Regionalt nettverk: Kraftig fall i den økonomiske aktiviteten

Saken oppdateres

Koronautbruddet og omfattende smitteverntiltak har ført til et kraftig fall i den økonomiske aktiviteten, ifølge bedriftene som har deltatt i undersøkelsen Regionalt Nettverk.

«Oljeprisfallet kan ha bidratt til å forsterke nedgangen. Bedriftene har kuttet kraftig i investeringsplaner og venter betydelig lavere lønnsvekst enn de gjorde før pandemiutbruddet», skriver Norges Bank i en pressemelding.

Ifølge bedriftene har aktiviteten falt med en årlig rate på 5,3 prosent de siste tre månedene. Dette er langt under hva som ble rapport om under finanskrisen høsten 2008. Da falt aktiviteten med litt under 3 prosent.

Slik rammes norsk økonomi av korona

«I en del næringer har nedgangen vært så kraftig at den faller under måleskalaen for aktivitet som brukes i Regionalt nettverk. Det er derfor grunn til å tro at det reelle fallet i produksjonen er større», står det i pressemeldingen.

Aktiviteten har falt i alle næringer, men er størst innenfor tjenesteyting mot husholdningenem men har også falt mye i varehandelen og oljeleverandørnæringene.

Oljeindustrien bremser kraftig

Selv om rapporten viser en kraftig nedgang for norsk økonomi, så er det egentlig ikke noe nytt, sier Øystein Børsum, som er sjeføkonom i Swedbank.

– Samtidig så ser vi en del positive forventninger for norsk økonomi. Det har vært en kraftig brems i varehandelen og i tjenestene til urholdningene, der det er i ferd med å komme raskt tilbake. Det er helt i tråd med det vi ser i arbeidsmarkedet, der ledigheten faller raskt og bedriftene forventer at de vil være tilbake der de var før krisen en gang i løpet av høsten.

Han sier at myndighetenes smitteverntiltak og økonomiske pakker har vært en viktig årsak til at store deler av økonomien er raskt på vei tilbake.

For oljenæringen er en kraftig brems, hvor Børsum sier at de ikke tror næringen kanskje aldri kommer helt tilbake.

– Og da må tiltakene være fremtidsrettet og tenke på omstilling.

Les også: Sjeføkonomer tror nedturen i norsk økonomi blir mindre bratt enn forventet

«Må leve med svingninger i kronekursen»

Høy prisvekst og lav lønnsvekst gjør at nordmenn blir fattigere, sier Børsum, men sier at det viktigste er å få folk tilbake i arbeid.

– Vi må leve med at svingninger i kronekursen gir seg utslag i inflasjonen på kort sikt, og vi må leve med at bedriftene og arbeidsmarkedet må tilpasse seg den situasjonen vi har internasjonalt.

På sikt venter bedriftene endringer i hvordan vi jobber, med mer hjemmekontor og mindre reising.

– En del av disse tingene kommer til å være veldig positivt for folk og bedriftene, og øke produktiviteten og ikke minst bidra til noe mindre klimautslipp gjennom færre jobbreiser.

Fremover ventes det flere konkurser og bedrifter som slås sammen. Det trenger ikke å være negativt med tanke på effektivisering over tid, mener Børsum.

– Det er alltid en utfordring å gi støtte på bred basis, da det er mange som får støtten som egentlig ikke burde hatt den. Men det er selvfølgelig vanskelig å vite.

Temperaturmåler

Regionalt Nettverk er en temperaturmåler for norsk økonomi, som er sentral blant annet når Norges Bank skal sette renten.

Undersøkelsen gjennomføres fire ganger i året, og er basert på intervju med ledere for over 300 bedrifter. Bedriftene som intervjues skal speile norsk næringsliv, både geografisk og etter sektor.

Intervjuene er gjennomført fra 27. april til 15. mai.

Undersøkelsen viser at bedriftene ser for seg et uendret aktivitetsnivå, men høyere etterspørsel fra husholdningene og offentlig sektor.

Samtidig er det ventet lavere etterspørsel fra eksportmarkedene, oljesektoren og mindre utbygging av boliger og næringsbygg som vil bidra til å dempe veksten.

«Virusutbruddet har også medført nedjusterte investeringsplaner, redusert kapasitetsutnytting og lavere sysselsetting. Bedriftene planlegger å øke sysselsettingen utover sommeren», står det i rapporten.

Venter lønnsvekst på 1,8 prosent

Anslaget for årslønnsveksten er nedjustert fra 3,2 prosent i februar til 1,8 prosent i mai.

«En stor andel av bedriftene ser for seg nulloppgjør i år, der lønnsveksten kun vil bestå av overhenget fra i fjor. En del av bedriftene har dessuten bonusordninger som fører til negativ lønnsvekst i år», står det i rapporten.

Prisene har steget i varehandelen de siste månedne, hovedsakelig på grunn av kronesvekkelsen.

«En stor andel av bedriftene venter at kronesvekkelsen vil trekke opp prisene enda mer, og en overvekt planlegger høyere prisvekst fremover. Innen husholdningsrettet tjenesteyting har prisveksten avtatt den siste perioden. Samtidig er det en vesentlig andel av de husholdningsrettede tjenesteyterne som knapt har hatt omsetning siden mars, og prisene den siste tiden blir derfor vanskelig å sammenligne mot tidligere perioder».