LO-sjefen: – Jeg tror det kommer til å bli et tøft oppgjør

– Jeg tror det kommer til å bli et tøft oppgjør. Både fordi folk har fått svekket kjøpekraften sin, men også fordi vi legger så tydelig vekt på lavtlønnstilleggg, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik til NRK.

– Det vet vi ikke klinger like godt i alle ører i NHO-familien, legger hun til

Tirsdag møttes LOs representantskap for å vedta sin politikk i forkant av årets lønnsoppgjør.

Ikke uventet blir økt kjøpekraft hovedkravet.

Dette skal sikres gjennom generelle tillegg og heving av overenskomstens lønnssatser.

– Fortsatt er det sånn at de som har lite har fått det tøffest gjennom året som har gått, sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik i Politisk kvarter i NRK tirsdag morgen.

Knallhard dragkamp om tall

For det har vært et magert 2022 for mange lønnstakere.

I fjor økte lønningene med 4,1 prosent, viser ferske tall fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU). Samtidig økte prisene med 5,8 prosent i 2022, ifølge SSB.

Dermed mistet folk flest kjøpekraft i fjor.

I år anslår TBU en prisvekst på 4,8 prosent. Dermed må lønnsoppgjøret bli større enn dette for at LO skal bli fornøyd.

Nå skal det sies at å anslå prisvekst er en usikker øvelse, og nye anslag kommer i mars. Men likevel: Norsk Industris toppsjef Stein Lier Hansen sa nylig til VG at streken går ved 4,5 prosent.

Da ligger det i sakens natur at noen må gi seg.

NHO mener prisstigningen ikke bestemmer

Direktør for arbeidsliv og tariff i NHO, Nina Melsom, avviser at prisstigningen alene skal være førende for årets oppgjør.

Hun viser til at et flertall av NHOs bedrifter nå venter nedgang i resultater, investeringer og ansettelser.

– Fremtidsutsiktene oppleves som dårlige for mange. Frontfagsmodellen forutsetter at det er bedriftenes lønnsevne som skal ligge til grunn for lønnsoppgjøret - ikke prisstigningen, skriver hun i en e-post.

Dermed er det duket for heftige dragkamper i vår.

– Uakseptabelt

Noe som også fyrer opp LO i forkant av oppgjøret, er at topplederne drar ifra resten. Med god margin.

Mens vanlige industriarbeidere i fjor fikk en lønnsøkning på rundt 3,5 prosent, økte lønna for administrerende direktører i privat sektor opp mot 21,3 prosent.

Det mener LO-lederen er helt uakseptabelt.

– Jeg synes det er provoserende for alle de som har opplevd at det er vanskelig å komme seg gjennom hverdagen. Det å sitte og se på at enkelte drar av sted med lønnstillegg på den størrelsen, det er umoralsk og provoserende, sier Følsvik.

– Kan det bli streik i år?

– Vi går aldri inn i en forhandling for å gå til streik. Men er vi nødt til å gå i streik, gjør vi det.

Til kritikken rundt lederlønninger, svarer Melsom i NHO at NHOs representantskap har vært opptatt av dette over tid.

– Representantskapet har understreket signaleffekten av at ledere og funksjonærer faktisk får en lønnsutvikling i tråd med bedriftenes øvrige ansatte.

Vil ha mer til kommunesektoren

Mandag fortalte NRK om helsefagarbeider Neda Karimi som har store forventninger til lønnsoppgjøret.

Årslønnen hennes er på 453.000 kroner, etter å ha fått et lønnstillegg tilsvarende industrien i 2022.

– Vi har større forventninger til rike Norge. De som jobber i helsesektoren har vært utsatt for mye, gjennom pandemien og nå gjennom prisøkningene. Vi har store forventninger til lønnsoppgjøret, sier hun.

Følsvik mener at ansatte i kommunesektoren har kommet dårligere ut av lønnsforhandlinger enn industriarbeiderne de siste årene.

– De har blitt hengende etter andre de siste tre årene. Derfor mener jeg de bør få mer enn frontfaget i år.

Lønnsoppgjøret i Norge bygger på den såkalte frontfagsmodellen.

Det innebærer at lønnen først forhandles for konkurranseutsatte industrier som leverer varer og tjenester først og fremst til utlandet. Dette oppgjøret blir førende for lønnsoppgjøret i resten av samfunnet.

– For oss og arbeidsfolk i Norge, er frontfagsmodellen et av de viktigste verktøyene vi har for at de i kommunal sektor skal få den samme lønnsveksten, sier LO-leder Følsvik.

Frontfagsoppgjøret i fjor endte på 3,7 prosent, mens prisene altså økte med nærmere 6 prosent.

Advarer Norges Bank

Følsvik sier at hun i utgangspunktet var fornøyd med lønnsforhandlingene i fjor.

– De kom til et ganske godt resultat i utgangspunktet i fjor, som ved normal prisøkning ville gitt kjøpekraftsforbedring.

Men høye priser det siste året har satt en stopper for denne forbedringen. Mat- og strømprisene har skutt i været, og krigen i Ukraina har fått konsekvenser for økonomien.

– Det har rett og slett gjort at prisene har skutt i været på en måte man ikke så for seg da man forhandlet i fjor, sier LO-lederen.

I tillegg har Norges Bank hevet renta flere ganger.

– Vi mener de har satt opp renta for fort og for mye. Norges Bank bør kjenne sin besøkelsestid og være varsomme med rentehevingene, så ikke vi får den type lønns- og prisspiraler.