Trine Skei Grande og Guri Melby møttes for en prat i radioprogrammet To i campingstol. Blant spørsmålene var om Melby ønsker å bli den nye lederen for Venstre.
– Å være leder for et politisk parti er verken noen søndagsskole eller parademarsj, sier Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).
Hun mener mange tar det for gitt at mulige kandidater til et lederverv, har lyst på jobben. Selv er hun usikker på om det er noe hun vil.
– En ting er at du må være på hele døgnet. En annen ting er at du er forventet å tåle omtrent alt.
Melby har sett flere eksempler på at politikere opplever personangrep og hets. Kommentarene er ofte usaklige og går på utseende og personlighet. Noen ganger handler de bare om kjønn.
– Å være kvinnelig politiker oppfattes ofte som noe utenfor normalen. Ytringsrommet for en kvinne er mye mindre, enn for menn, sier Melby.
Gjennom sommeren skal hun tenke på om lederverv er en jobb for henne. En av grunnene til at hun er usikker, er usaklige og vonde kommentarer på nett.
– Jeg har merket at ekstreme meninger er mye mer til stede nå. Kvinnefiendtlige holdninger som før murret i bakgrunnen, har plutselig blitt helt greit. Dette har skjedd bare de siste årene, sier Trine Skei Grande.
Foto: Vidar Ruud / NTB/SCANPIXFrykter drittsekker på toppen
Leder i Venstre og tidligere kunnskaps- og integreringsminister, Trine Skei Grande, har opplevd hatefulle ytringer rettet mot henne.
– Den eneste mekanismen for å overleve er å ikke lese kommentarfeltene, sier hun.
Hun forstår at det er vanskelig å ta et lederverv, med tanke på alt du må tåle av vonde kommentarer.
Skei Grande er redd det er kun de mest hardhudete som vil stå igjen i politikken. De som tåler alt og ikke bryr seg om hva andre mener.
– Jeg håper at de rette folkene fortsatt vil ta på seg politiske verv, og at vi ikke bare får drittsekkene som ikke bryr seg om hva folk sier, sier Skei Grande.
Et ytringsproblem
Amnesty ser på netthets som det største ytringsfrihetsproblemet i Norge i dag. De har gjort en kartlegging som viser at hver tiende kvinne har blitt trakassert på nett.
Kartleggingen viser også at to av tre kvinnelige politikere har opplevd netthets.
Tale Hungnes og Amnesty har formulert 21 politiske tiltak mot netthets, som de håper regjeringen vil se på.
Foto: Frida Marie Grande– Vi ser på det som svært alvorlig at kvinner og andre viktige stemmer trues bort fra samfunnsdebatten, sier Tale Hungnes, politikk- og samfunnssjef i Amnesty International Norge.
Hetsen rettet mot kvinnelige politikere er ofte seksualisert, og kjønnsfokusert.
– Menn opplever også hets, men kvinner hetses fordi de er kvinner, sier Hungnes.
Gir seg i politikken på grunn av hets
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon i Norge (KS) har kartlagt omfanget av hets rettet mot politikere i Norge.
1700 lokalpolitikere har fortalt som sine opplevelser knyttet til hatefulle ytringer, trusler og hets.
Bjørn Arild Gram synes det er skremmende at så mange lokalpolitikere har opplevd å bli trakassert på nett.
Foto: Fredrik Hagen / NTB scan– 43 prosent av norske lokalpolitikere har opplevd hatefulle ytringer eller trusler. Halvparten av dem har vurdert å gi seg i lokalpolitikken, sier styreleder i KS, Bjørn Arild Gram.
15 prosent av dem som har opplevd hets, har gitt seg i politikken.
– Hvis folk vegrer seg for å stille til valg eller for å delta i den lokale politikken, utgjør det en alvorlig trussel mot demokratiet, sier Gram.
Etter sommerferien skal kunnskapsminister Guri Melby varsle valgkomiteen i Venstre om hun ønsker å stille til ledervalg, eller ikke.
