– Man kan få angst av dette, å ha så lite penger. Så vær så snill, gjør noe med det!
May-Britt Blombergs oppfordring til politikerne er krystallklar:
Støtten til de fattigste må få et løft.
Siden 2017 har helseutfordringer hindret henne i å jobbe. I dag lever hun hovedsakelig på arbeidsavklaringspenger (AAP) fra Nav. Samtidig får hun bostøtte og strømstøtte.
Etter at faste utgifter er betalt har hun mellom 600 og 1000 kroner igjen å leve for, forteller hun. Det skal dekke mat og andre løpende utgifter.
– Det er tøft, uttrykker Blomberg.
Torsdag la regjeringen frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett.
I forslaget foreslår regjeringen en ekstraordinær prisjustering av stønader og sosialhjelp. Vanligvis justeres satsene kun ved årsskiftet.
– Men for å sikre at stønadene holder tritt med prisstigningen, foreslår regjeringen en ekstraordinær prisjustering nå, sa arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) i en pressemelding torsdag.
– Det betyr at nivåene på satsene vil øke, slo hun fast.
Pensjonistene blir prioritert
I regjeringens budsjettforslag er det få direktegrep som får betydning for hele befolkningen, men noen enkeltgrupper får mer å rutte med:
- Pensjonistene får rundt 8 prosent pensjonsvekst i år.
- De med pensjon under 370.000 kroner får skattelette.
- De med lave inntekter og høye boutgifter skal få 519 millioner kroner ekstra i bostøtte.
- Det fylkeskommunale tannhelsetilbudet endres slik at personer fra 21 til 24 år bare skal betale 25 prosent egenandel.
I tillegg prioriterer regjeringen bistand, flyktninger og kommunene.
Må ty til mor og far
Men en prisjustering av ytelsene er ikke nok til å berolige Blomberg.
– Jeg synes det er dårlig. De kunne ha oppjustert de mer. Vi sliter nok som det er nå.
Hver måned får Blomberg utbetalt omtrent 16.000 kroner i arbeidsavklaringspenger etter skatt, 1.900 kroner i bostøtte og 1.500 kroner i strømstøtte.
Det er ikke mye å leve av, forteller hun.
– Greier du deg?
– Knapt. Det er slitsomt, sier Blomberg, som forteller at hun ikke prioriterer å spise middag hver dag.
47-åringen må iblant ty til egne foreldre for å få det til å gå rundt.
– Det er litt slitsomt når man er oppi årene, og ikke egentlig har lyst til det.
Blir prioritet for SV å forhandle opp ytelsene
For regjeringens budsjettpartner SV blir det helt sentralt å forhandle opp ytelsene.
– Vi må få flere ut av fattigdom, og forhindre fattigdomsvekst i dyrtiden, og da må ytelsene videre opp, sier partiets finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski til NRK.
Hun er glad for at regjeringen prisjusterer ytelsene, men understreker at det bare skulle mangle.
– Hvor mye må ytelsene øke for at SV kan være fornøyd?
– Fra SV sin side så har det jo vært en målsetting å øke ytelsene i flere av budsjettforhandlingene som vi har hatt med regjeringen, og det har vi også fått til. Vi har en klar ambisjon om at vi skal lykkes med det også i år, sier Kaski.
Hun understreker at SV ikke vil gi noen ultimatumer før budsjettforhandlingene.
– Men jeg tror både Arbeiderpartiet og Senterpartiet er veldig klar over at de er nødt til å gi oss mer omfordelende politikk og mer på velferden for at vi skal kunne ha en budsjettavtale, slår Kaski fast.
Budsjettforhandlingene mellom Ap, Sp og SV starter 23. mai.