NRK Meny
Normal

Mener alle kvinner bør få rett til kreftgentest

Per i dag får kun kvinner som har hatt mange tilfeller av kreft i familien mulighet til å ta en gentest for å finne ut om de selv er i faresonen for å utvikle bryst- eller eggstokkreftkreft.

Radiumhospitalet i Oslo

På laboratoriet til avdeling for kreftbehandling på Radiumhospitalet i Oslo tar hånd om prøver fra pasienter med bl.a. lungekreft og brystkreft (bildet). Arkivbilde.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

– En fjerdedel av de kvinnene som har brystkreft i slekta har en genfeil, og av disse som har genfeil, kommer rundt tre av fire til å få eggstokkskreft eller brystkreft i løpet av livet, sier Pål Møller, seniorforsker og leder av forskningsgruppa for arvelig kreft ved Oslo universitetssykehus.

Pål Møller

– Alle kvinner må ha tilgang til å genteste seg fordi det er ikke mulig ut fra familiehistorie å peke på hvem som har, og hvem som ikke har genfeil, mener lege Pål Møller.

Foto: Radiumhospitalet

Man regner med at rundt 10.000 norske kvinner har genfeilen som gir økt risiko for bryst- og eggstokkreft. Møller forteller at eggstokkreften har den mest alvorlige prognosen. Rundt 70 kvinner dør i Norge hvert år på grunn av denne genfeilen.

– Nesten alt dette kan forebygges, hvis man ønsker det. Det er et spørsmål om man ønsker å gi disse kvinnene rett til kunnskap, og dermed også rett til å leve, sier Møller.

Mener reglene er for gamle

I dag sier retningslinjene, som ble laget for 15 år siden, at kun de som har mange krefttilfeller i slekta skal få kunne ta gentesten.

– Dette er foreldede retningslinjer fordi mange av dem som har genfeilen ikke har opphopning av kreftsyke slektninger, sier Møller.

Forklaringen kan skyldes at det er små søskenflokker, eller at det er få kvinner. Menn kan føre genfeilen videre, men blir ikke syke selv.

– I hovedsak er de fleste genfeilbærere i Norge uten nære syke slektninger. Det betyr at det kun er en mindre gruppe, som tilfeldigvis har mange kvinner i slekta med dette sykdomsgenet, som får tilbudet om å genteste seg.

Mesteparten av risikoen kan fjernes med eggstokkene

Legen mener alle kvinner bør ha mulighet til å genteste seg.

– Hvis man er tilhenger av at kvinner skal ha tilgang til kunnskap om seg selv for å kunne ta et valg om egen framtid, så blir det konsekvensen. Da må alle ha tilgang til å genteste seg fordi det er ikke mulig ut fra familiehistorie å peke på hvem som har, og hvem som ikke har genfeil, sier Møller.

Dersom en kvinne får påvist at hun har genfeilen, sier legen at mesteparten av risikoen kan fjernes ved at man fjerner eggstokkene etter at kvinnen har fått barn.

– Hvis de vil ha full sikkerhet for å ikke bli syke, så må de også fjerne brystene, men det er et mye mer ømtålig tema, legger han til.

– Gi kvinnene rett til å velge å leve

Legen understreker at mammografi og MR ikke forebygger kreft, men kun er en metode for å oppdage kreft tidlig, og dermed også kunne starte kreftbehandlingen tidligere.

– Å oppdage kreften tidlig har vist seg å være riktig for mange andre krefttyper, men når det gjelder brystkreft, så er resultatene for overlevelse ikke på langt nær så gode som vi hadde håpet og trodd på for kort tid siden, sier Møller.

Han mener tilbudet om en gentest gir kvinnene en bedre sjanse til å overleve.

– Nesten alle som gentestes får beskjed om at de ikke har noe å frykte, men de som har denne genfeilen får en mulighet til å forebygge, slik at de ikke blir syke og dør, og jeg ser ingenting galt med å gi kvinner rett til å velge å leve.

Helsedirektoratet advarer mot falsk trygghet

Kjell Magne Tveit

Ifølge Kjell Magne Tveit i Helsedirektoratet kan gentesting av alle kvinner føre til både praktiske problemer og gi en falsk trygghet.

Foto: Rebecca Ravneberg / Helsedirektoratet

– Det er et veldig radikalt forslag, som jeg ikke har hørt før, sier strategidirektør for kreft i Helsedirektoratet, Kjell Magne Tveit til NRK.

Han tror forslaget vil skape diskusjon i fagmiljøet om det er riktig eller ikke å innføre et slikt screeningstilbud for alle kvinner.

– Det er et relativt lite antall kvinner som rammes av genfeilen. I tillegg er det bare rundt tre prosent av alle brystkrefttilfeller som assosieres med denne genfeilen, forklarer han.

Tveit ser fordelen med et slikt program for de rundt 10.000 kvinnene som lider av genfeilen, men også flere ulemper.

– Hovedulempen er at det vil kunne gi en falsk trygghet for kvinnene hvis man ikke finner genfeilen. Det er fordi at i de aller fleste tilfellene, kanskje i cirka 97 prosent, oppstår brystkreft uten denne genfeilen, sier Tveit.

– Kan påføre angst uten grunn

– Etter en slik gentest kan det være en fare for at kvinner ikke deltar i mammografiprogrammer og gjør selvundersøkelser av brystene, som er det vi anbefaler som det beste i dag.

Tveit peker også på de praktiske ulempene det ville være å innføre et screeningsprogram som krever betydelig kapasitet i form av laboratorier til å analysere gentestene, samtaler med genetikere og liknende.

– Jeg forstår jo at hvis kvinner er engstelige, så vil de gjøre hva de kan for å finne ut om de er disponert for å få kreft, men det er noen etiske betenkeligheter når det gjelder å undersøke friske personer, sier han.

– Det betenkelige er jo at man kan påføre personer angst og uro i forbindelse med gentestingen når det ikke er grunn til det.

Ifølge Tveit må forslaget vurderes i samme system som brukes ved vurdering av andre metoder som ønskes innført i helsetjenesten, med en kunnskapsoppsummering og vurdering av nytteverdi.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger