Staten om fjorårets «superlønn»: – Vi må treffe bedre

I dag startet lønnsoppgjøret i staten. Det kom også nye tall for lønnsøkningen i fjor. Statsansatte fra Akademikerne og Unio hadde en lønnsvekst på 6 prosent. Medlemmene i LO og YS hadde hele 6,8 prosent. Det er langt høyere enn snittet for andre nordmenn.

Statens personaldirektør Gisle Norheim tar selvkritikk.

– Staten ønsker å være frontfaget i offentlig sektor. Da må vi også holde årslønnsveksten på et bedre nivå i forhold til frontfaget enn det vi klarte i fjor, sier han til NRK.

– Det er for mye?

– Vi anslo den såkalte glidningen for lavt i fjor. Så viste det seg at den ble høyere i fjor, av gode grunner. Men det er snakk om at vi må treffe bedre framover, sier han.

Glidning er den inntektsøkningen som skjer i tiden mellom to lønnsoppgjør, for eksempel gjennom personlige tillegg, provisjonstillegg, eller bonusordninger.

Krever lønnsvekst

Staten er arbeidsgiver i forhandlingene som starter i dag. På den andre siden sitter LO Stat, YS Stat, Akademikerne Stat og Unio Stat.

I år er det et hovedoppgjør, og dermed er hele tariffavtalen oppe til forhandling. Partene har frist til midnatt 30. april. Blir de ikke enige, må Riksmekleren inn. Arbeidstakerne krever reallønnsøkning i år:

– Unios krav er en solid reallønnsvekst. Vi er opptatt av at utdanning må lønne seg, også i staten, sier forhandlingsleder Guro Lind i Unio Stat.

Lønningene i Norge økte i snitt med 5,3 prosent i fjor. I frontfagsmodellen forventer de ulike gruppene at rammen stort sett holdes.

Forsvaret dro fra

Flere statlige etater har romslige ordninger. Det er brukt betydelige summer på å «beholde og rekruttere». Nylig kom det fram at Skatteetaten har brukt over 50 millioner kroner på å betale tillegg utenfor lokale forhandlinger.

Tallene setter også sitt preg på lønnsforhandlingene som starter i dag.

– Utfordringen er at vi har et press i form av at vi mister folk til privat sektor, sier Egil André Aas i LO Stat om den høye lønnsveksten i staten.

– Hvordan kan du forsvare 6,8?

– Vi er ikke akkurat lønnsvinnere, selv om vi ligger høyt i prosenten. Mye av disse tallene kommer med bakgrunn i en ekstraordinær innsats blant annet i Forsvaret, mer økning og trening ift. Ukraina, fortsetter Aas i LO.

Også Akademikernes forhandlingsleder Kari Tønnessen Nordli viser til at et stramt arbeidsmarked gjør at staten har måttet ta grep for å klare å holde på nødvendig kompetanse.

– Dette er et veldig isolert engangstilfelle, sier hun om fjorårets oppgjør.

– Dette er et lite museskritt i retning av at vi nærmer oss privat sektor. Men gapet mellom privat og statlig sektor er fortsatt utrolig stort. Det skiller flere hundretusen for våre medlemsgrupper.

Beregninger viser at Forsvaret sto for 0,5 prosentpoeng av lønnsøkningen.

To avtaler

Staten har to tariffavtaler, en for Akademikerne og Unio, en annen for andre ansatte. Organiserte i LO mener avtalen til Akademikerne og Unio gjør at tilleggene blir urettferdige.

Det er Karianne Tung (Ap) som er ansvarlig statsråd for forhandlingene. Det er vanlig at statsråden har en aktiv rolle underveis. Dessuten har regjeringen signalisert at den ønsker én avtale, ikke to, i staten.

– Det er en klar prioritering for staten å få én hovedavtale likt med alle. Vi har gitt et tilbud, sier Norheim i staten.

Men det blir ventelig harde tak om akkurat dette punktet i forhandlingene.

– Et absolutt krav er å beholde vår egen avtalemodell, hvor alle lønnsmidlene fordeles ut til lokale kollektive forhandlinger i virksomhetene, sier Kari Tønnessen Nordli, forhandlingsleder i Akademikerne stat.