Slik kan en langvarig korona-krise endre Norge

Det er ingen som vet hvor lenge de kraftige tiltakene vil vare, om vi snakker uker eller måneder. NRK har snakket med økonomer og bedt dem forsøke å spå hva som kan skje.

– Vi er utvilsomt inne i en unntakstilstand. Jeg har aldri vært med på noe lignende. Vi har trykket på pauseknappen og jeg bare håper at hjulene begynner å gå snart, ellers kan det få alvorlige konsekvenser, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB, til NRK.

Økonomene NRK har snakket med gir innsikt i hva som kan skje, på kort og lang sikt, som følger av koronaviruset.

De presiserer at det er vanskelig å forutse.

– Hvis vi må stenge enda mer, blir det produsert mindre, og vi blir reelt sett fattigere. Slik sett hjelper det ikke å pøse inn penger, det blir ikke mer varer av den grunn. Men de pengene som brukes nå, skal gjøre økonomien i stand til å produsere og skape verdier, så snart vi har vunnet over viruset. Men det er ikke gratis, sier Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i SpareBank1 Markets.

• Les også: Handling eller trening? Slik forholder du deg i karantene

Stortinget ble i går enige om å sikre lønn for permitterte i 20 dager, lærlinger som mister jobben, og selvstendig næringsdrivende får lønn på dag 17. I tillegg kan flere med lav inntekt få dagpenger. Staten vil også ta en større del av regninga for bedriftenes utgifter for blant annet sykepenger.

– Svarte natta

Andreassen forklarer at konsekvensene allerede nå er at oljefondet blir tilsvarende mindre og at vi for hvert eneste år i evig tid må bruke mindre.

– Dersom utgiftene skulle komme opp i 100 milliarder kroner, og det kan de raskt, reduserer vi oljefondet med det samme beløpet, eller med én prosent av fondets verdi. Overføringen til statsbudsjettet hvert eneste år heretter vil bli 3 milliarder kroner mindre. Til evig tid, også for våre barn.

Akkurat nå er ikke situasjonen like dyster.

– Foreløpig har jeg et anslag på at 70 prosent av økonomien går videre. Jeg tror vi er 30 prosent ned. Matforsyning, strøm og finans går videre. Innenfor industri er det blandet, men de fleste virksomheter er i gang. Det samme gjelder også for bygg og anlegg, så vidt jeg kan forstå, sier Andreassen og fortsetter:

– For hotell og restaurant, fly og arrangementer er det svarte natta, som for treningssentre, fysioterapeuter, tannleger og flere andre, sier Andreassen.

Hans utregninger er at tapene til norske bedrifter nå er på omtrent 20 milliarder kroner i måneden totalt etter at staten dekker de permittertes lønnskostnader fullt ut, slik partene på Stortinget bestemte i dag.

De første ukene: Staten kan berge mye

For privatøkonomien er det en stor utfordring at nordmenn flest har høy gjeld.

– Når folk mister inntekten sin i et land som Norge, hvor vi har så høy privat gjeld, er det mange som kan slite. Akkurat nå er det bedriftene som merker det. Når folk blir permittert, får de 20 dager med full lønn. Om dette vedvarer vil inntektsreduksjonen til privatpersoner virkelig slå inn etter det, sier Sandmæl.

De første konkursene kan komme i transportsektoren. Norge og resten av verden står stille når folk frivillig eller påtvunget holder seg hjemme.

– Men også innenfor restaurant og hotell, hvor mange bedrifter har en anstrengt økonomi i utgangspunktet, er det ikke nødvendigvis nok å bli kvitt lønnskostnadene, som staten tar, sier Andreassen.

Han fortsetter:

– De vil ikke klare å betale strømregningene en gang, ikke forsikringer og ikke renter og ikke avdrag. Men veldig mange av dem vil kunne gå til banken og få ekstra kreditt for å dekke opp regningene som forfaller. De som er på kanten, og har minst å gå på, vil få problemer. Der gjelder det dessverre ganske mange enkeltbedrifter, selv om det samlet sett ikke får så stor betydning, sier Andreassen.

Han sier også at handelsnæringen nok vil gå i minus, siden de ikke får redusert kostnadene nok og kan brenne inne med varer. men den første tiden vil tiltakspakkene holde.

– Det er derfor vi har de pakkene som har kommet. Selv etter at staten har tatt over lønnskostnadene så er det mer igjen, som låneordningene og andre tiltak kan bidra til å dekke. Hvis det varer i flere måneder, vil det være svært utfordrende for mange bedrifter, men ikke ødeleggende, sier Andreassen.

Etter et par måneder: Konkurser

Dersom de ekstraordinære smittetiltakene skulle vare så lenge som et par måneder, vil vi etter hvert se både konkurser og større arbeidsledighet.

– Regjeringen setter inn tiltak fortløpende for å holde hjulene i gang. Markedet har fått et dobbeltsjokk. Etterspørselen etter varer har stupt på grunn av karantenene og bedriftene går ikke rundt. Om dette vedvarer over lang tid vil arbeidsledigheten gå opp, og det kan føre med seg store økonomiske konsekvenser, sier Sandmæl.

Andressen mener at vi vil se at bedrifter brenner inne med varer og at det kan få store konsekvenser for enda flere bransjer om noen måneder.

– Hvis krisen varer i tre måneder eller lenger vil en del varer bli ukurante, særlig i handelsnæringen, sier Andreassen.

Da er det ikke bare, hotell-, restaurant- og transportsektoren som lider.

– Du får ikke solgt gressklipper og t-skjorter i august. Bedriftene, sportsforretninger for eksempel, vil brenne inne med varer. Her vil det i praksis være umulig å drifte videre, sier Andreassen.

Et halvt år: Dårligere levestandard

Om verden står stille til langt over sommeren, mener Andreassen at det får følger for langt flere.

– Da er det veldig mange ting som endrer seg. All pengebruk vil bli endret. Da er kostnadene for samfunnet så store at du kommer i en nedsmeltings-spiral. Da blir det en reduksjon i levestandarden til folk og en del bedrifter vil gå over ende. Men med tiltakene vi får nå, vil vi klare det i noen måneder. Og slike epidemier pleier normalt ikke å vare så lenge – og flere har fått kontroll på koronaviruset allerede. Jeg tror mest på at også vi klarer det med de kraftfulle tiltakene vi nå iverksetter.

– Hva med boligmarkedet?

– Det er vanskelig å si, men hvis det varer og varer, så vil boligprisene falle dramatisk. Noe annet er utenkelig når inntektene går ned, sier Andreassen.

Infrastrukturen i fremtiden

Ifølge økonomen er det ingen ting som tilsier at det norske markedet ikke vil bli godt betjent med for eksempel flyselskaper i fremtiden.

– Det er normalt et stort og lønnsomt marked. Hvis selskapene i dag mot formodning ikke skulle la seg redde, vil vi ha et flytilbud i fremtiden. Infrastrukturen vil ikke falle sammen. Men nå tror jeg det er mer hensiktsmessig å redde de selskapene vi har i dag, enn at det skal komme nye eiere og nye navn, sier Andreassen.