Hopp til innhold

– Stort sett hver gang jeg er ute på byen må jeg tisse bak et hjørne

Morten Marius Skau (31) håper han snart skal kunne nyte utelivet i nabolaget uten begrensninger slik alle andre kan.

Trapper, brostein, høye trikker og utilgjengelige toaletter.

Dette møter Morten Marius Skau hver gang han beveger seg rundt med rullestol i gatene der han bor, på Grünerløkka i Oslo.

– Stort sett hver gang jeg er ute på byen må jeg tisse bak et hjørne, eller så må jeg bli båret inn på doen av venner. Sånn er det egentlig hver helg, sier 31-åringen.

Han er kjent under brukernavnet @mort1rulle på TikTok, der han har over hundre tusen følgere. Han bruker humor for å vise fram livet i rullestol.

Selv om 31-åringen takler hverdagen som lam greit, fortviler han over hvor vanskelig det er å få seg inn i butikker og på serveringssteder.

Morten Marius Skau lar ikke utilgjengelige barer stoppe han fra å dra ut med venner på fredagskvelden.

Morten Marius Skau lar ikke utilgjengelige barer stoppe han fra å dra ut med venner på fredagskvelden.

Foto: ISMAIL BURAK AKKAN / NRK

– Det er ofte bare snakk om en enkel rampe, så hadde jeg vært inne. Det kunne vært lagt inn en bedre innsats hos ganske mange, sier han.

Vil ha FN-konvensjon inn i norsk lov

Nå ønsker regjeringen å gjøre noe med dette. De vil ha FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) inn i det norske lovverket.

– Jeg er superglad for at CRPD skal inn i norsk lov, sier Skau.

Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) omtaler en innføring av konvensjonen som en viktig likestillingssak.

– Inkorporering vil gi et viktig signal om at Norge tar menneskerettighetene til personer med funksjonsnedsettelse på alvor, skriver Trettebergstuen i en e-post til NRK.

Anette Trettebergstuen (Ap)

Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen sier at det er viktig for regjeringen å være i front på likestilling for personer med funksjonsnedsettelse.

Foto: Arbeiderpartiet

Å inkorporere CRPD i norsk lovverk vil bety at konvensjonen gjelder i det norske samfunnet og kan brukes i norske domstoler.

– Er faktisk ganske lam

Regjeringen ønsker også å videreutvikle brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

Skau er fornøyd med tilbudet i Oslo kommune, men kjenner til flere rundt om i Norge som ikke får de timene med assistanse som de trenger.

– BPA er redningen for mange med funksjonshemning. Jeg bruker det for å få hjelp til å trene og vaske hjemme. Jeg ser frisk og rask ut, men jeg er faktisk ganske lam, ler Skau.

Morten Skau venter på trikken.
Foto: Ismail Burak Akkan / NRK

I 2019 ble det oppnevnt et utvalg som skulle gjennomgå og foreslå forbedringer i BPA-ordningen. Utvalget legger frem sin utredning den 15. desember.

– Vi har tro på at denne kan gi oss nyttige bidrag i arbeidet med å styrke og forbedre ordningen, sier Trettebergstuen.

Kultur- og likestillingsministeren kan ikke svare på når de skal sende inn lovforslaget til høring. Inkorporering av konvensjonen angår mange områder i samfunnet, og dermed også mange departementer.

– Vi må ha full oversikt over konsekvensene før vi sender et lovforslag på høring.

Regjeringen har spesielt pekt på behovet for å gjøre grunnskolebygg universelt utformet.

Morten Marius Skau i Oslo.

Morten Marius Skau er tydelig på at brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er redningen for mange med funksjonsnedsettelser.

Foto: Ismail Burak Akkan / NRK

Oslo kommune: Jobber med løpende oppgradering

Skau hadde ikke hatt noe imot om bydelen han oppholder seg mest i var mer tilgjengelig.

– Jeg bor jo her, så jeg vil gjerne inn flere steder. Det gjør ikke meg no, sier han.

Mann i rullestol får seg ikke opp trappen til spisestedet.

To trappetrinn opp til inngangsdøra gjør at Morten Marius Skau ikke får seg inn i lokalene til serveringsstedet.

Foto: Ismail Burak Akkan / NRK

I en e-post til NRK skriver byrådssekretær for miljø og samferdsel i Oslo kommune Stian Bjørnøy (MDG) at kommunen stiller strenge krav til universell utforming. Han ser ikke bort fra at det er behov for oppgraderinger flere steder i byen.

– Store deler av gatenettet i Oslo er bygget før gjeldende krav til utforming ble innført og vi jobber løpende med oppgradering i dialog med ulike brukergrupper, skriver Bjørnøy.

Alle nybygg som settes opp i byen må følge krav om universell utforming.

AKTUELT NÅ