Frykter Snapchat og Tiktok bidrar til økt volds- og rusbruk blant unge

Tre av ti norske ungdommer har sett noen planlegge eller gjennomføre slåsskamper på sosiale medier, viser ny rapport. Sosiale medier-aktører som TikTok og Snapchat blir bedt om å ta mer ansvar.

Denne slåsskampen et sted i Viken ble i november 2019 avtalt på sosiale medier. Slagene hagler, mens en av guttene ligger nede. Video: Privat/politiet

Rapporten fra Medietilsynet slår blant annet fast at 31 prosent minst en gang skal ha sett noen planlegge eller utføre slåsskamper på sosiale medier. Aldersgruppen i rapporten er barn mellom 13 og 18 år.

– Dette kan bidra til å normalisere vold, og hvis noen er utsatt for voldshandlinger kan dette bli en ekstra belastning hvis bilder og film deles på sosiale medier, sier direktør i Medietilsynet, Mari Velsand.

Ifølge rapporten er også salg av alkohol og hasj/marihuana via sosiale medier økende det siste året, med henholdsvis 28 prosent og 23 prosent.

Det bekymrer Medietilsynet.

– Det er helt klart problematisk. Dette kan bidra til at flere unge begynner med rusmidler enn vi ellers ville sett, sier Velsand.

– Må ta ansvaret på alvor

Medietilsynet ber aktørene i sosiale medier-universet om å ta grep. De mener det er problematisk at ungdommer på enkelte medier for eksempel får tilgang til ulike ikoner inne i appen med rullede sigaretter fylt med cannabis.

Mari Velsand

Medietilsynet og direktør Mari Velsand ber sosiale medier-aktører ta ansvar.

– Aktører som Snapchat, TikTok og Instagram må ta ansvar ved å fjerne filtre for ulovlige rusmidler, og blokkere og kaste ut brukere som deler videoer om slåssing eller tilbyr alkohol eller narkotika på deres plattformer, sier direktør i Medietilsynet, Mari Velsand.

NRK har sendt en forespørsel til Snapchat, TikTok og Instagram om Medietilsynets utsagn. Kun Snapchat har valgt å svare. De hevder retningslinjene i deres tjeneste ikke tillater deling av ulovlig innhold.

– Hos Snapchat har vi alltid lagt vekt på å gjøre det mulig for unge mennesker å engasjere seg. Vi er dypt forpliktet til å ta vare på sikkerheten og våre retningslinjer forbyr ulovlig aktivitet. Vi oppfordrer alle som ser denne typen innhold til å rapportere det i appen, skriver en talsperson fra Snapchat til NRK.

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk har i en årrekke forsket på vold blant barn og ungdom. Hun forteller om store voldsbølger på 70 og 90-tallet, men at effekten er større nå i dag fordi sosiale medier gir ringvirkninger.

– Det er mye som spiller inn i hvordan du vil reagere på å se noen slåss på nettet. Har du hatt en god oppvekst, eller har god etisk forståelse, så er du nærmest vaksinert mot negativ påvirkning, sier voldsforsker Bjørnbekk.

Saker med barn ned i 9-årsalderen

NRK har tidligere omtalt de grove slåsskampene mellom barn i ungdomsskolealder som avtales på sosiale medier. I flere av eksemplene er grov vold fra ungdommer rettet mot ungdommer synlig, og mange av disse fremstår planlagte.

SLT-koordinator (Samordning av lokale rus og kriminalitetsforebyggende tiltak) i Indre Østfold kommune, Vegard Halvorsen. erkjenner problemene de har.

– Tallene Medietilsynet presenterer i dag er ikke sjokkerende, men deprimerende. Vi i kommunene jobber aktivt for å forebygge, men vi klarer ikke alltid å fange det opp tidlig nok, sier han.

Politiadvokat Yvonne Schilling i Øst politidistrikt har hatt flere saker i retten der unge gutter har utøvd grov vold, og mange av tilfellene stammer fra sosiale medier. I flere av tilfellene har barna vært langt under den kriminelle lavalderen, slik rapportens tall viser.

Politijurist Yvonne Schilling ved Fredrikstad politistasjon.

Politiadvokat Yvonne Schilling sier at hun i dag sitter på flere saker der barn langt under den kriminelle lavalder er involvert.

Foto: Christian Nicolai Bjørke/NRK

– Jeg tenker at dette er et ganske høyt tall, samtidig som vi vet at det er 13 års grense på sosiale medier. Det betyr at det er mørketall, sier Schilling om at 31 prosent har sett slåsskamper eller planlegging av slåsskamper minst en gang det siste året.

I enkelte saker politiet har fått inn har de involverte i slåsskampene vært helt nede i 9-årsalderen, men normalen er ungdomsskolealder.

– Sakene har de siste ukene veltet inn, særlig etter at samfunnet gradvis har gjenåpnet. Akkurat nå sitter vi og håndterer mange saker, sier politiadvokat Yvonne Schilling.

Voldsforsker: – Det er alvorlig

Problematikken med planlagte slåsskamper er aktuell flere steder i landet. Flere ferske videoer viser brutale handlinger. Ungdommer samler seg rundt de aktuelle som skal slåss, og når slagene hagler, heier de fleste rundt med å rope.

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk

Ragnhild Bjørnebekk er forsker ved Politihøgskolen og har i en årrekke forsket på vold blant barn og ungdom.

Foto: Ola Mjaaland / NRK

Dette er en vanlig måte å gjøre det på hevder Bjørnebekk. Hun er overrasket over tallene Medietilsynet presenterer.

– Det er et høyt tall, men vi vet ikke effekten av at så mange har sett noen planlegge eller slåss på sosiale medier. Kanskje de sier ifra til noen, eller at de fasineres av det?

Voldsforskeren sier at det ofte er de ungdommene som er spenningssøkere som blir blitt av basillen, og som velger å delta. Hun kaller de for ungdommer i risikosonen.

– Når denne volden blir registrert, er det viktig å sette i gang tiltak. Det har vært en økning av vold nå, og jeg har ikke sett statistikk som viser at det har gått ned. Det er alvorlig, sier Ragnhild Bjørnebekk.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger