Linn fikk tre ulike karakterer på samme eksamen

– Det føles litt som om de skyter dartpiler. Det føles veldig urettferdig.

Linn Eielsen leverte nylig eksamen i medievitenskap ved Universitetet i Oslo. Oppgaven handlet om hvordan den moderne offentligheten fungerer.

Selv om hun følte hun hadde levert en god besvarelse, fikk hun karakteren D, som betyr «en akseptabel prestasjon med vesentlige mangler».

– Det var jo litt sjokk for jeg hadde jo lest hele pensumet og følte at jeg hadde forstått ting. I alle fall til den grad det er forventet av en andreårsstudent på bachelornivå.

Hun ba om begrunnelse, var ikke enig i begrunnelsen og klagde.

De nye sensorene var enige med Linn og ga henne karakteren B, som er en «meget god prestasjon», ifølge beskrivelsen i karakterskalaen.

Linn ble glad for den nye karakteren, men når det er stort sprik mellom opprinnelig karakter og ny karakter, blir oppgaven vurdert på nytt. Denne gang endte karakteren på C, som da blir stående.

Delte erfaringer på TikTok

Linn Eielsen delte sin frustrasjon på TikTok og fikk mange tilbakemeldinger. Flere har sagt til henne at lignende ting har skjedd med dem eller med folk de kjenner.

Studentene må høres

Studentombudet ved Universitetet i Oslo, mener studentene i større grad burde høres i klageprosessen. Og at følelsen av å bli lyttet til er viktig:

– Man kunne oppnå at studentene satt igjen med opplevelsen av en mer rettferdig klageprosess, hvis de hadde fått lov til å fremme sitt syn på saken, sier Studentombud ved Universitetet i Oslo, Marianne Høva Rustberggard.

Linn sier hun hadde satt pris på å få sagt hva hun mente:

– Jeg skulle gjerne få snakket med et ekte menneske, fordi jeg visste ikke om jeg skulle bli glad eller trist hver gang noen skjedde i denne saken.

– Uholdbart lovverk

Viserektor for utdanning ved Universitetet i Oslo, Bjørn Stensaker forstår godt Linns frustrasjon over å få tre ulike karakterer på samme oppgave:

– Det tenker jeg er veldig uheldig. Heldigvis tror jeg det skjer ganske sjelden.

Han sier også at når vi har denne type saker, så har vi kanskje å gjøre med sensorbeskrivelser som har vært litt for generelle.

– Der kan vi absolutt forbedre oss, sier Stensaker.

Samtidig mener han ordningen med «blind sensur», som betyr at de som skal vurdere en klage på en karakter, ikke får vite hva den opprinnelige karakteren var eller hvorfor studenten klager, ikke er til studentens fordel:

– Lovverket når det gjelder klaging og omsensur, er faktisk helt uholdbart. I dag er det jo sånn at studentene blir jo ikke hørt. De får jo ikke lov å framføre sine synspunkter.

Automatisk begrunnelse

Norsk studentorganisasjon (NSO) mener «blind sensur» er en måte å sikre at studentenes faglige prestasjoner ligger til grunn, også når det klages på gitt karakter.

De mener samtidig at man kunne unngått en del slike saker hvis studentene hadde fått en mer utfyllende tilbakemelding for karakteren de får.

– Vi mener alle studenter skal få en begrunnelsen når de får karakter på eksamen, sier leder i NSO, Maika Marie Godal Dam.

– Hvorfor det?

– Fordi den begrunnelsen forteller mye om hva det er du har levert på og ikke, som nok også gjør at opplevelsen av å motta karakteren gir mer mening.

I dag får man vanligvis bare en bokstavkarakter og må be om en begrunnelse.

Viserektor Stensaker ved Universitetet i Oslo, sier det ville være svært ressurskrevende å gi begrunnelse på alle karakterer og at tilbakemeldinger heller bør gis fortløpende gjennom studiet.

Ny lov

Kunnskapsdepartementet vil ikke kommentere Linns sak eller ta stilling til forslaget fra NSO om automatisk begrunnelse. De vil heller ikke kommentere viserektorens utspill om at lovverket er uholdbart.

Departementet opplyser at de kommer med et forslag til ny universitets- og høyskolelov før sommeren. Og at reglene om eksamen og sensur er noe av det de gjennomgår der.

Linn sier hun liker å studere og lære nye ting, men at de ulike tilbakemeldingene gjør noe med motivasjonen.

– For det første så føler jeg at jeg ikke blir tatt helt seriøst. For det andre vet jeg ikke om jeg kan stole på de gode eller de dårlige tilbakemeldingene jeg får. Så det føles veldig usikkert.