarder ble laget i slutten av mars. Norge hadde da vært stengt siden 12. mars.

Olrud Moen beskriver tiden de jobbet med å få stablet ordningen på beina som det kanskje mest pessimistiske tidspunktet under hele koronakrisen.

– Det vi gjorde var å ta utgangspunkt i nasjonalregnskapstall, og vi gjorde en vurdering av hva vi trodde omsetningsnedgangen kunne bli, hvor mange bedrifter kunne det gjelde og hvor lang tid kunne dette vare, sier Olrud Moen, og fortsetter:

– Da tok vi på mange måter worst case av det, fordi vi mente det var grunnlag for det.

Situasjonen i norsk økonomi er en helt annen i dag enn i mars, sier sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum.

Mens 45 prosent av medlemsbedriften hadde et omsetningsfall på over 25 prosent da de spurte i slutten av april, var tallet 35 på sist undersøkelse fra juni.

– Det har blitt en betydelig reduksjon i andelen bedrifter som er kvalifisert for kompensasjonsordningen; fordi man har gjenåpnet samfunnet; fordi omsetningen har tatt seg opp.

– Noen unnlater å søke

Da smitteverntiltakene ble lettet på, tok aktiviteten seg opp raskere enn man hadde turt å håpe på. Og færre bedrifter ble så hardt rammet som Finansdepartementet fryktet, sier Olrud Moen.

I tillegg tror hun at innsynet i hvem som har fått støtte gjør at flere store konsern som har rett til, men ikke behov for pengene, ikke har søkt.

– Det mener jeg er en positiv effekt, fordi dette skal ikke være et tilskudd som man skal søke på bare fordi man har rett på det. Hele poenget var at man skulle bidra med nødhjelp i en fryktelig vanskelig tid. Så at noen unnlater å søke fordi de ser at de faktisk ikke trenger de pengene fra staten, det mener jeg bare er veldig positivt.

• Les også: Én av tre bedrifter med koronahjelp var i minus allerede før krisen

Flere bedrifter som hadde fått støtte, har trukket tilbake søknaden etter at det har blitt oppmerksomhet om det i media, trekker hun frem som eksempel.

Hun tviler på at de som virkelig trenger pengene ikke har søkt for å unngå oppmerksomhet i media.

– Det er ikke noe vanskelig å forsvare at du bruker denne ordningen, hvis alternativet ditt er at du må si opp folk eller gå konkurs, sier hun.

• Les også: Slik rammes norsk økonomi av korona

– En slags balanse

Selv om pilene peker oppover, sier Dørum at mange kommer til å slite lenge, og trekker blant annet frem sesongbedrifter som har mye av omsetningen i en begrenset periode.

– På sikt så beveger vi oss ut av den akutte situasjonen, og da vil også behovet for de mer generelle støtteordningene, livbøyene om man vil, gradvis vil bli mindre. Og så vil de bli behov for å se særskilt på de næringene som sliter.

Søknadsfristen for å søke om støtte for perioden fra mars til mai, er 30. juni. Fremover venter Finansdepartementet at flere større bedrifter blir å få penger gjennom ordningen, som så langt har gitt drøye 2,2 milliarder kroner til næringslivet.

Olrud sier det er for tidlig å si om ordningen har vært for lite raus.

– Vi ser at det har hjulpet mange, og så ser vi mange som ikke synes at det har hjulpet dem nok. Så det kan jo tyde på at man, har funnet en slags balanse. Men det er vanskelig å si foreløpig.