En ny rapport som overleveres regjeringen i dag åpner for ny debatt om oljevirksomheten i nord og åpner for geografisk drakamp. Rapporten hevder områdene lengst nord og øst i barentshavet er mindre sårbare.
Aksjonister mot oljeboring i nord foran Stortinget i oktober i fjor. Rapporten som legges frem i dag, åpner for ny debatt om de sårbare - eller ikke sårbare områdene.
I dag legges rapporten som kan endre hele debatten om olje i nord frem. De faglige vurderingene av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja offentliggjøres når miljøvernminister Erik Solheim (SV) tar i mot rapporten.
Heretter vil slaget kunne stå vel så mye om Senja som om Lofoten. Rapporten vil kunne starte krangler om geografi, teknologi og om hvor sårbare områdene faktisk er. For den skiller mellom sårbarheten i de ulike områdene og åpner for geografisk kamp.
– Nå får poltikerne et bedre kunnskapsgrunnlag for å vurdere hva de vil med områdene, sier forskningsdirektør Ole Arvid Misund ved Havforskningsinstituttet.
Debatten som følger vil handle om geografi og sårbarhet. Heretter er det ikke lenger fire områder eller ingenting. I debatten står det om fire havområder. Alle er sårbare, men ikke nødvendigvis like utsatt. De to områdene utenfor Røst og Lofoten blir definert som mest sårbare.
– Det er områdene Nordland 6, Nordland 7 og delvis Troms 2 som er de mest sårbare områdene, hevder Misund.
De som har forfattet rapporten, analysert vurderinger og kjenner faget gir disse svarene:
– Det er de områdene nærmest kysten som er mest sårbare. Vi gir ikke klare svar for eller mot oljevirksomhet, sier de.
– Derfor vil debatten kunne ta en ny vending frem til sommeren når høringsfristen nærmer seg. For rapporten vil stille flere spørsmål enn den gir svar:
Hva viser egentlig risikovurderingene?
Kan oljebransjen få nøkkelen til havet utenfor Senja?
Kan man åpne de delene av områdene som ligger lengst til havs?
– Sårbarheten varierer innad i de fire områdene: Deler av de sårbare områdene er mindre sårbare. Hvorvidt et oljeutslipp i et område er farlig eller ikke, vil være avhengig av hvilket scenario man forutsetter. Vi har ikke tatt hensyn til alle scenarier i alle områdene, sier forskerne.
SV-leder Kristin Halvorsen og andre motsandere trenger ikke flere svar. De er mot uansett.
– Og det er fordi det finnes så mange gode grunner til ikke å åpne Lofoten og Vesterålen for olje og gassvirksomhet, Det er kunnskap vi allerede har, og vi kommer til å få mer kunnskap som trekker i samme retning, sier Kristin Halvorsen.
NRK vet at de som ønsker oljevirksomhet kan lese rapporten slik at man kan åpne for konsekvensutredning av ett eller to av de fire sårbare områdene. Og at man også kan åpne for mindre leteområder lengst til havs.
Det er slik man kjemper for politiske kompromiss. Og det er den kampen som starter nå.
