Fengselsbetjent om kriminalomsorgen: – Bare oppbevaring

Da «Kristian» var i 20-årene drepte han en mann.

Han har fått sin straff og soner nå i Romerike fengsel. Gjennom syv år har han sett en klar utvikling.

– Du merker at forholdene i fengselet har blitt verre. Det går bare nedover.

Stadig oftere blir aktiviteter avlyst.

– De sier at det blir ikke trening i dag, det er avlyst for vi har ikke folk på jobb.

– Hva skjer da?

– Da sitter du enten på rommet ditt eller avdelingen din. Hvis de er for få så låser de deg inn på cella.

På Ullersmo slutter i snitt to til tre fengselsbetjenter hver måned, ifølge hovedtillitsvalgt Thomas Kahn. Samtidig sliter de med å rekrutere nye.

Dermed blir aktiviteter som «Kristian» hadde sett fram til droppet.

– Du blir bitter, sur og demotivert. Du blir veldig inneslutta.

Får ikke gi håp

Tillitsvalgt ved Romerike fengsel Thomas Kahn er enig med «Kristian». Han sier den menneskelige kontakten mellom innsatte og fengselsbetjentene er fraværende.

– Det vi klarer med den bemanningen i dag, det er bare oppbevaring.

Men kriminalomsorgen har i oppgave å rehabilitere de innsatte.

– Vi ønsker en trivelig, hyggelig nabo, ikke mennesker som er mer bitre når de kommer ut.

– Hva er det du ikke får gjort?

– Prata med dem, rehabilitert dem, gitt dem håp.

Det er nettopp det «Kristian» savner.

– De må starte fra første dag jeg kommer i fengsel, det hjelper ikke siste tiden. De må motivere deg, vise at det finnes masse muligheter.

Den lave bemanningen har ikke bare konsekvenser for de innsatte. Også de ansatte kjenner det på kroppen gjennom vold og trusler. Mange blir utslitt og slutter.

Da blir bemanningen enda lavere.

– Det er en vond spiral hele veien. Vi klarer ikke være til stede og innsatte blir overlatt til seg selv.

Vil ha endring

Statssekretær John-Erik Vika (Sp) er enig i at kriminalomsorgen ikke er bra nok.

– Det er ikke vanskelig å være enig i den virkelighetsbeskrivelsen.

Han peker blant annet på at mange innsatte har dårligere psykisk helse enn tidligere, og at dette krever større ressurser.

Regjeringen har tidligere bevilget flere hundre millioner til kriminalomsorgen, men Vika erkjenner at disse har blitt spist opp av prisøkning og inflasjon.

– Vi har foreslått 40 millioner kroner nå i revidert nasjonalbudsjett som skal gå til kriminalomsorgen generelt.

Likevel er han klar på at mer må til.

– Det er klart at vi må se på kriminalomsorgen. I disse dager er vi i ferd med å meisle ut en mal for en ny stortingsmelding for kriminalomsorgen. Den vil se for seg alle mulige scenarioer også for fremtidens kriminalomsorg.

Å utvide utdanningen av fengselsbetjenter til flere steder i landet er ett av tiltakene de ser på.

– Man tenker samme modell som politiet, men det kommer vi tilbake til i stortingsmeldingen.

Meldingen skal komme om ett år.

Frykter tilbakefall

For «Kristian» vil ikke det politiske arbeidet merkes før på lang tid. Nå tar han utdanning i fengselet og håper å få en jobb når han kommer ut. Det er likevel en stund til, og inntil videre må han forholde seg til virkeligheten i fengselet.

– Vi blir mer isolerte. Fengslene blir fullere.

Uten riktig oppfølging er han redd for å havne tilbake i gamle mønster.

– Risikoen er veldig høy hvis jeg slipper ut herfra uten mål og mening. Jeg kommer ut som den samme som kom inn. Du har ikke noe jobb, ikke noe å gå til. I tillegg kjenner du nå flere kriminelle.