Hopp til innhold

– Klokt av Angelina Jolie å fjerne brystene

Kvinner som kan ha samme genfeil som Angelina Jolie bør teste seg.
– Oppdager de kreften selv har den trolig spredd seg allerede, advarer lege.

Angelina Jolie

Få kvinner i Norge har fjernet brystene som forebyggende tiltak mot brystkreft. (Til venstre skuespiller Angelina Jolie, til høyre illustrasjon av brystoperasjonsarr)

Foto: Scanpix/NRK

I dag ble det kjent at Angelina Jolie fjernet begge brystene, grunnet aggressiv kreftfare.

Det er bare mellom 0 og 5 prosent av alle kvinner med brystkreft som har den samme genfeilen som Angelina Jolie.

– Det var veldig smart av henne å fjerne begge brystene. Det er god medisin, og det redder liv, sier Per-Henrik Zahl, lege ved Folkehelseinstituttet (FHI) til NRK.no.

73 dør hvert år

Per-Henrik Zahl

Det er veldig viktig å identifisere kvinner med disse genfeilene, sier Per-Henrik Zahl.

Foto: FHI

– 10.000 norske kvinner har BRCA 1 eller BRCA 2. De fleste har BRCA 1, som er det styggeste genet, sier Pål Møller, seniorforsker ved Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet og leder i norsk gruppe for arvelig kreft til NRK.no.

70 prosent av kvinnene med en av genfeilene blir syke i løpet av livstiden, og 73 kvinner dør av dette hvert år.

– De dør hovedsakelig av BRCA 1, legger Møller til.

Begge variantene gjør deg disponibel for brystkreft og eggstokkreft, men det er to ulike brystkreftvarianter.

– De som har BRCA 2 og får brystkreft blir i dag ofte helbredet, men det er mange flere som dør av brystkreften de får med BRCA 1, forklarer han videre.

Brystkreft dekker for mange varianter

Zahl er opptatt av at for mange kreftvarianter kalles brystkreft.– Å kalle både den farlige arvelige varianten, og den varianten som oppdages på mammografi for brystkreft blir som å blande sammen influensa og hjerteinfarkt, sier han.

Den arvelige brystkreften er veldig alvorlig, med rundt 50 ganger høyere dødelighet enn de minst alvorlige typene av brystkreft, de som oppdages ved mammografi.

For ti år siden ble det vedtatt årlige MR-undersøkelser, og Norge har verdens største serie på om det nytter å påvise disse svulstene enda tidligere.

– Veldig mange hadde klokkertro på at dersom svulstene bare ble oppdaget tidlig nok, så kunne kvinnene helbredes. Men dessverre har effekten av tidlig MR ingen påvisbar virkning. Veldig mange mislikte dette da de ville at MR skulle virke, men dødeligheten har ikke gått ned, understreker Møller.

– Det eneste med dokumentert effekt

For mange kan det virke veldig drastisk å fjerne brystene, og eggstokkene, men det er faktisk det eneste som er vist å virke.

– Kreften kvinnene får med BRCA1 er en spesiell type brystkreft. Den oppfører seg annerledes og reagerer annerledes på medisineringen. Denne artikkelen viser at effekten av alle tiltak som kan gjøres, med tidlig MR og behandling ved sykdom, ikke virker bra nok.

– Vi har sjekket om alternativet til å fjerne brystene bedrer overlevelsen, men svaret er nei.

Det eneste tiltaket som faktisk virker er å fjerne eggstokkene når kvinnen er ferdig med å få barn, bruke hormonbehandling til forventet overgangsalder og fjerne brystene.

– Kvinnene som på fåvist BRCA 1 kan altså velge dette alternativet selv om det er veldig drastisk. Det er bare forebyggende kirurgi som har dokumentert effekt, påpeker Møller.

Nå oppdages svulstene mye tidligere enn før, men det er dessverre ingen bedring hva angår dødeligheten.

– Dette er dagens kunnskap, og da må de som har genfeil få lov å selv velge om de ønsker å fjerne brystene og eggstokkene når de har fått de barna hun ønsker, forklarer Møller.

Det Angelina Jolie har gjort gjøres i mindre grad i Norge.

70 prosent av kvinner med BRCA1 genfeil fjerner i dag eggstokkene etter overgangsalderen. Det er internasjonale tall, men gjelder også for Norge. Men det er vesentlig færre som har fjernet brystene, særlig i Norge.

Selv ansvarlig for kreftsjekk

Marit Røyneberg

I Norge får du veldig god oppfølging hvis du er i risikosonen, sier Marit Røyneberg.

Foto: Brystkreftforeningen

Zahl påpeker at kvinner med en liknende sykdomshistorie som Angelina Jolie selv har et ansvar for å sjekke egen helse.

– Det er veldig viktig å identifisere kvinner med disse genfeilene. Har du flere i familien som døde av brystkreft tidlig i ung alder, under 60 år, bør du teste deg, understreker han.

Din fastlege kan henvise deg til en slik gensjekk for å sjekke om du har genfeilen BRCA1 eller BRCA 2.

– Begge variantene er veldig farlig og finnes overalt i verden, opplyser han.

Brystkreftforeningen synes det er flott at det er åpenhet rundt dette, og at kjente personer forteller sin historie.

– Brystkreft er den kreftform som rammer flest kvinner, men den varianten Angelina Jolie kan være utsatt for er sjelden. Arvelig brystkreft rammer 5 til 10 prosent av de som får brystkreft, sier Marit Røyneberg, daglig leder i Brystkreftforeningen til NRK.no

Hun viser til at i Norge får du veldig god oppfølging hvis du er i risikosonen.

– Har du nær familie som mor eller bestemor som har brystkreft får du tilbud om å teste deg, legger hun til.

– Alle som har opplevd flere dødsfall av brystkreft eller eggstokkreft i ung alder i familien bør teste seg. Når du selv oppdager en slik type kreft har det nok allerede spredd seg, avslutter Zahl.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)